Gå til innhold
Hundesonen.no

En god kropp til agility


Poter

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan synes du en agility hunds kropp bør ser ut? Hva er den utlitmate, funksjonelle agilitykroppen på en hund? Legg gjerne ved bilder hvis du har eksempler!

Jeg synes blant annet at hunden bør ha ganske kort rygg. Ikke for lang rygg. I tillegg bør den være godt muskulert "all over the place".

For eksempel synes jeg at kroppstypen til denne tøtta her er bra: http://www.tp-prod.com/teresiapettersson/i...rtlangapask.jpg

Jeg innbiller meg også at litt høybente hunder kan være en fordel, slik som hun her: http://home.c2i.net/sofie_iris/hundene/mil...erfekt_mill.jpg

Men jeg tror kanskje den ultimate hundekroppen til agiltiy, er litt liten og mer kompakt, uten å være klumpete: http://www.lappeteppet.com/DSC_0102.jpg

Nå vil jeg gjerne ikke at vi skal sammeligne ulike hunder og individer og si at den hunden der er mye bedre agilityhund enn den andre, men at vi kun holder oss til kroppstype og snakker generelt om det. Håper vi kan greie det selv om vi legger ut bilder som eksempler.

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Du stiller jo et interessant spørsmål, men jeg har alt for lite peiling til å kunne si noe fornuftig. Men jeg er enig med deg i at kort rygg høres gunstig ut, og generelt en spenstig og spretten kropp som har potensiale til å bråsnu og som ikke krever fem meter på å stoppe.. Agility med en Leonberger er liksom ikke helt tingen hvis du har tenkt å nå litt langt.. :rolleyes:

Skrevet

En kort liten aussie ville jeg tro har en god kropp for agility. Da de ofte er veldig smidige, raske og lette. Har en i klubben med denne kropsbyggingen, og han har god fart og er veldig smidig. :lol:

EDIT:

DSC_000620Medium.jpg

Betty. Rundt 50cm høy og 17kg. Veldig rask og smidig, har en god kropp for agility egentlig.

Kopi20av20bettyhjulet.jpg

Gjennom hjulet, lite og dårlig bilde.

ny-1-1.jpg

Bare for å slenge med en Aussie " in action" Rundt 53 cm høy og 25 kg tung.

Men ikke av de raskeste, elghunden er mye raskere.

Skrevet

Jeg er enig i det trådstarter skriver.. :lol:

Jeg synes faktisk min rase har en kropp som passer godt til agility. Spesielt hvis individet er godt musklet.

Min Chessea.. hehe. Første gangen vi prøvde oss ordentlig.

http://nkku.no/image_database/NKK%20ungdom...ariaChessea.jpg

Rasen er veldig spenstig, og hopper vanligvis best framover, ikke rett opp. Hvis dere skjønner hva jeg mener. Det er jo en fordel i agility der det skal gå fort. Jeg har stor tro på at Portisen godt kan hevde seg høyt i agility om flere begynner å bruke dem til det.

Men det finnes jo drøssevis av raser med riktig fysikk, gjør det ikke?

Skrevet

Dette blir litt OT, men så på en liste over nye NACH'er, (link).

N ACH: 7 nye, fordelt på rasene: pyreneisk gjeterhund, islandsk fårehund, toller, pumi, mellompuddel, sheltie og aussie.

