Gå til innhold
Hundesonen.no

En liten hund


Poter

Recommended Posts

Skrevet
Da benytter jeg meg av denne tråden og spør, hvordan ville en kelpie fra utst linjer være i en slik situasjon da?

De er jo forholdsvis små, korthåret og relativt smarte hunder? Kan tro brukslinjene ville vært litt "for mye" men utst linjer da?

Synes selv denne rasen er nydelig og har snust litt på den... :rolleyes2:

Tror det er vanskelig å finne noen som avler på "rolige" kelpies i norge, sverige og danmark? :console:

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Hehe... Løsningen er: Basenji til deg, og Mops til din søster! Mopsen er jo en super hund og kan lære masse... :rolleyes2: Eller dere kan ha Basenji begge to! :rolleyes:

Jeg har kun fine ting å si om Mopsen(selvfølgelig :rolleyes: ), men de røyter endel!

Skrevet
Jack russel terrier og heeler står på lista og de har jeg også foreslått for henne.

*snip

Noen som vet hvordan Podengo Portugues Pequeno er?

Hva med å sende en mail til Heather, tidligere eier av Bridie? Hu har jo PPP (Schnappie, fra Fairdosa's kennel). OG hu skal sette valper på henne bare hu får løpetid nå :(

Vi hilste på lille Schnappie i Vikingeskipet i fjor, og hu var helt herlig! (ligger bilde av henne i bloggen min, let deg tilbake til November og Vikingeskipet, eller gi meg et hint på MSN så sender jeg det over)

Og ang Heeler.... AKTIVE hunder er det iallefall. Men herlig. Hilste på Kaia (var det rett da??) hps Trine i sommer, og det er virkelig en morsom liten rase! Men aktiv ja!

Men her kan du jo bare snakke med Trine da. Du kjenner jo henne :(

Skrevet
Jeg ville kanskje fokusert mest på temperament og ja, selvsagt, også aktivitetsnivå - men kanskje vel så mye evnen til å roe seg ned, til å avreagere etc. Det jeg synes jeg har sett på endel bostonterriere og dvergpinschere, for eksempel, er at det nærmest kan virke som om de sliter med å klare å roe ned seg - altså noe som dels kan sies å være dels genetisk, jevnfør testen som inngår i MHen med "å stå stille" i noen minutter.

En hund som er litt oppjaget, som sliter med å roe seg ned, og er usikker vil kanskje også ha mer problemer i forhold til bjeffing/lyd enn en som er mer stabil og selvsikker. Derfor kan det være store individforskjeller innen raser også, og hvordan eier vil takle det når det først er et mulig problem. Se på ting som "frykter" på for eksempel www.genetica.se,

Så er det jo hva slags hund som din søster LIKER - om hun liker dem litt mer "snille og saktmodige", eller "arrige", og hva hun faktisk kan takle - og ønsker å takle :rolleyes:

Det er sant, Akela. Veldig godt poeng. Evne til å avreagere er jo utrolig viktig, spesielt når man lever i by, synes jeg. Ja, forsåvidt som familiehund på landet også, men i by som min søster bor i, så skjer det jo stadig ting og det må jo hunden greie å takle. Blir den redd, så må den komme seg fort etter det. Har selv en hund som ikke avreagerer så fort når han blir redd og det er ikke noe godt å se på.

Hun er vel litt usikker på om hun vil takle en mer arrig type, hun liker den typen best, men er usikker på om hun vil greie å gi den det den trenger.

Syns ihvertfall en Boston hørtes perfekt ut til kriteriene din søster setter på en hund.

Boston terrier skal sjekkes ut.

Hva med mops da?

Utrolig kjønne skapninger :ahappy:

Jeg har ikke så veldig erfaring om hvordan lynnet deres er da ..

Hun synes de ikke er så pene å se på :rolleyes: Men storesøster sier at det må man ikke henge seg opp i ;)

Hehe... Løsningen er: Basenji til deg, og Mops til din søster! Mopsen er jo en super hund og kan lære masse... :sleep: Eller dere kan ha Basenji begge to! :rolleyes:

Hehe, ja, det hørtes ut som en god løsning ;)

Da benytter jeg meg av denne tråden og spør, hvordan ville en kelpie fra utst linjer være i en slik situasjon da?

De er jo forholdsvis små, korthåret og relativt smarte hunder? Kan tro brukslinjene ville vært litt "for mye" men utst linjer da?

Synes selv denne rasen er nydelig og har snust litt på den... :drool:

Tja, vil vel tro de har nesten like høyt aktivitetsnivå som en kelpie fra arbeidslinjer. De er vel nogenlunde like aussien på det og aussier fra "utstillingslinjer" er meget aktive hunder de også.

Med unntak av pelsen ville kanskje phalene eller pappilon passet?

