Gå til innhold
Hundesonen.no

En god kropp til agility


Poter

Recommended Posts

Skrevet
Jag tycker att min egen hund är något av det råaste när det gäller att vara byggd för agility och det är jag inte ensam om. Om hon inte lyckas i agility så beror det helt och hållet på min förmåga som tränare (hon är inte enkel, men hon har förutsättningarna):

http://www.klickerklok.se/images/floridablog1.jpg

...og om du skreller av henne litt pels (og ører...), er hun vel ikke så helt ulik en whippet?

En lang rygg må jo isåfall svinge seg rundt flere slalompinner samtidig, noe som vil føre til økt slitasje.

En fleksibel og smidig kropp er absolutt å foretrekke, det hjelper ikke at ryggen er kort hvis den er stokk stiv.

En lang rygg trenger mer tid og plass enn en kortere rygg så i teknisk krevende baner er det fordel med en kortere. I en enkel kl 1 bane er skjelden rygglengden noe problem.

Da må den ryggen jammen være lang! Når jeg hører kort rygg tenker jeg type boxer eller fox terrier. En whippet eller en border collie har i mine øyne en forholdsvis lang rygg, uten at jeg tror de plages nevneverdig av at de må slynge seg rundt slalompinnene.

*Dobbelpost, mod Miriam*

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Da må den ryggen jammen være lang! Når jeg hører kort rygg tenker jeg type boxer eller fox terrier. En whippet eller en border collie har i mine øyne en forholdsvis lang rygg, uten at jeg tror de plages nevneverdig av at de må slynge seg rundt slalompinnene.

Vel bc kan jo være så mangt, ingen av dem er jo like :ahappy:

Men en flat feks (da ikke brukslinjer) eller schæfer har en forholdsvis lang rygg, slik at bevegelsesmønsteret blir ikke optimalt i en slalom.

En boxer har kort rygg ja, men har andre ting med kroppen som jeg mener ikke er fordelsmessig.

Skrevet
Vel bc kan jo være så mangt, ingen av dem er jo like :ahappy:

Men en flat feks (da ikke brukslinjer) eller schæfer har en forholdsvis lang rygg, slik at bevegelsesmønsteret blir ikke optimalt i en slalom.

En boxer har kort rygg ja, men har andre ting med kroppen som jeg mener ikke er fordelsmessig.

Joda, BCer varierer mye i utseende, men jeg har ennå til gode å se en BC med rygg som en boxer! Og når det gjelder flat og schäfer, handler det vel mer om størrelse enn lengden på ryggen?

Skrevet
Joda, BCer varierer mye i utseende, men jeg har ennå til gode å se en BC med rygg som en boxer! Og når det gjelder flat og schäfer, handler det vel mer om størrelse enn lengden på ryggen?

Må ærlig talt si at jeg ikke helt ser hva som er så bra med ryggen til en boxer?! :ahappy:

Begynner å bli litt trøtt i trynet nå, men ser liksom ikke for meg at boxere har optimal agility kropp. El rygg da.

Men det er nå min mening :yes:

Skrevet

Vel, uansett hvor godt trent du selv er som fører - lykke til med å løpe like fort som hunden din.. Det er nok rimelig umulig. På en fremadsending skal du ha rimelig "fri ved fot"-hopping for å klare å rekke frem i tide. Det er vel mer viktig med korrekt plassering og føring, enn å klare å løpe like fort som bikkja?

Bare en liten tanke til kommentaren om utrente mennesker som går med raske hunder..

Grunnen til at mange av de raske hundene bare peiser på i feil retning er vel rett og slett at de er feil trent, eller f. eks har trent for mye fart uten at de egentlig trenger det. Det kan være mange grunner.

Skrevet
Siden jeg selv har whippet og anledning til å se og beundre måten hun tar seg fram i terrenget, er jeg jo fristet til å tro at hun har den perfekte fysikken for agility (at hun mangler både interesse og en treningsvillig eier blir en annen sak...).

Er litt enig med deg der:-) har tatt bronsemerke med min tispe, og hun må jeg faktisk bremse.. Har null mulighet for å holde følge.

Men den kroppsbeherskelsen og bevegeligheten en whippet har er bare ett syn. Kan nesten sammenlignes med en katt

post-3341-1204439067_thumb.jpg

post-3341-1204439111_thumb.jpg

Skrevet
Må ærlig talt si at jeg ikke helt ser hva som er så bra med ryggen til en boxer?! :ahappy:

Nei, det er jo akkurat det jeg heller ikke gjør! Jeg skjønner ikke hvorfor flere her sier at en kort rygg skal være bedre egnet til agility, og boxeren har jo kort rygg.

Men den kroppsbeherskelsen og bevegeligheten en whippet har er bare ett syn. Kan nesten sammenlignes med en katt

Flotte bilder!

Guest Jonna
Skrevet
...klippe...