I alle fall var det ingen BC'er som hadde blitt NACH, og heller ingen BC'er, noe jeg stusset litt over. På de få stevnene jeg har vært på, har det vært haugevis av BC'er, og så å si alle disse har forsåvidt hatt fysikken i orden sånn sett (kjappe og smidige osv), men de har jo vært rimelig tullete i hodet, dvs rast avgårde som de selv har villet nesten. :rolleyes: Det forundrer meg også at det ikke var flere enn en aussie som har blitt NACH, og i det hele tatt at det vår så få.. Disse hundene er jo også til dels forskjellige i kroppen, så det handler tydeligvis ikke kun om praktisk kropp. Jeg ville trodd at utvalget av raser som har blitt NACH, ville vist at flere aussier og BC'er ble NACH, så jeg lurer litt på hva det er som gjør det? Fikk jo nesten troen på at "vanlige" hunder kan bli det, at man faktisk ikke trenger BC/aussie for å komme dit, i alle fall når man ser på lista. Innbiller meg at BC og aussie er relativt like på ag-banen (?), og derfor forundrer det meg at ingen BC'er har kommet med. Er de vanskeligere å trene til det? Og kan det også forklare hvorfor ikke flere aussier kom med? Er de rett og slett for kjappe til at eieren klarer å henge med? Ofte stusser jeg også over at det ikke er de mest veltrente folkene som går med BC'er også.. Har rett og slett førerne ikke fysikken til å henge med heller? Hadde det gått bedre om de selv hadde vært bedre trent? Skjønner jo at man aldri blir like kjapp som en hund, men dog...

Skrevet

At ikke flere bc-er har NACH kan jo være utstillingskravet? At de ikke har gjetingen som kreves for å stille i Norge, eller ikke har reist til Sverige for å få blåsløyfa?

Skrevet
Du stiller jo et interessant spørsmål, men jeg har alt for lite peiling til å kunne si noe fornuftig. Men jeg er enig med deg i at kort rygg høres gunstig ut, og generelt en spenstig og spretten kropp som har potensiale til å bråsnu og som ikke krever fem meter på å stoppe.. Agility med en Leonberger er liksom ikke helt tingen hvis du har tenkt å nå litt langt.. :rolleyes:

Fader heller, da gikk de planene rett i vasken...

Skrevet

Champion-tallene er kun for 2007. Det er ganske vanskelig å bli agilitychampion, hvor mange var det tilsammen i hele klasse stor liksom. Det er mange BC'er som er championer, og titter man på mesterskapene er det de som dominerer i klasse stor.

Jeg har vel ingen videre forutsetning for å uttale meg om hvilken kropp som duger, men jeg tror ikke den er videre avgjørende. Avgjørende er trening, både i agility, i terrenget osv osv. Jeg tror hvilken som helst hund som er godt og relativt normalt bygget(altså litt lenger enn den er høy) vil ha forutsetninger for å gjøre det bra i agility. Og selvfølgelig en som litt førerorientert og samarbeidsvillig.

Begge mine to er 55 cm høye og 59 lange, og den ene går dobbelt så fort som den andre..

Skrevet

Ja, det nytter ikke å ha en god kropp fra naturens side om den ikke veldikeholdes av god trening, godt kosthold og god pleie. Så en god kropp gjør ikke underverker ene og alene. Likevel tror jeg at en god kropp med rette forpleiningen vil gjøre det bedre enn en mindre god kropp med samme forpleiningen.

Når det gjelder kroppstyper til eierne, så sier det vel seg selv at kjappe Don Johnson lignende personer med god smidighet, gjør det bedre enn stive, skrøpelige bestemødre :) Men det er mange ulike kroppstyper på agilityutøverne, store, smale, små, brede, lange, høye osv... det var det også på VM. Til og med en gravid en :P

Lurer på om det er en fordel for hunder i klasse stor å ha lange bein og være godt muskulert, eller om det er bedre å være lavere og godt muskulert?

Skrevet
Det er mange BC'er som er championer, og titter man på mesterskapene er det de som dominerer i klasse stor.