Ja, de står på listen! De er faktisk en av favorittene, er bare pelsen som trekker ned. Men jeg inbiller meg at det ikke blir SÅ mye pelsstell med dem??

Mops

chihuahua korthåret

bichon frisè

toy puddel

engelsk staffordshire terrier

fransk bulldog

Staffe har jeg snakket meget varmt om til henne. Mer sosiale, morsomme, miljøsterke og sjarmerende hunder synes jeg man skal lete lenge etter!!

Hva med å sende en mail til Heather, tidligere eier av Bridie? Hu har jo PPP (Schnappie, fra Fairdosa's kennel). OG hu skal sette valper på henne bare hu får løpetid nå :P

Vi hilste på lille Schnappie i Vikingeskipet i fjor, og hu var helt herlig! (ligger bilde av henne i bloggen min, let deg tilbake til November og Vikingeskipet, eller gi meg et hint på MSN så sender jeg det over)

Og ang Heeler.... AKTIVE hunder er det iallefall. Men herlig. Hilste på Kaia (var det rett da??) hps Trine i sommer, og det er virkelig en morsom liten rase! Men aktiv ja!

Men her kan du jo bare snakke med Trine da. Du kjenner jo henne :P

Lurer på hvordan de er de der PPP`ene? Mer som mynder eller hva? Heeler er aktive, ja, blir nok litt for aktive til min søsters bruk. Men for all del, de er utrolig herlige hunder :lol:

Skrevet
Ja, de står på listen! De er faktisk en av favorittene, er bare pelsen som trekker ned. Men jeg inbiller meg at det ikke blir SÅ mye pelsstell med dem??

Jeg bruker veldig lite tid på pelsstell. Børster gjennom 1-2 ganger i uken og det tar ca 30 sek, med mindre man går i borreskoger, da må du regne med litt mer tid :ahappy: Derimot bruker jeg mye tid hos vetrinæren...

PPP-oppdretterne jeg har snakket med sier at disse er aktive skapninger som trenger å få bruke seg litt.

Skrevet

Hun/du/dere kan jo ta rasetesten på Canis?

Da får dere kanskje et inntrykk og i tillegg dukker det kanskje opp noen hunder dere ikke har tenkt pÅ?

Canis har også fakta sider om alle hunderaser(omtrent), så en titt inn der kan jo være nyttig :ahappy:

Lykke til!

Skrevet
Jeg bruker veldig lite tid på pelsstell. Børster gjennom 1-2 ganger i uken og det tar ca 30 sek, med mindre man går i borreskoger, da må du regne med litt mer tid :drool: Derimot bruker jeg mye tid hos vetrinæren...

PPP-oppdretterne jeg har snakket med sier at disse er aktive skapninger som trenger å få bruke seg litt.

Mye sykdommer på rasen?

Hun/du/dere kan jo ta rasetesten på Canis?

Da får dere kanskje et inntrykk og i tillegg dukker det kanskje opp noen hunder dere ikke har tenkt pÅ?

Canis har også fakta sider om alle hunderaser(omtrent), så en titt inn der kan jo være nyttig :ahappy:

Lykke til!

Ja, den rasetesten... jeg synes ikke bestandig den er så god...

Skrevet

Den er virkelig ikke god!

Kjenner noen som skaffa seg en hund på "anbefaling" av den, og det endte med en finn.no annonse.

Skrevet

Enig med Jane. Boston terrier passer fint inn i beskrivelsen...

Herlig rase... de er med på lange turer i skog og mark .. sykkel tur, kano tur ja stort sett alt. Er det dager man ikke kan gå lange turer er de like glade.. De trenger å løpe ut en gang i blandt. liker både agility og lydighet bra. og en morsomt rase..

Ikke mye pels stell..

Skrevet

*flire* Hva med en liten petit? Aktive og morsome. De kan bjeffe litt, men syns ikke det har vært noe vanskelig å få henne til å ikke bjeffe inne. Vi sliter litt i møte med andre hunder, men det går mer på erfaring med smerte pga. ryggskaden hun hadde.

Skrevet

Er ikke små hunder generellt mer bjeffete enn store, eller er det bare mine fordommer som snakker? En ting til. Er corgien så liten, da? Den er lav kanskje, men ganske stor likevel. Hvor liten skulle denne hunden være?

Skrevet

Syns små hunder er mer bjeffete enn store jeg, sånn pr. def. uten at jeg har noe vitenskapelig belegg for det. Men man finner jo ekstremvarianter i alle størrelser. Knøttis er ikke mer bjeffete enn mange store hunder jeg kjenner til, men mer bjeffete enn cavalieren min var...

Skrevet

Mange små hunder SKULLE bjeffe mye og høyt, så ja, det er jo en del lyd i dem fra naturens side. Men jeg tror en hund bjeffer så mye som den har lært at det lønner seg, og så mye som man lar den få bjeffe.

