Gå til innhold
Hundesonen.no

Operasjon og nyheter


Mirai

Recommended Posts

Ja, som sagt skulle vi da en tur til veterinæren for det vi trodde bare var å dra ut den pinnen som satt inne i beinet til Mona fra sist gang. Hun fikk bedøvelse og sovnet fredelig på gulvet, og de bar henne inn for å operere henne, vi kunne komme tilbake om en halvtime. Så mamma og jeg dro på nærmeste butikk og spiste, tenkte jo at dette var slettes ikke noe problem. Nå skulle ikke den ekle pinnen plage henne mer, så hun skulle bli kvitt haltingen sin også! Dette var ment som det siste dyrlegebesøket, en avsluttende tur på en vanskelig start på et førstegangs hundehold.

Sånn ble det ikke.

Vi kom tilbake, men fikk beskjed om å bare vente, siden de ikke var ferdige enda. Da vi hadde ventet en halvtime, var de ferdige, og vi fikk beskjed om at det hadde vært komplikasjoner. Nye røntgenbilder hadde blitt tatt, og de hadde funnet ut at det slett ikke var metallpinnen som var problemet, selv om det var det alle hadde regnet med. Hoftekulen på venstre siden er ikke inni skåla sånn den skal være. Det er derfor hunden min halter, og det kommer aldri til å bli bedre. Dyrlegene skal samle opp bildene fra forrige gang for å se om de kan se noe angående hoften, men uansett er det for sent å gjøre noe med det. Vi har fått beskjed om at hun helst ikke skal leke noe særlig. Ikke herje rundt. Helst ingen turer på asfalt og grus, bare i skog.

Det venstre benet er også mye kortere enn det andre. Vi vet ikke om veksten er hemmet i toppen eller bunnen av benet. Vi vet ikke om vi vil få problemer med henne fort, eller om det vil ta år. Og vi veit ikke hva slags problemer vi vil få.

Logisk nok vil hofta aldri bli bedre, kun verre. Og det eneste vi kan gjøre er å gi henne medikamenter for at hun ikke skal ha de vondt, betennelsesdempende osv.

Det kan hende vi må vurdere en hoftetransplantasjon i Oslo eller Bergen, men jeg vet ikke om jeg er villig til å gjøre det inngrepet på en hund. Det er jo russisk rullett.

Her er det ene røntgenbildet, vet ikke om det sier dere noe som helst jeg... Men det som er til høyre på bildet er det benet det er noe i veien med. Som dere sikkert ser er hofta helt feil.

skann.jpg

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oioioi.. det var jammen en nedtur, når dere forventet at dette var siste operasjonen...

Kjempe trist.. Har dere forsikring? Vil ikke den eventuelt dekke en transplantasjon?

dakar lille Mona..

Menkan hun ikke få et godt langt liv uten at dere gjør noe med det liksom? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har forsikring, som dekker inntil 10 000 i året tror jeg. Og den forrige operasjonen kostet nettopp det.. Det i dag kom bare på 1500,- . Men en transplantasjon koster og krever så sykt mye at jeg vet rett og slett ikke om jeg er villig til å legge den belastningen på hunden min. Det er sikkert lang rekonvalesenstid, og så var det det med at operasjonen skal også være vellykket..

Joda, akkurat nå er jeg selvfølgelig i sjokk og tror det verste, men alt kan skje. Hun kan leve hele livet, hun. Altså til hun blir gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

trist dette,men mona er en surviver vettu :D

toya var også groggy etter å ha røntga henne her om dagen... hu måtte også sove da de skulle røntge henne.. men uansett..

mona klarer seg vettu :D

får ta og dulte borti snuta hennes fra toya da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ånei.. dette var kjipe greier! Kjempetrasig å måtte plages med dette videre fremover. Blir til plage både for deg og hunden. Det værste er vel at en sånn livlig unghund, må plutselig bli begrenset. Nei jeg hadde blitt kjempesur for noe så urettferdig! :D Men jeg håper dere finner en komfortabel løsning på dette, at det vil gå best mulig bra for hunden. Om det så blir medisiner eller operasjoner. Så lenge hunden har det best mulig. Nei dette var uflaks Julie! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo prøve å forklare litt mer, glemte litt i stad for jeg var/er ganske ute av meg:

Den kula som skal ligge i skåla har sluttet å vokse/vokser for sakte til å holde følge med skåla. Så dersom Mona vokser mye mer vil denne skåla bli alt for stor til at kula holder seg på plass, og jeg risikerer å ha en hund som kan løpe beinet ut av ledd :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemeldinger .

Tviler på at folka i klassen hadde skjønt halvparten..

Jeg tror vi kanskje er litt mer "into" hundene våre.. Enn hun i klassen f.eks som har en boxer med sterk HD og omtrent ikke bryr seg om hunden i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemeldinger .

Tviler på at folka i klassen hadde skjønt halvparten..

Jeg tror vi kanskje er litt mer "into" hundene våre.. Enn hun i klassen f.eks som har en boxer med sterk HD og omtrent ikke bryr seg om hunden i det hele tatt.

sånt er så irriterende, synes det er bra vi bryr oss om hundene våre og andres for den saks skyld. dere gjør en flott jobb for mona. krysser fingrene for at det går bra i lengre tid framover :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...