Men hvis like mange hadde brukt f.eks. toller i agility som det er brukt BC, vil jeg tro at det BC ikke hadde dominert så mye :)

Skrevet
Men hvis like mange hadde brukt f.eks. toller i agility som det er brukt BC, vil jeg tro at det BC ikke hadde dominert så mye :)

I det hele tatt; hvis flere hadde brukt andre raser, og ikke trodd de måtte ha en BC eller aussie for i det hele tatt å TRENE agility, så tror jeg det hadde vært flere andre raser som NACH.. Virker litt sånn som at "jeg vil trene ag med den nye hunden min, så da må jeg kjøpt bc". Blir litt feil i min øyne, for det er en stor utfordring å trene så kjappe hunder. Det er slett ikke alltid vellykket, og det er like forbanna gøy å slå de hver gang..! :P

Skrevet
I det hele tatt; hvis flere hadde brukt andre raser, og ikke trodd de måtte ha en BC eller aussie for i det hele tatt å TRENE agility, så tror jeg det hadde vært flere andre raser som NACH.. Virker litt sånn som at "jeg vil trene ag med den nye hunden min, så da må jeg kjøpt bc". Blir litt feil i min øyne, for det er en stor utfordring å trene så kjappe hunder. Det er slett ikke alltid vellykket, og det er like forbanna gøy å slå de hver gang..! :)

Haha, du sier noe der :P Det er alltid morsomt å se skjeldnere raser hevde seg. Nå i Bø på prisutdelingen til agility var det en dame med Bc som var overbevist på at hun hadde vunnet klasse 3 stor og kom med kommentaren: Hvem var det som liksom gikk fortere enn oss? da hun ble ropt opp som nr 2. Da kom det frem en dame med working kelpie og gladelig tok imot certet :P Så kelpien tok innersvingen på alle Bc'ene den dagen.

Ei klubbvennine av meg går agility klasse 3 med sin staff og har fått to Cert der og slått de raskere sheltiene. Hun har fortalt at hun har fått endel stygge blikk etter sine plasseringer. Hun har jo en mye tyngre og treigere hund, og de vel ikke slå noen sheltier må vite :P

Skrevet
Haha, du sier noe der :) Det er alltid morsomt å se skjeldnere raser hevde seg. Nå i Bø på prisutdelingen til agility var det en dame med Bc som var overbevist på at hun hadde vunnet klasse 3 stor og kom med kommentaren: Hvem var det som liksom gikk fortere enn oss? da hun ble ropt opp som nr 2. Da kom det frem en dame med working kelpie og gladelig tok imot certet :P Så kelpien tok innersvingen på alle Bc'ene den dagen.

Ei klubbvennine av meg går agility klasse 3 med sin staff og har fått to Cert der og slått de raskere sheltiene. Hun har fortalt at hun har fått endel stygge blikk etter sine plasseringer. Hun har jo en mye tyngre og treigere hund, og de vel ikke slå noen sheltier må vite :P

UANSETT hvor raskt en hund løper, så vinner man ingenting så lenge man aldri når mål.. Når BC'ene flyr avgårde over hinder 17 før eier har rukket å nærme seg nr 3, så syns jeg det er en fordel å ha en hund man faktisk kan styre litt. Jeg og Tulla er passelig raske, jeg klarer å kontrollere henne, hun stormer ikke avgårde slik mange andre kan gjøre (*kremt* i alle fall ikke alltid), men vi klarer normaltiden (eller hva det nå heter) og vi kommer i mål uten så mange riv og feil. Mange som har BC ser det jo ut som aldri har trent på bane, kun hinder. Så når hundene ser et hinder, skal det taes, og så kommer de kanskje tilbake til fører etter å ha tatt en runde på banen. Føring av hunden på banen er i alle fall en stor mangelvare der vi har vært, når det gjelder BC! Noe som seff er i orden for oss; for hadde de vært like gode på å føre på banen som det vi/andre uten BC er, og i tillegg hatt farten, hadde jo ikke vi med vanlige hunder hatt en sjans..! :P

Skrevet

Jeg skal begynne på agilitytrening med min whippet nå snart, og vi gledr oss masse, hvis hun synes det er kult, og ikke "tar helt av og forsvinner i en støvsky" så tror jeg vi kan gjøre det ganske bra..

