Gå til innhold
Hundesonen.no

Operasjon og nyheter


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Ja, som sagt skulle vi da en tur til veterinæren for det vi trodde bare var å dra ut den pinnen som satt inne i beinet til Mona fra sist gang. Hun fikk bedøvelse og sovnet fredelig på gulvet, og de bar henne inn for å operere henne, vi kunne komme tilbake om en halvtime. Så mamma og jeg dro på nærmeste butikk og spiste, tenkte jo at dette var slettes ikke noe problem. Nå skulle ikke den ekle pinnen plage henne mer, så hun skulle bli kvitt haltingen sin også! Dette var ment som det siste dyrlegebesøket, en avsluttende tur på en vanskelig start på et førstegangs hundehold.

Sånn ble det ikke.

Vi kom tilbake, men fikk beskjed om å bare vente, siden de ikke var ferdige enda. Da vi hadde ventet en halvtime, var de ferdige, og vi fikk beskjed om at det hadde vært komplikasjoner. Nye røntgenbilder hadde blitt tatt, og de hadde funnet ut at det slett ikke var metallpinnen som var problemet, selv om det var det alle hadde regnet med. Hoftekulen på venstre siden er ikke inni skåla sånn den skal være. Det er derfor hunden min halter, og det kommer aldri til å bli bedre. Dyrlegene skal samle opp bildene fra forrige gang for å se om de kan se noe angående hoften, men uansett er det for sent å gjøre noe med det. Vi har fått beskjed om at hun helst ikke skal leke noe særlig. Ikke herje rundt. Helst ingen turer på asfalt og grus, bare i skog.

Det venstre benet er også mye kortere enn det andre. Vi vet ikke om veksten er hemmet i toppen eller bunnen av benet. Vi vet ikke om vi vil få problemer med henne fort, eller om det vil ta år. Og vi veit ikke hva slags problemer vi vil få.

Logisk nok vil hofta aldri bli bedre, kun verre. Og det eneste vi kan gjøre er å gi henne medikamenter for at hun ikke skal ha de vondt, betennelsesdempende osv.

Det kan hende vi må vurdere en hoftetransplantasjon i Oslo eller Bergen, men jeg vet ikke om jeg er villig til å gjøre det inngrepet på en hund. Det er jo russisk rullett.

Her er det ene røntgenbildet, vet ikke om det sier dere noe som helst jeg... Men det som er til høyre på bildet er det benet det er noe i veien med. Som dere sikkert ser er hofta helt feil.

skann.jpg

:lol:

Skrevet

Jeg ved slet ikke hvad jeg skal sige, men jeg er så ked af det på jeres vegne! Så mange mange tanker fra mig her! Hvor er det alt for grimt at finde ut af noget sånt, når I regnede med at I nu var det sidste operation. :lol:

Skrevet

Uff! Dette var forferdelig å lese! Dere har det ikke lett nå noen av dere. Finner ikke ord, men vit at jeg tenker på dere.

Skrevet

Er helt målløs.. :-o :lol:

Syns så synd på stakkars Mona.. *snufs*

Må være forferdelig for deg..

:lol::D:D

Finner ikke ord.. ;)

Skrevet

oioioi.. det var jammen en nedtur, når dere forventet at dette var siste operasjonen...

Kjempe trist.. Har dere forsikring? Vil ikke den eventuelt dekke en transplantasjon?

dakar lille Mona..

Menkan hun ikke få et godt langt liv uten at dere gjør noe med det liksom? :lol:

Skrevet

Vi har forsikring, som dekker inntil 10 000 i året tror jeg. Og den forrige operasjonen kostet nettopp det.. Det i dag kom bare på 1500,- . Men en transplantasjon koster og krever så sykt mye at jeg vet rett og slett ikke om jeg er villig til å legge den belastningen på hunden min. Det er sikkert lang rekonvalesenstid, og så var det det med at operasjonen skal også være vellykket..

Joda, akkurat nå er jeg selvfølgelig i sjokk og tror det verste, men alt kan skje. Hun kan leve hele livet, hun. Altså til hun blir gammel.

Skrevet

trist dette,men mona er en surviver vettu :D

toya var også groggy etter å ha røntga henne her om dagen... hu måtte også sove da de skulle røntge henne.. men uansett..

mona klarer seg vettu :D

får ta og dulte borti snuta hennes fra toya da ;)

Skrevet

Ånei.. dette var kjipe greier! Kjempetrasig å måtte plages med dette videre fremover. Blir til plage både for deg og hunden. Det værste er vel at en sånn livlig unghund, må plutselig bli begrenset. Nei jeg hadde blitt kjempesur for noe så urettferdig! :D Men jeg håper dere finner en komfortabel løsning på dette, at det vil gå best mulig bra for hunden. Om det så blir medisiner eller operasjoner. Så lenge hunden har det best mulig. Nei dette var uflaks Julie! :D

Skrevet

Åh, nei, så utrolig trist med Mona.. Det var frytkelig uheldig.. Må krysse fingrene for at hun kan leve et langt og smertefritt liv allikevel.. :D

Skrevet

Jeg kan jo prøve å forklare litt mer, glemte litt i stad for jeg var/er ganske ute av meg:

Den kula som skal ligge i skåla har sluttet å vokse/vokser for sakte til å holde følge med skåla. Så dersom Mona vokser mye mer vil denne skåla bli alt for stor til at kula holder seg på plass, og jeg risikerer å ha en hund som kan løpe beinet ut av ledd :D

Skrevet
Den kula som skal ligge i skåla har sluttet å vokse/vokser for sakte til å holde følge med skåla. Så dersom Mona vokser mye mer vil denne skåla bli alt for stor til at kula holder seg på plass, og jeg risikerer å ha en hund som kan løpe beinet ut av ledd :D

Ævv! :D

Skrevet

Takk for tilbakemeldinger .

Tviler på at folka i klassen hadde skjønt halvparten..

Jeg tror vi kanskje er litt mer "into" hundene våre.. Enn hun i klassen f.eks som har en boxer med sterk HD og omtrent ikke bryr seg om hunden i det hele tatt.

Skrevet
Takk for tilbakemeldinger .

Tviler på at folka i klassen hadde skjønt halvparten..

Jeg tror vi kanskje er litt mer "into" hundene våre.. Enn hun i klassen f.eks som har en boxer med sterk HD og omtrent ikke bryr seg om hunden i det hele tatt.

sånt er så irriterende, synes det er bra vi bryr oss om hundene våre og andres for den saks skyld. dere gjør en flott jobb for mona. krysser fingrene for at det går bra i lengre tid framover :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...