Emma er en bjeffeblanding diluxe (papillon x yorkshire terrier) men hun bjeffer aldri med mindre det kommer folk på døra. Utendørs har jeg hørt henne bjeffe kanskje 2 ganger. Hun bjeffer ikke i møte med andre hunder heller.

Skrevet
Jeg har ikke hatt så mye førstehåndserfaring med dem, men hun jeg pleier å passe er ganske kul. Lærer kjempekjapt, og er med meg og hunden min på skogstur i flere timer. Nema problemas, hun kan holde løpet langt til å være så liten. Imponert, jeg! Eneste minuset er at hun er en bærer av "liten hund-syndromet", som gjør at hun ofte bjeffer på andre hunder, men det kan jobbes med. Om ikke få det helt bort, så i hvert fall nesten.

Det er ikke så veldig mye sykdom på tibben, er det det? Muligens øyesykdommer som PRA, ektropion og entropion og "tåreøyne".

Nei, det er ikke mye sykdom hos tibben, de har øyesykdommen PRA, men det er veldig få tilfeller av det her i Norge i hvert fall - de fleste oppdretterne har respekt for denne sykdommen.. De kan ha litt "tåreøyne" også ja.. og de nyser en del, men det er jo ikke en sykdom.

Tibbene kan røyte litt, men de behøver ikke mye pelsstell - pelsen er selvrensende, dvs. at det ikke festes rusk og rask så lett.. Pelsene på og under ørene må grees hver dag da..

Okay, jeg kan skrive kort om rasen her:

Tibben er en veldig glad og kosete rase(hun må tåle å ha hunden inntil seg, på fanget og slikt), og den er veldig tilpasningsdyktig - den finner seg til rette ved å gå korte eller lange turer, alt etter hva eieren ønsker og vender den til. Men eieren bør også ha humor, den kan være litt rampete og sta - så om hun er konsekvent gjør heller ikke noe. Tibbene liker utfordringer og kan fint trenes med, men det krever en del å få den til å bli en dyktig agilityhund eller lydighetshund(tibber blir ikke 100% lydige). De kan fort bli oppspilt, men kan også roe seg fort ned. I hvert fall min tibbe klarer å ligge litt for seg selv.. En sjarmerende rase er det i hvert fall:)

Jeg tenkte forøvrig at Papillon eller Phalene kunne passet..

Skrevet

Hva med en Whippet?? Har en selv, å synes det er en helt herlig rase! Litt spesielt utseende for mange, men det er vel bare positivt?? De ønsket vel en hund som ikke alle andre har... Jeg blir iallefall bare mere og mere fornøyd med valget mitt :P Eneste er at mange sier det er en bivirkning med rasen.. man bare MÅ skaffe seg flere :P

Skrevet
Hva med en Whippet?? Har en selv, å synes det er en helt herlig rase! Litt spesielt utseende for mange, men det er vel bare positivt?? De ønsket vel en hund som ikke alle andre har... Jeg blir iallefall bare mere og mere fornøyd med valget mitt :P Eneste er at mange sier det er en bivirkning med rasen.. man bare MÅ skaffe seg flere :P

:P kjekk bivirkning i grunn.

Takk for alle forslag dere har kommet med. Min søster har fått noen raser å sjekke opp og har fått flere alternativer å vurdere. Så takk for hjelpen!

Skrevet
Etter min erfaring, vil jeg si dette er en EN-manns hund....... og valget med oppdretter bør være virkelig godt gjennomtenkt.

Anbefaler også å velge en oppdretter nær deg, slik du kan følge med...

Ellers må jeg jo tillføye at Dansk Svensk Gårdshund hørtes ganske passende ut :blink:

en-manns hund? Hva mener du med det?

DPen elsker hele flokken sin, og tar ikke lange tiden å bli kjent med den. Flokken til min DP består av hele familien, nabobarna, formor og farfar, mormor og morfar, mine søsken, tanter og onkler, venner, kjæresten min og hans familie, de morsomte folkene i dyrebutikken osv osv..

Det er også en rase som trives veldig godt sammen med andre hunder, og det går fint an å bo mange hunder i samme hus.

Er også veldig mange gode oppdrettere av DP i norge, og dem finner man på raseklubbens side. Som med alle andre hunderaser bør man selvsagt hilse på foreldre og slikt, før man bestemmer seg for valp etter dem.

Ikke meningen å anbefale DP, tror kanskje ikke det helt vil passe dem, men ville bare oppklare missforståelsen :kiss:

Skrevet
Er bare litt spent på om de har bestemt seg for hvilken rase de ender opp med :kiss:

Nei, ingen avgjørelser er tatt enda :blink:

Nå er det forresten vi selv som har startet raseletingen, så mulig jeg må starte en egen tråd om det! :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...