Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål om aussien!


Zoey

Recommended Posts

Jeg funderer på noen ting med assuien, noen av de er sikkert ganske teite, men men..

Er det noen som har haler, og andre som ikke har haler? Er det skille i rasen på noe måte (feks bruks/utstilling?)

Hvorfor er det sånn at noen har masse lang pels, og andre har litt kortere tettere pels? Eller ser det bare sånn ut på bilde?

Hvordan er de egentlig? Er det mye sammeligning med Border collie?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan svare deg ang halen iallefall... de blir født med alle mulige lengder. Og både kort og lang er like vanlig i hvilkesomhelst linjer. Uavhengig av utstilling/bruks osv.

Ang pels så er nok dette forskjellig på tisper/hanner, linjer osv. Og når bilder er tatt osv.

Ang å sammenligne med BC, så er MIN oppfatning av BC'n er mer seriøs enn en Aussie. BC'n jobber for å jobbe, mens aussien spør deg hvorfor den skal jobbe, og da bør du ha en god grunn på lager. Det er iallefall slik jeg har opplevd forskjellen. Men har du en god grunn til aussien (på noen kan denne gode grunnen være en bit med tørrfor, på andre en biff, eller på den tredje en skikkelig drakamp), så jobber den som f*** og gir ikke opp.

Ellers er nok forskjellene mange og flere, men dette er de JEG har tenkt over iallefall :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg funderer på noen ting med assuien, noen av de er sikkert ganske teite, men men..

Er det noen som har haler, og andre som ikke har haler? Er det skille i rasen på noe måte (feks bruks/utstilling?)

Hvorfor er det sånn at noen har masse lang pels, og andre har litt kortere tettere pels? Eller ser det bare sånn ut på bilde?

Hvordan er de egentlig? Er det mye sammeligning med Border collie?

Aussien kan bli født med hale i alle slags halelengder. Alt fra ingen hale, stump hale, litt lengre stumphale (som min har), halv hale, nesten hel hale og hel hale. Og såklart massevis av variasjoner innen centimeter :hmm: Halene har ingenting å gjøre med bruks/utstillingslinjer, halene blir slik hvis en en hund med stump pares med en hund med lang hale. Da har man ingen garantier for hvilke halelengder man får, og alle valpene kan ha forskjellig lengde på halen til og med. I kullet som min kommer fra var det noen lange haler, noen halve, noen 1/2 stumper og en helt kort stump-hale. Fascinerende!

Ausser fra utstillingslinjer har ofte mer pels enn aussier fra brukslinjer fordi pels er ettertraktet i ringen på utstilling. Der er en kraftig hund med tett pels ettertraktet mens de smalere, smidigere og mindre bepelsede hundene får mindre fine kritikker. Og da avler jo såklart de oppdretterne som vil ha fine utstillingsresultater på hundene sine på hunder med mye pels... Og valpene derifra får mye pels. Men det er dærmed ikke sagt at hunder fra "brukslinjer" ikke kan ha mye pels. For det kan de!

Jeg har ikke så mye erfaring med border collie men min erfaring er at aussien har flere egne meninger enn BC'n, de er litt striere å ha med å gjøre på en måte. De har en annen innstilling til livet enn BC'n virker til å ha.. På en rar måte. Aussien virker litt mer useriøs enn en border collie. Noen skrev en gang at aussien lever for å ha det moro mens en border collie lever for å jobbe..

Altså, en aussie SKAL jo få jobbe men de ser på alt som moro. Lite er JOBB, ting er mest moro. Og de gjør ingenting gratis.. Ikke det at border collier gjør det, men aussien er kanskje litt mer kravstor sånn sett? Vet ikke. Selv valgte jeg Aussie og ikke BC som jeg kunne hatt sjangsen til å gjort flere ganger fordi jeg liker utstrålingen og "innstillingen" som aussien har bedre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussier får haler i alle lengder, det kommer an på genene.

Det er og det samme med pelsen.

Det med border collie og aussie erat en bc gjør det du vil og komanderer uansett, om den har lyst eller ikke. Mans en aussie jobber når den vil, og hvis det virker interresant og kjekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skrev jeg om aussien en gang:

En aussie er en hund du enten blir veldig glad i eller får sammenbrudd av. Det kan også hende begge deler skjer. En aussie er sjarmerende som få, men også en smart hund og energisk hund. Den kan gjete sau til frokost, speede rundt på agilitybanen til lunsj, rundere til middag og danse freestyle til kvelds -hele uka. Som mellommåltid kan den helt fint ligge i sofaen og se på tv sammen med deg og deler gjerne pledd og potetgull.

