Gå til innhold
Hundesonen.no

Innbilt svangerskap?


Recommended Posts

Jeg vet ikke helt hvor denne tråden skal plasseres, så prøver å legge den her.

Nå har det seg sånn at Elwira akkurat har hatt løpetid. Mens jeg er på skolen er mamma hjemme med henne, og hun har en hundegård bak huset (det er kun ca 1. m høyt gjerde). Mamma passer godt på henne under løpetid, men måtte løpe inn for å ta en telefon i noen minutter. Når hun kom ut igjen var det selvfølgelig en hannhund på besøk (en stor engelsk setter). Mamma fikk straks Elwira inn, og tror ikke de kan ha vært ute alene i mer enn fem min. Jeg tror vel ikke at det har skjedd noen parring på denne korte tiden, ihvertfall ikke når jeg tenker at det er kresne Elwira det er snakk om. Hun har ikke vært veldig glad i denne hannen før (om mamma har klart å beskrive rett hann da..). Men er det mulig at en parring skjer på så kort tid?

Jeg hadde vel egentlig mer eller mindre slått meg til ro med tanken på at dette ikke kunne ha vært tilfelle. Men nå merker jeg stor forskjell på tispa. Hun er kjempe sulten hele tiden, har lagt på seg (kan ha noe med at jeg tror mamma mater mer i smug nå som hun er mye sulten) og oppførselen hennes har forandret seg. Hun er veldig kosete, og vil ha masse oppmerksomhet. Elwira er nå snart 4 år, og vi har aldri tidligere hatt noen problemer med innbilt svangerskap.

Er det noen som har noen tips til hva denne forandringen kan være? Jeg begynner å blitt smånervøs. Jeg snakket også med veterinær i går, og hun sa vi skulle komme tilbake om tre uker om vi fremdeles var usikre. Er ikke det litt seint å gi hund en eventuelt sprøyte om tre uker? Nå det er 1 1/2 uke siden hun var med denne hannhunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hunder trenger ikke å "henge sammen" for å ha gjennomgått en "vellykket" parring. Hunder kan bli befruktet selv om de ikke henger sammen etterpå. Dessuten er det veldig individuelt hvor lenge de henger fast når de først henger. Noen henger bare noen minutter mens andre henger fast 3 kvarter har jeg hørt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er mulig det er jeg som overdriver. Men jeg merka forndring før jeg fikk vite om det. Mamma informerte meg ikke før for noen dager siden når jeg påpekte det. Men håper du har rett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fullt mulig å ha en vellykket parring uten "heng".

Det skal være nærmest umulig å merke noe som helst (annet en muligens noe annerledes oppførsel) før tidligst 3 uker etter parring. Iallefall klarer ikke jeg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må iallefall ha gått tre uker fra paring før man kan diagnostisere drektighet. Fra dag 21 kan dette gjøres med enten ultralyd eller relaxintest.

Alizin heter det preparatet som vanligvis brukes til å indusere abort hos hund og dette kan gis inntil dag 45 etter paring. Så er ikke for sent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags tegn er det man kan se etter om tispen er drektig da?

Når begynner pupper og mage og vokse f.eks? Vanlig å få mer matlysst? Bli slappere? Mer kostete?

Oppførselsforandringer kan merkes fra noen dager til uker etter paring, med at tispa blir roligere og mer kosete. Men er veldig individsavhengig, noen skjønner omtrent ikke at de er drektige før fødselen skjer (litt satt på spissen). Forstørrelse av juret kan sees ved 2-3 uke og er spesielt markant på førstegangsdrektige tisper. Kan ha økt appetitt ganske raskt etter paring ( ofte noe nedsatt igjen rundt implantasjonstidspunktet), men markant vektøktning bør ikke komme før uke 4-5.Endring i kroppsform sees ca. 5 uker etter paring, buken får appelsin form. Først de siste dagene før valping faller livmoren helt ned mot den nedre bukveggen og buken får en tydelig pæreform.

Alt kan selvsagt variere fra hund til hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et av de tegnene jeg legger først merke til (eller prøver å se etter) er litt blank eller hvit utflod rundt uke 3 i svangerskapet. Det er også vanlig (selvom det slettes ikke er nødvendig) med kvalme rundt den samme perioden, samt uke 4-5.

Slik Staff nevner er økt størrelse og farge på pattene også et tidlig tegn. (De blir gjerne lyserosa og struttende. Legg merke til hvordan de ser ut nå)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...