Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighet KUN for gøy


Mirai

Recommended Posts

Jeg synes faktisk dere to TIDLIG var ute med å legge an en negativ tone, og dro debatten videre - og "overdrev". Så følger dere opp med å ta avstand fra at det er så ille...

Jepp, jeg var med på å hisse til "bråk" det er jeg enig i, men så innså jeg at jeg kanskje hisset litt vel mye, og roet meg ned og holdt meg mer til fakta (altså at det ikke er så ille). Det må vel være lov? Fjellvettreglene sier at det. Nr 8; Vend i tide, det er ingen skam å snu!

Jaja, sier jeg, voff voff, nå skal jeg prate videre med hundene mine!

Høres ut som en god ide Akela. Jeg gjorde det og fikk luftet hodet mitt litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 227
  • Created
  • Siste svar
Det er godt at ETT menneske tydeligvis forstår mitt poeng, at mennesker har behov for å snakke om andre mennesker og faktisk også GJØR det, og at det er et biologisk trekk ved oss - takk Huldra :P

Poenget er vel at man kan få utløp for akkurat det behovet et annet sted enn rundt en konkurransering.

Det er forsåvidt også riktig fornøyelig at for eksempel AnitaW i et nettforum bekrefter nettopp dette behovet for å omtale andre uten å ha særlig oversikt over totaldiskusjonen, og uten å kjenne dem som skriver, gjennom å sette på trykk ting som "godta at miljøene rundt ringene forsurnes av diverse premenstruelle bedrevitere" og "pms-bedreviterne" (veldig opphengt i hormonene forresten?). Men altså... det er jo akkurat samme fenomen :P:brr::P

Nettopp..*S* Så nå blir det stille fra meg en måneds tid igjen, hehe..

Men for å dra det bittelitt lenger så er det visse som fungerer som selvutnevnte bedrevitere, helt uten å være styrt av hormoner, og det er muligens disse vi snakker om i denne tråden..

Det er også artig å se at dersom man tenker det for seg selv fordi det er "konstruktivt", er det greit å ha meninger om andre... mens dersom man sier det til sin treningskamerat ved siden av, så "briljerer" man? Da jeg trente på det mest aktive, så diskuterte vi faktisk hverandres innsats - høyt - fordi det kom atskillig mer ut av det, enn å sitte og synse alene. Så det å få sidemannens synspunkt kan være mer konstruktivt enn bare egne meninger (og for å gjenta det til det kjedsommelige, i en PRIVAT samtale i NORMALT LAVT samtalemodus, som riktignok kanskje er mulig å høre for de langørede, som tydeligvis også liker å glede andre ved å overbringe det mulig negative de måtte høre til sine startende treningskamerater - jeg tror det er like ødeleggende forøvrig)

Nå snakker vi jo ikke om den avtalte kritikken kjente i mellom?

Takk til diskusjonens eneste mann, som muligens ikke er premenstruell, for å ha forstått noe av det som endel av oss ondingene har prøvd å få frem :rolleyes:

Menn har sine hormoner og hanskes med, men det er nok ikke så ofte de får utslag i behovet for å SNAKKE, eller å snakke OM noen.. (Ups, der sa jeg visst noe om en hel gruppe jeg ikke aaaaner noenting om).. :P

Trådstarter skrev: "Nervene mine går mest på det med at jeg tenker folk står og kommenterer og ler (som de gjorde sist)". Samtidig skriver Bastian om SIN opplevelse at det verste var hvor alvorlig alt ble tatt - inklusive av dommeren; altså at det ble helt tyst da? Så hva er riktig? Jepp, svaret er at det avhenger av akkurat DEN personen som er der inne...

Javisst, og kanskje ett par utenfor ringen? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg tror er problemet i denne debatten, er at "visse" folk skriver at visse folk er bedrevitere eller besserwissere og at visse folk sier sånn og sånn og gjør ditt og datt. Det gjør at andre "visse" folk, som meg eller kanskje Tuppetroll, føler at det er oss det er snakk om, når det kanskje egentlig er snakk om noen andre som "visse" folk har møtt/opplevd på diverse stevner. Når da også "visse" folk siterer fritt av "visse" andre, så er det lett at "visse andre" opplever at disse andre visse folka er de samme som "visse andre" betegner som "visse". Det kjennes kanskje ut som om "visse" folk tilegner meg meninger jeg ikke har rett og slett, men selvsagt helt subtilt, siden "visse andre" kun sier at visse folk gjør sånn og sånn, mener ditt og datt, og sier det og det rundt ringen.

Men det kan jo hende jeg tar feil, selvsagt.

For å si det litt enklere kanskje; hvis man skal snakke på generelt grunnlag, så er det enklere å henge med i svingene om folk ikke siterer andre for så å skrive generelt om ting de tror/mener/har opplevd. Hvis folk skal rette kritikk/diskusjonen videre mot andre og debattere det, er det enklere om de siterer rette vedkommende. På den måten er det enklere å forstå om eller hva som blir forstått og ikke forstått, og hvordan ting oppfattes. Det er lett å føle seg truffet når man føler at man står på hver sin side i en sak (i denne saken står for eksempel jeg og Tuppetroll ++ på "lov å kommentere-siden" og andre, som for eksempel 2ne og AnitaW++ står på "ikke lov å kommentere andre negativt-siden" eller noe i den dur), spesielt er det lett å føle seg truffet når motparten skriver "visse folk fungerer sånn og sånn". Da tror man kanskje lett at det er den andre parten det er henvist til, når det egentlig kanskje er noen helt andre..? *oppgitt*

For til syvende og sist, så virker det ikke som om vi er så utrolig uenige, men at vi kanskje har hatt noen definisjonsproblemer som vi nå har ordnet opp i, og kanskje har vi også villet diskutere litt mer og gjort vårt til at diskusjonen har fortsatt. For som jeg føler vi har blitt enige om, så var vi jo enige om at kommentarer i vanlig toneleie var greit, og vi er også enige i at hånfliring og tilrop ikke er så greit. Vi er vel også enige om at vi vil ha et godt miljø i/utenfor ringen (selv vi som ikke har startet enda), og at positive kommentarer er kjærkomne.

Kanskje er det noen som enda misforstår, eller kanskje er det noen som faktisk er uenige. Men da må det gå an å skrive at man er uenig med vedkommende, og gjøre det litt lettere for oss andre uvitende og utenforstående (fra tankene til den som skriver altså) folk, og unngå å skrive "visse folk".. Please? :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...