Den kommer i mange fargevarianter og er litt for en hver smak, du kan også velge om du vil den skal ha lang hale eller helt kort hale. Alt kler den smukke.

Aussien gjeter storfè fordi den har lyst og kan gjøre det hele livet sitt. Den kan rundere i dagevis for en ostebit og gå kilomterspor for å finne sin elskede bamse. Ber du den om å løpe ut 50 m, så spør den hvorfor og om det lønner seg for den. Gjør det det løper den gjerne 500 m.

Den kan også være med deg på bytur og vandre vakkert i bånd, cafè eller skogstur kan være like kjært. Regn med at det meste skjer i et tempo som er alt for høyt for deg og at den virker å være tankeleser og mist tenker dobbelt så fort som deg. Ha planen klar og vit hva du vil når du skal ut og leke med din aussie. Ja, for trening og lek er det samme for aussien. Har du en ball, en godbit eller ei fille får du den med på det meste. Regn med at den finner på mye på egen hånd. Sitte pent kan godt bety sitte bamse eller begge deler, og ligg kan fort se ut som armhevinger mellom sitt og ligg - ja, og gjerne en snurr på kjøpet. Innkalling får gjerne også sin egen vri hvor du brukes som støtdemper.

Aussien hilser vakkert, høyt oppe i ansiktshøyde, også på 2 meter høye menn. Å sprette meterhøyt i værs og stupe ned fra bratte klipper er aussien sin hobby.

Ute på tur med familien trenger du ikke være redd for å miste de andre ute av syne, aussien holder orden på dere og passer på at dere er pent samlet, om ikke patruljerer den mellom dere og sjekker at alle har det fint på sine plasser. Regn med å måtte dele multebærbøtta og de beste blåbærtuene med den. Om dere møter på fremmede kan du være trygg på at du blir passet på og den fremmede får gjerne beskjed i god tid om å holde seg unna. Det samme gjelder for huset, bilen og plenen. Aussien har en godt utviklet sans for hva som er ditt og andres og hva og hvem som hører til familien. Noen mennesker elskes til døde av aussien, andre kan få et høflig snus.

Aussien vet hva den vil og har et tilstedeværende og skøyeraktige blikk. Vil dere det samme er du garantert at den gladelig ofrer hele seg for deg og gjør det du ber den om. Alt i livet sees positivt på, selv om noe også kan være skummelt. Det meste er imidlertid en lek for aussien og den kan synes det er helt naturlig å spasere på kjøkkenbordet eller ligge i vinduskarmen. De fleste synes imidlertid det er best å ligge i armkroken i sofaen eller dele dyne med deg i senga, der kan den drømme om den stae oksen, lange dager i skogen eller fartsfylt lek på agilitybanen -sammen med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med border collie og aussie erat en bc gjør det du vil og komanderer uansett, om den har lyst eller ikke. Mans en aussie jobber når den vil, og hvis det virker interresant og kjekt.

Må bare si at en aussie trenger jobb og er ikke en bc light.. det er ikke alle som vil ha en understimulert aussie i hus;) Aussie er skikkelig allroundere og kan brukes til veldig mye. Min blir trent i agility, lydighet, spor, rundering og triks. Han trekker meg eller pulken på lange vinterturer og bærer gladlig kløven på barmarksturer. Han vakter huset/eiendommen/bilen godt, og det passer meg ypperlig!

Hvis en sammenligner med andre raser, som feks rhodesian ridgeback eller husky, så er de mere "what's in it for me?" hunder. Aussien er ikke nær de på noen måter, aussien er mye mer lik bc der, men som Anniken skrev:

Border collie ser på all trening og lek som jobb, mens aussien ser på all trening og jobb som lek :wub:

Mottoet til min hund er garantert "det blir ikke mer morro enn man gjør det selv", og det er virkelig på godt og vondt :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ikke My får meg til å gi henne godbiter eller leke med henne når vi er nedfor huset så henger hun seg fast i buksa mine.. Hvis jeg løfter henne unna trærne til naboene (som hun spiser på) blir hun sinna og forteller meg hva hun syns om saken etterpå! Men hun er heldigvis ikke langsint :) *ler* Så jeg tror jeg kan støtte opp de fleste utsagnene her allerede jeg.. Man får ikke mer morro enn man gjør det til selv!

My er dessuten halvt mulvarp og en av favoritthobbyene til muldvarpen My er å stupe inn i snøskavler med hodet først og dukke opp litt lengre bort med en "skavel" på hodet :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...