Gå til innhold
Hundesonen.no

Operasjon og nyheter


Mirai

Recommended Posts

Ja, som sagt skulle vi da en tur til veterinæren for det vi trodde bare var å dra ut den pinnen som satt inne i beinet til Mona fra sist gang. Hun fikk bedøvelse og sovnet fredelig på gulvet, og de bar henne inn for å operere henne, vi kunne komme tilbake om en halvtime. Så mamma og jeg dro på nærmeste butikk og spiste, tenkte jo at dette var slettes ikke noe problem. Nå skulle ikke den ekle pinnen plage henne mer, så hun skulle bli kvitt haltingen sin også! Dette var ment som det siste dyrlegebesøket, en avsluttende tur på en vanskelig start på et førstegangs hundehold.

Sånn ble det ikke.

Vi kom tilbake, men fikk beskjed om å bare vente, siden de ikke var ferdige enda. Da vi hadde ventet en halvtime, var de ferdige, og vi fikk beskjed om at det hadde vært komplikasjoner. Nye røntgenbilder hadde blitt tatt, og de hadde funnet ut at det slett ikke var metallpinnen som var problemet, selv om det var det alle hadde regnet med. Hoftekulen på venstre siden er ikke inni skåla sånn den skal være. Det er derfor hunden min halter, og det kommer aldri til å bli bedre. Dyrlegene skal samle opp bildene fra forrige gang for å se om de kan se noe angående hoften, men uansett er det for sent å gjøre noe med det. Vi har fått beskjed om at hun helst ikke skal leke noe særlig. Ikke herje rundt. Helst ingen turer på asfalt og grus, bare i skog.

Det venstre benet er også mye kortere enn det andre. Vi vet ikke om veksten er hemmet i toppen eller bunnen av benet. Vi vet ikke om vi vil få problemer med henne fort, eller om det vil ta år. Og vi veit ikke hva slags problemer vi vil få.

Logisk nok vil hofta aldri bli bedre, kun verre. Og det eneste vi kan gjøre er å gi henne medikamenter for at hun ikke skal ha de vondt, betennelsesdempende osv.

Det kan hende vi må vurdere en hoftetransplantasjon i Oslo eller Bergen, men jeg vet ikke om jeg er villig til å gjøre det inngrepet på en hund. Det er jo russisk rullett.

Her er det ene røntgenbildet, vet ikke om det sier dere noe som helst jeg... Men det som er til høyre på bildet er det benet det er noe i veien med. Som dere sikkert ser er hofta helt feil.

skann.jpg

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oioioi.. det var jammen en nedtur, når dere forventet at dette var siste operasjonen...

Kjempe trist.. Har dere forsikring? Vil ikke den eventuelt dekke en transplantasjon?

dakar lille Mona..

Menkan hun ikke få et godt langt liv uten at dere gjør noe med det liksom? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har forsikring, som dekker inntil 10 000 i året tror jeg. Og den forrige operasjonen kostet nettopp det.. Det i dag kom bare på 1500,- . Men en transplantasjon koster og krever så sykt mye at jeg vet rett og slett ikke om jeg er villig til å legge den belastningen på hunden min. Det er sikkert lang rekonvalesenstid, og så var det det med at operasjonen skal også være vellykket..

Joda, akkurat nå er jeg selvfølgelig i sjokk og tror det verste, men alt kan skje. Hun kan leve hele livet, hun. Altså til hun blir gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

trist dette,men mona er en surviver vettu :D

toya var også groggy etter å ha røntga henne her om dagen... hu måtte også sove da de skulle røntge henne.. men uansett..

mona klarer seg vettu :D

får ta og dulte borti snuta hennes fra toya da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ånei.. dette var kjipe greier! Kjempetrasig å måtte plages med dette videre fremover. Blir til plage både for deg og hunden. Det værste er vel at en sånn livlig unghund, må plutselig bli begrenset. Nei jeg hadde blitt kjempesur for noe så urettferdig! :D Men jeg håper dere finner en komfortabel løsning på dette, at det vil gå best mulig bra for hunden. Om det så blir medisiner eller operasjoner. Så lenge hunden har det best mulig. Nei dette var uflaks Julie! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo prøve å forklare litt mer, glemte litt i stad for jeg var/er ganske ute av meg:

Den kula som skal ligge i skåla har sluttet å vokse/vokser for sakte til å holde følge med skåla. Så dersom Mona vokser mye mer vil denne skåla bli alt for stor til at kula holder seg på plass, og jeg risikerer å ha en hund som kan løpe beinet ut av ledd :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemeldinger .

Tviler på at folka i klassen hadde skjønt halvparten..

Jeg tror vi kanskje er litt mer "into" hundene våre.. Enn hun i klassen f.eks som har en boxer med sterk HD og omtrent ikke bryr seg om hunden i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemeldinger .

Tviler på at folka i klassen hadde skjønt halvparten..

Jeg tror vi kanskje er litt mer "into" hundene våre.. Enn hun i klassen f.eks som har en boxer med sterk HD og omtrent ikke bryr seg om hunden i det hele tatt.

sånt er så irriterende, synes det er bra vi bryr oss om hundene våre og andres for den saks skyld. dere gjør en flott jobb for mona. krysser fingrene for at det går bra i lengre tid framover :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...