Hørte en gang at "perfekt" høyde på en ag hund i kl stor er 50-55 cm, det er en stund siden så jeg har glemt begrunnelsen...

Men det høres da vettugt ut synes jeg.

I klasse stor synes jeg at bc absolut er i en klasse for seg selv!

De fleste andre blir for tung eller for lang eller for klumpete.

...klippe...

KLarte ikke å holde meg. Men da må da AK også havne i samme klasse :ahappy:

Skal ikke skryte på meg mye kunnskap om AG, men AK er en fleksibel hund som snur på en 5-øring. "Perfekt" strørrelse har den også :yes:

En liten film

Skrevet
KLarte ikke å holde meg. Men da må da AK også havne i samme klasse :ahappy:

Skal ikke skryte på meg mye kunnskap om AG, men AK er en fleksibel hund som snur på en 5-øring. "Perfekt" strørrelse har den også :yes:

En liten film

Var det jeg sa til deg i telefonen, vet du :D

Skrevet
Nei, det er jo akkurat det jeg heller ikke gjør! Jeg skjønner ikke hvorfor flere her sier at en kort rygg skal være bedre egnet til agility, og boxeren har jo kort rygg.

Flotte bilder!

Ja derfor passet jeg på å skrive at korte rygger kan være en fordel, men det er jo flere ting enn ryggen som også

har litt å si :ahappy:

Skrevet
Er litt enig med deg der:-) har tatt bronsemerke med min tispe, og hun må jeg faktisk bremse.. Har null mulighet for å holde følge.

post-3341-1204439067_thumb.jpg

post-3341-1204439111_thumb.jpg

å, nå gleder jeg meg skikkelig til å begynne å trene med min whippet! Hun er også helr RÅ i terrenget!

Fikk en gang høre at det lønnet seg å gå i litt tett skog med whippet, for da var det med på å bremse farta deres litt (min løper "litt" ukontrolert) Yea,Right :ahappy: Hun løper akkurat like fort inni skauen hu! hehe

Guest Jonna
Skrevet

Det er vel som dem fleste hundesporter som krever fysikk av hunden. Jo bedre fysikk (sunn konstruksjon som ikke gir belastning/slitasje, muskel kondisjon, mental utholdenhet) jo bedre er hunden å bruke innen grenen.

Men hvor langt du kommer sitter gjerne i hode på hunden og hvor dyktig føreren er.

Men selvsagt hva som er "sunn" konstruksjon varrierer jo fra rase til rase. For meg er det rette lemmer, bra muskuløst bakparts parti som gir bra fraspark og bevegelig front som gir god kordinasjon. Jeg tenker kanskje mest rundering, men jeg vil nok tro at det krever like mye en sunn konstruksjon i ullent terreng som i en ag bane, ikke minst evnen til å ta kjappe avgjørelser i hunden for å beholde balansen og stabiliteten i kroppen i høy fart.

Skrevet
Gode vinkler har jeg også hørt skal være bra. Hvordan ser det ut?

Har du siste hundesport (eller var det det før der igjen?)? Der er det en interessant artikkel om vinkler bla, og generelt en funksjonell kropp. En god og funksjonell vinkel (bak) er ca 90 grader. Vær obs på at to bilder er byttet om; den funksjonelle og gode vinkelen er 90 grader, ikke 110, som det står i bladet. Det ble rettet opp på nkk's sider, men nå finner jeg det ikke igjen.

Skrevet
Har du siste hundesport (eller var det det før der igjen?)? Der er det en interessant artikkel om vinkler bla, og generelt en funksjonell kropp. En god og funksjonell vinkel (bak) er ca 90 grader. Vær obs på at to bilder er byttet om; den funksjonelle og gode vinkelen er 90 grader, ikke 110, som det står i bladet. Det ble rettet opp på nkk's sider, men nå finner jeg det ikke igjen.

Ja, men hvor det er spørsmålet. Har nettopp flyttet og har ting og tang spredt rundt i diverse esker :rolleyes:

Skrevet

Kom på en ting til! Hale!

Lang hale er å foretrekke fremfor kupert eller stump, ettersom hundens smidighet og balanse blir satt mer på prøve.

Det blir også lettere slitasjeskade i ryggen på hunder med kort hale.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg tror alle hunder som er lette i kroppen (men ikke for sjøre), med gode vinkler og som ikke er lengere enn 9:10 (høyde:rygg) har en god nok kropp for agility. Utover det tror jeg en gjennomtrent kropp og god opp- og nedvarming er viktigere enn å lete etter den perfekt bygde hund for agility. Og så kommer selvfølgelig hundens hode og eiers evner som trener...