Jeg mener whippeten kan ha en god kropp til agility! De er edle og raske, uuutolig sprettne, og de klarer (faktisk!) og snu rimelig fort, selv om de har høy hastighet..

Problemet her blir vel igjen å kontrolere det hele.. hehe.. det har en tendens til å gå litt over styr når ting er ekstatisk morro, og det ender som regel i en sprint av dimensjoner :)

Skrevet

Har sett noen videoer med agility og det ser veldig morsomt ut.

Skal komme meg på noen konkurranser i sommer. Bare for å se da. Ikke med Bessie :)

Hvordan hadde en DSG vært på agilitybanen?

Pleier de å konkurrere i agility?

Skrevet
Jeg skal begynne på agilitytrening med min whippet nå snart, og vi gledr oss masse, hvis hun synes det er kult, og ikke "tar helt av og forsvinner i en støvsky" så tror jeg vi kan gjøre det ganske bra..

Jeg mener whippeten kan ha en god kropp til agility! De er edle og raske, uuutolig sprettne, og de klarer (faktisk!) og snu rimelig fort, selv om de har høy hastighet..

Problemet her blir vel igjen å kontrolere det hele.. hehe.. det har en tendens til å gå litt over styr når ting er ekstatisk morro, og det ender som regel i en sprint av dimensjoner :ahappy:

Så moro! Jeg trener også med whippeten min. Har hatt en lang pause nå da,så til våren blir det spennende å se igjen. Han er ikke så kjemperask,men det er mest fordi han aller helst vil gå på siden/bak meg, men når han først finner ut at han vil løpe fram har jeg litt problemer ja. Også får han litt sånn kick innimellom og løper galing rundt med leken :rolleyes:

Skrevet

Man kan si mye om BC'er - men er virkelig GOD en, som flyr gjennom klasse tre på det minste vink fra eiern, det er RÅTT å se på. Det er jo en grunn til at det er gjeterhunder som gjør det "best" i ag. De har den lette spenstige kroppen, er førervare (skal være) og har forhåpentligvis eier som vet hva de har mellom hendene.

Misforstå meg rett her, jeg har gått og trent AG med både schnauzer, cavalier og BC. Kunne godt tenkt meg å prøve knøttis i AG, men hadde jeg hatt ambisjoner på høyt nivå innen agility, hadde jeg valgt en annen rase.

Skrevet
Har sett noen videoer med agility og det ser veldig morsomt ut.

Skal komme meg på noen konkurranser i sommer. Bare for å se da. Ikke med Bessie :ahappy:

Hvordan hadde en DSG vært på agilitybanen?

Pleier de å konkurrere i agility?

Dansk svensk gårdshund, tenker du på? De brukers i ag, ja, tror jeg. Gjør det visst riktig så bra også :lol:

Skrevet

Er delvis enig her med at kortere rygger kan være en fordel kontra en lengre.

Flere andre faktorer kommer inn her også da, hvor stor hunden er.

Feks min pyrre, har forholdsvis lang rygg men så lenge kommandoene sitter der de skal så blir ikke han hemmet av den grunn. Nå skal det jo og nevnes at han holder den samme jevne farten gjennom hele banen, istedenfor å gasse /bremse vekslevis underveis, så dermed vil han nok aldri få svinger hvor han henger limt inntil vingene.

En venninnes bc er også ganske lang i ryggen, men dette er hun jo klar over og har det i tankene på briefingen. Det er skjelden at banene er så trange at det er et problem, de må bare tenke alternative løsninger.

Nesten samtlige belgere jeg har sett i ag, med da kortere rygger, har et merkelig hoppmønster spør du meg.

Akkurat som en katt, rett opp og ned på 4 stive.... Så der kan jeg ikke se at rygglengden er en fordel.

Noen bekjente har 2 aussiehanner (halvbrødre el noe sånt) der yngsteman har en bedre kropp agilitymessig synes nå jeg ihvertfall. Han er kortere i ryggen og beina, mer kvadratisk og litt lettere i kroppen ene den eldste som trenger større plass i tekniske kombinasjoner.

