Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighet KUN for gøy


Mirai

Recommended Posts

Skrevet
Jeg synes faktisk dere to TIDLIG var ute med å legge an en negativ tone, og dro debatten videre - og "overdrev". Så følger dere opp med å ta avstand fra at det er så ille...

Jepp, jeg var med på å hisse til "bråk" det er jeg enig i, men så innså jeg at jeg kanskje hisset litt vel mye, og roet meg ned og holdt meg mer til fakta (altså at det ikke er så ille). Det må vel være lov? Fjellvettreglene sier at det. Nr 8; Vend i tide, det er ingen skam å snu!

Jaja, sier jeg, voff voff, nå skal jeg prate videre med hundene mine!

Høres ut som en god ide Akela. Jeg gjorde det og fikk luftet hodet mitt litt.

  • Svar 227
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Det er godt at ETT menneske tydeligvis forstår mitt poeng, at mennesker har behov for å snakke om andre mennesker og faktisk også GJØR det, og at det er et biologisk trekk ved oss - takk Huldra :P

Poenget er vel at man kan få utløp for akkurat det behovet et annet sted enn rundt en konkurransering.

Det er forsåvidt også riktig fornøyelig at for eksempel AnitaW i et nettforum bekrefter nettopp dette behovet for å omtale andre uten å ha særlig oversikt over totaldiskusjonen, og uten å kjenne dem som skriver, gjennom å sette på trykk ting som "godta at miljøene rundt ringene forsurnes av diverse premenstruelle bedrevitere" og "pms-bedreviterne" (veldig opphengt i hormonene forresten?). Men altså... det er jo akkurat samme fenomen :P:brr::P

Nettopp..*S* Så nå blir det stille fra meg en måneds tid igjen, hehe..

Men for å dra det bittelitt lenger så er det visse som fungerer som selvutnevnte bedrevitere, helt uten å være styrt av hormoner, og det er muligens disse vi snakker om i denne tråden..

Det er også artig å se at dersom man tenker det for seg selv fordi det er "konstruktivt", er det greit å ha meninger om andre... mens dersom man sier det til sin treningskamerat ved siden av, så "briljerer" man? Da jeg trente på det mest aktive, så diskuterte vi faktisk hverandres innsats - høyt - fordi det kom atskillig mer ut av det, enn å sitte og synse alene. Så det å få sidemannens synspunkt kan være mer konstruktivt enn bare egne meninger (og for å gjenta det til det kjedsommelige, i en PRIVAT samtale i NORMALT LAVT samtalemodus, som riktignok kanskje er mulig å høre for de langørede, som tydeligvis også liker å glede andre ved å overbringe det mulig negative de måtte høre til sine startende treningskamerater - jeg tror det er like ødeleggende forøvrig)

Nå snakker vi jo ikke om den avtalte kritikken kjente i mellom?

Takk til diskusjonens eneste mann, som muligens ikke er premenstruell, for å ha forstått noe av det som endel av oss ondingene har prøvd å få frem :rolleyes:

Menn har sine hormoner og hanskes med, men det er nok ikke så ofte de får utslag i behovet for å SNAKKE, eller å snakke OM noen.. (Ups, der sa jeg visst noe om en hel gruppe jeg ikke aaaaner noenting om).. :P

Trådstarter skrev: "Nervene mine går mest på det med at jeg tenker folk står og kommenterer og ler (som de gjorde sist)". Samtidig skriver Bastian om SIN opplevelse at det verste var hvor alvorlig alt ble tatt - inklusive av dommeren; altså at det ble helt tyst da? Så hva er riktig? Jepp, svaret er at det avhenger av akkurat DEN personen som er der inne...

Javisst, og kanskje ett par utenfor ringen? :rolleyes:

Skrevet

Det jeg tror er problemet i denne debatten, er at "visse" folk skriver at visse folk er bedrevitere eller besserwissere og at visse folk sier sånn og sånn og gjør ditt og datt. Det gjør at andre "visse" folk, som meg eller kanskje Tuppetroll, føler at det er oss det er snakk om, når det kanskje egentlig er snakk om noen andre som "visse" folk har møtt/opplevd på diverse stevner. Når da også "visse" folk siterer fritt av "visse" andre, så er det lett at "visse andre" opplever at disse andre visse folka er de samme som "visse andre" betegner som "visse". Det kjennes kanskje ut som om "visse" folk tilegner meg meninger jeg ikke har rett og slett, men selvsagt helt subtilt, siden "visse andre" kun sier at visse folk gjør sånn og sånn, mener ditt og datt, og sier det og det rundt ringen.

Men det kan jo hende jeg tar feil, selvsagt.

For å si det litt enklere kanskje; hvis man skal snakke på generelt grunnlag, så er det enklere å henge med i svingene om folk ikke siterer andre for så å skrive generelt om ting de tror/mener/har opplevd. Hvis folk skal rette kritikk/diskusjonen videre mot andre og debattere det, er det enklere om de siterer rette vedkommende. På den måten er det enklere å forstå om eller hva som blir forstått og ikke forstått, og hvordan ting oppfattes. Det er lett å føle seg truffet når man føler at man står på hver sin side i en sak (i denne saken står for eksempel jeg og Tuppetroll ++ på "lov å kommentere-siden" og andre, som for eksempel 2ne og AnitaW++ står på "ikke lov å kommentere andre negativt-siden" eller noe i den dur), spesielt er det lett å føle seg truffet når motparten skriver "visse folk fungerer sånn og sånn". Da tror man kanskje lett at det er den andre parten det er henvist til, når det egentlig kanskje er noen helt andre..? *oppgitt*

For til syvende og sist, så virker det ikke som om vi er så utrolig uenige, men at vi kanskje har hatt noen definisjonsproblemer som vi nå har ordnet opp i, og kanskje har vi også villet diskutere litt mer og gjort vårt til at diskusjonen har fortsatt. For som jeg føler vi har blitt enige om, så var vi jo enige om at kommentarer i vanlig toneleie var greit, og vi er også enige i at hånfliring og tilrop ikke er så greit. Vi er vel også enige om at vi vil ha et godt miljø i/utenfor ringen (selv vi som ikke har startet enda), og at positive kommentarer er kjærkomne.

Kanskje er det noen som enda misforstår, eller kanskje er det noen som faktisk er uenige. Men da må det gå an å skrive at man er uenig med vedkommende, og gjøre det litt lettere for oss andre uvitende og utenforstående (fra tankene til den som skriver altså) folk, og unngå å skrive "visse folk".. Please? :brr:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...