Hmm, finnes det noe skriverier om dette med korte haler og slitasjeskader i ryggen? Hadde vært interessant å lest :ahappy:

Jeg vet ikke, men hunder bruker jo halen til å balansere med. Spørsmålet blir om det er noe problem at den mangler hale. Hvis vi ser på raser som f.eks. aussie som kan ha kort eller ingen hale så vil jeg allikevel si at dette stort sett er hunder med god kroppsbeherskelse og balanse. Jeg har trent ag med aussier uten hale som overhode ikke hadde problemer med hverken kroppsbeherskelse eller balanse. De har fart og snur på femøringen nesten i svevet som hunder med lang hale. Jeg har heller aldri hørt om at korthalede hunder oftere får belastningsskader i ryggen og skulle gjerne sett noen kvalifiserte skriverier på det jeg også hvis det er tilfelle.

Skrevet

Hva tror dere om denne kroppen til agility? (Ok, ikke så godt bilde, men jeg tok meg ikke tid til å finne noe bedre akkurat nå.)

250px-Havanese0315.jpg

Legg merke til den høye bakparten. Noen mener at det gir ekstra godt fraspark, men at det også kan være en ulempe, f.eks ned mønet.

Her er en havanais i aksjon:

Her er en video som inneholder flere klipp av en havanais på agilitybanen, hvor dere også ser mer av kroppen. (Det er også veldig mange kosebilder, men de får dere ta med på kjøpet :ahappy: )

http://www.youtube.com/watch?v=o2eAiFGUW80

Skrevet
Jeg tror alle hunder som er lette i kroppen (men ikke for sjøre), med gode vinkler og som ikke er lengere enn 9:10 (høyde:rygg) har en god nok kropp for agility. Utover det tror jeg en gjennomtrent kropp og god opp- og nedvarming er viktigere enn å lete etter den perfekt bygde hund for agility. Og så kommer selvfølgelig hundens hode og eiers evner som trener...

Enig med deg i det. Samtidig tror jeg også at hunder som er på størrelse med border collier i klasse stor har lettere for å gjøre det bra enn hva f.eks hunder på størrelse med en curly coated retriever har.

Når det gjelder stumphale og økt belastning på ryggen pga det, så har jeg aldri hørt snakk om det i aussiemiljøet før, så det tror jeg faktisk ikke kan stemme. Er selvsagt åpen for at det kan det, men som sagt: har aldri hørt om det før og har hatt rasen i syv år nå. Har selv hatt to aussier med stumphale og de hadde overhode ikke noen problemer med verken ballanse, styring eller fart. De snudde minst like raskt på femøringen de som vår nåværende aussie med lang hale, om ikke kjappere.

Skrevet
For eksempel synes jeg at kroppstypen til denne tøtta her er bra: http://www.tp-prod.com/teresiapettersson/i...rtlangapask.jpg

Lurte bare på hvem sin hund den aussien var? var så utrooolig fin<3 :P

Eieren heter Teresia Pettersson. Hunden på bildet er halvsøsteren til min Arn og JA hun er helt NYDELIG! Ta-henne-med-hjem-og-kidnappe-henne-nydelig :P

Hunden heter forresten Heart og hun har egen hjemmeside her: http://www.teresiapettersson.com/

Skrevet

Heart ser ut som en hund sendt ned fra himmelen... Helt sinnsykt smellvakker! Ikke bare kroppen men de sterke fargene og det snille, lekne ansiktet!

Skrevet
Kom på en ting til! Hale!

Lang hale er å foretrekke fremfor kupert eller stump, ettersom hundens smidighet og balanse blir satt mer på prøve.

Det blir også lettere slitasjeskade i ryggen på hunder med kort hale.

*ler* Har du lyst til å hilse på min lille sak? Han er smidig og har god balanse, de hundene han ikke er kjapp nok til å løpe i fra (vorsteh, pointer for eksempel) de finter han unna uten problem så han holder seg fremst hele tiden :D Jeg har heller ikke hørt, eller vært borti at de får lettere slitasjeskade i ryggen, hverken på aussie eller breton (som også kan ha korte haler), hvis det finnes noe forskning på det så er jo det selvfølgelig veldig interessant!

Jeg tror at en mellomstor storhund (altså ikke enorm hund, men rundt 50cm eller noe sånt) som samtidig er lett i kroppen og smidig vil gjøre det bra. Steglengden har jo også noe å si, samt hvordan hunden hopper. Dette har jo mye å si i forhold til bygningen av hunden. Skal en tenke videre så har jo mentaliteten noe å si.. vil en ha en bulldoser med kropsbeherskelse som kanskje ikke bryr seg om han tar med seg en hinderstøtte rundt banen, eller vil man ha en litt mer "fintfølende" hund.

Det var en eller annen som sa noe om en terv som hoppet rart, og det har jeg også sett på noen kortryggede belgere, at de har hatt litt rar hoppeteknikk. Så har en igjen noen pudler som virker som at de bare flyr over hindrene, så behersket.

Det er så himla mye å ta hensyn til om en skal finne den ultimate agilityhunden, ikke minst eiers trenerferdigheter :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...