Vinkler er jo også noe...

For å få maksimalt av kroppsbeherskelse, smidighet og fart lønner det seg at hunden har gode vinkler, da spes bak.

Man tenker gjerne ikke over det dersom man ikke planlegger å drive mye med utstilling.

Hørte en gang at "perfekt" høyde på en ag hund i kl stor er 50-55 cm, det er en stund siden så jeg har glemt begrunnelsen...

Men det høres da vettugt ut synes jeg.

I klasse stor synes jeg at bc absolut er i en klasse for seg selv!

De fleste andre blir for tung eller for lang eller for klumpete.

I liten og mellom klassen er ikke rygglengen så viktig synes jeg, altså ikke at dachs hadde vært noe å

satse på... :icon_redface :

I L og M klassene er det jo også store rasevariasjoner, og det mangen som gjør det bra.

Men å få maks ut av hunden har jo også mye med fører, så sant kroppen befinner seg sånn noenlunde innenfor normalen.

En bra agilitykropp for meg er smidig, godt muskelsatt, slank og tilnærmet kvadarisk. Den er heller ikke for grov/kompakt.

Og ikke minst, hodet til kroppen er motivert til å jobbe med meg :ahappy:

Skrevet
*klippet bort mange smart ord*

En bra agilitykropp for meg er smidig, godt muskelsatt, slank og tilnærmet kvadarisk. Den er heller ikke for grov/kompakt.

Og ikke minst, hodet til kroppen er motivert til å jobbe med meg :ahappy:

Det *mokken* sier her tilslutt, er defintivt noe av det viktigste, iaf fra mitt ståsted *rødme*

Skrevet

Har lest ganske fort gjennom her - men hvorfor mener dere at en kort rygg skal være spesielt bra for agility? Er ikke særlig inne på sporten, men ville tro at en moderat lang og fleksibel rygg ville være bedre for f.eks. slalom?

Nå er jo de fysiske utfordringene på en agilitybane ganske varierte, da, så jeg ville i utgangspunktet tro at moderasjon ville være stikkordet for et veltilpasset agility-eksteriør. En ganske lett og smidig kropp for å unngå slitasje og andre skader ville jeg tro var en fordel.

Siden jeg selv har whippet og anledning til å se og beundre måten hun tar seg fram i terrenget, er jeg jo fristet til å tro at hun har den perfekte fysikken for agility (at hun mangler både interesse og en treningsvillig eier blir en annen sak...).

Skrevet

Jag tror att kroppsbyggnad är enormt viktigt i agility och det kommer att bli viktigare och viktigare. Jag känner en utövare i den absoluta världsklassen i agility och hon väljer valp nästan uteslutande baserat på byggnad - det går att träna resten, men du kan inte träna en god struktur...

Jag tycker att min egen hund är något av det råaste när det gäller att vara byggd för agility och det är jag inte ensam om. Om hon inte lyckas i agility så beror det helt och hållet på min förmåga som tränare (hon är inte enkel, men hon har förutsättningarna):

http://www.klickerklok.se/images/floridablog1.jpg

Skrevet
Har lest ganske fort gjennom her - men hvorfor mener dere at en kort rygg skal være spesielt bra for agility? Er ikke særlig inne på sporten, men ville tro at en moderat lang og fleksibel rygg ville være bedre for f.eks. slalom?

*klippet

En lang rygg må jo isåfall svinge seg rundt flere slalompinner samtidig, noe som vil føre til økt slitasje.

En fleksibel og smidig kropp er absolutt å foretrekke, det hjelper ikke at ryggen er kort hvis den er stokk stiv.

En lang rygg trenger mer tid og plass enn en kortere rygg så i teknisk krevende baner er det fordel med en kortere. I en enkel kl 1 bane er skjelden rygglengden noe problem.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...