Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighet KUN for gøy


Mirai

Recommended Posts

Skrevet
Jeg synes faktisk dere to TIDLIG var ute med å legge an en negativ tone, og dro debatten videre - og "overdrev". Så følger dere opp med å ta avstand fra at det er så ille...

Jepp, jeg var med på å hisse til "bråk" det er jeg enig i, men så innså jeg at jeg kanskje hisset litt vel mye, og roet meg ned og holdt meg mer til fakta (altså at det ikke er så ille). Det må vel være lov? Fjellvettreglene sier at det. Nr 8; Vend i tide, det er ingen skam å snu!

Jaja, sier jeg, voff voff, nå skal jeg prate videre med hundene mine!

Høres ut som en god ide Akela. Jeg gjorde det og fikk luftet hodet mitt litt.

  • Svar 227
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Det er godt at ETT menneske tydeligvis forstår mitt poeng, at mennesker har behov for å snakke om andre mennesker og faktisk også GJØR det, og at det er et biologisk trekk ved oss - takk Huldra :P

Poenget er vel at man kan få utløp for akkurat det behovet et annet sted enn rundt en konkurransering.

Det er forsåvidt også riktig fornøyelig at for eksempel AnitaW i et nettforum bekrefter nettopp dette behovet for å omtale andre uten å ha særlig oversikt over totaldiskusjonen, og uten å kjenne dem som skriver, gjennom å sette på trykk ting som "godta at miljøene rundt ringene forsurnes av diverse premenstruelle bedrevitere" og "pms-bedreviterne" (veldig opphengt i hormonene forresten?). Men altså... det er jo akkurat samme fenomen :P:brr::P

Nettopp..*S* Så nå blir det stille fra meg en måneds tid igjen, hehe..

Men for å dra det bittelitt lenger så er det visse som fungerer som selvutnevnte bedrevitere, helt uten å være styrt av hormoner, og det er muligens disse vi snakker om i denne tråden..

Det er også artig å se at dersom man tenker det for seg selv fordi det er "konstruktivt", er det greit å ha meninger om andre... mens dersom man sier det til sin treningskamerat ved siden av, så "briljerer" man? Da jeg trente på det mest aktive, så diskuterte vi faktisk hverandres innsats - høyt - fordi det kom atskillig mer ut av det, enn å sitte og synse alene. Så det å få sidemannens synspunkt kan være mer konstruktivt enn bare egne meninger (og for å gjenta det til det kjedsommelige, i en PRIVAT samtale i NORMALT LAVT samtalemodus, som riktignok kanskje er mulig å høre for de langørede, som tydeligvis også liker å glede andre ved å overbringe det mulig negative de måtte høre til sine startende treningskamerater - jeg tror det er like ødeleggende forøvrig)

Nå snakker vi jo ikke om den avtalte kritikken kjente i mellom?

Takk til diskusjonens eneste mann, som muligens ikke er premenstruell, for å ha forstått noe av det som endel av oss ondingene har prøvd å få frem :rolleyes:

Menn har sine hormoner og hanskes med, men det er nok ikke så ofte de får utslag i behovet for å SNAKKE, eller å snakke OM noen.. (Ups, der sa jeg visst noe om en hel gruppe jeg ikke aaaaner noenting om).. :P

Trådstarter skrev: "Nervene mine går mest på det med at jeg tenker folk står og kommenterer og ler (som de gjorde sist)". Samtidig skriver Bastian om SIN opplevelse at det verste var hvor alvorlig alt ble tatt - inklusive av dommeren; altså at det ble helt tyst da? Så hva er riktig? Jepp, svaret er at det avhenger av akkurat DEN personen som er der inne...

Javisst, og kanskje ett par utenfor ringen? :rolleyes:

Skrevet

Det jeg tror er problemet i denne debatten, er at "visse" folk skriver at visse folk er bedrevitere eller besserwissere og at visse folk sier sånn og sånn og gjør ditt og datt. Det gjør at andre "visse" folk, som meg eller kanskje Tuppetroll, føler at det er oss det er snakk om, når det kanskje egentlig er snakk om noen andre som "visse" folk har møtt/opplevd på diverse stevner. Når da også "visse" folk siterer fritt av "visse" andre, så er det lett at "visse andre" opplever at disse andre visse folka er de samme som "visse andre" betegner som "visse". Det kjennes kanskje ut som om "visse" folk tilegner meg meninger jeg ikke har rett og slett, men selvsagt helt subtilt, siden "visse andre" kun sier at visse folk gjør sånn og sånn, mener ditt og datt, og sier det og det rundt ringen.

Men det kan jo hende jeg tar feil, selvsagt.

For å si det litt enklere kanskje; hvis man skal snakke på generelt grunnlag, så er det enklere å henge med i svingene om folk ikke siterer andre for så å skrive generelt om ting de tror/mener/har opplevd. Hvis folk skal rette kritikk/diskusjonen videre mot andre og debattere det, er det enklere om de siterer rette vedkommende. På den måten er det enklere å forstå om eller hva som blir forstått og ikke forstått, og hvordan ting oppfattes. Det er lett å føle seg truffet når man føler at man står på hver sin side i en sak (i denne saken står for eksempel jeg og Tuppetroll ++ på "lov å kommentere-siden" og andre, som for eksempel 2ne og AnitaW++ står på "ikke lov å kommentere andre negativt-siden" eller noe i den dur), spesielt er det lett å føle seg truffet når motparten skriver "visse folk fungerer sånn og sånn". Da tror man kanskje lett at det er den andre parten det er henvist til, når det egentlig kanskje er noen helt andre..? *oppgitt*

For til syvende og sist, så virker det ikke som om vi er så utrolig uenige, men at vi kanskje har hatt noen definisjonsproblemer som vi nå har ordnet opp i, og kanskje har vi også villet diskutere litt mer og gjort vårt til at diskusjonen har fortsatt. For som jeg føler vi har blitt enige om, så var vi jo enige om at kommentarer i vanlig toneleie var greit, og vi er også enige i at hånfliring og tilrop ikke er så greit. Vi er vel også enige om at vi vil ha et godt miljø i/utenfor ringen (selv vi som ikke har startet enda), og at positive kommentarer er kjærkomne.

Kanskje er det noen som enda misforstår, eller kanskje er det noen som faktisk er uenige. Men da må det gå an å skrive at man er uenig med vedkommende, og gjøre det litt lettere for oss andre uvitende og utenforstående (fra tankene til den som skriver altså) folk, og unngå å skrive "visse folk".. Please? :brr:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...