Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor god innkalling har du på hunden din?


Symra&Pippin

Hvor god innkalling har du på hunden din?  

129 stemmer

  1. 1. 100%?

    • 100%?
      15
    • 80%?
      60
    • 60%?
      25
    • 40%?
      12
    • 20%?
      14
    • 0%?
      3


Recommended Posts

Innkalling har fungert bra her, helt til de siste mnd. Nå hører han når det passer ham :rolleyes: Sikkert litt med alderen å gjøre også (han er 1,5 år)

Men vi bør absolutt begynne å trene på innkalling igjen, kan overhode ikke stole på ham lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar
Hva har innkalling med FA å gjøre? Var det momenten med halvfigurene eller noe annet? Forklar, forklar! ;)

Oj så den ikke før nå. Det har ingenting med selve testen å gjøre, men de ba meg om å kalle inn hunden etter flere momenter, feks. noen hunder ville ikke komme tilbake etter at de har løpt etter filla som forsvant inn i røret, de var opptatt av å snuse omkring lenge etterpå, og etter en stund måtte vi inkalle for å få gått videre. Vi hadde hunden løs det meste av tiden, og det var lett å kalle henne inn når det trengtes, noe vi fikk kommentar for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pan er utrolig flink på innkallingen!

Tilnærmet 100% vil jeg si..

Om vi møter andre hunder, mennesker, katter, fugler osv er ikke så nøye, han vet jo hvor det er kult å være!

Men, han er muligens litt vel interessert i å holde seg nære meg, i lek med andre hunder stikker han nemlig ikke langt unna med mindre han leker med Melba (ei søt blandingstispe han har lekt litt med..)

Er han sammen Melba blokkerer han helt, ellers kommer han alltid på innkalling :wub:

Men jeg sørger naturligvis for å ikke utfordre innkallingen alt for mye, han er tross alt ikke mer enn nesten 6 mnd.

Er jeg usikker på om han faktisk kommer til å komme gidder jeg ikke å prøve engang..

Det som funker selv i lek med Melba, og andre situasjoner der jeg er usikker er om jeg beveger meg baklengs og sleper føttene i bakken så jeg lager en del lyd.. Da kommer han løpende uansett situasjon, men jeg bruker ingen kommando før han da er godt på vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rundt 80%, vil jeg tro? :wub:

Finner hun noe som er mer interessant kan det ta litt tid, men hun kommer alltid!

Sånn er det med Aron også. Han kunne aldri funnet på å stikka av. Han er alltid bare et par meter unna meg. Han kommer alltid når jeg roper, kan bare ta litt lenger tid hvis det er hunder og andre lukter som skal undersøkes :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund til. Han kan absolutt ingenting, men han har forstått at det kan lønne seg å vente der stien deler seg og at plystring betyr," kom litt nærmere" og hvis han kommer helt bort, vanker det gjerne en godbit om han har blitt plystra på, eller ikke. Systematisk trening på innkalling har vi ikke begynt med enda, men han er jo i nærheten uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

98%. Løper en av hans favoritttisper så har jeg ikke en sjanse. Han er heller ikke så glad i andre hannhunder men der kan jeg kalle ham inn så lenge han er nærmere meg enn den andre hunden. For enkelthets skyld foretrekker jeg å ha ham i bånd for da kan både jeg og hund kose oss på tur uten at jeg må følge med på alt som skjer i 360 graders vinkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...