Gå til innhold
Hundesonen.no

*Hrmf*


Zoey

Recommended Posts

Jeg må bare få ut min fornærmelse mot den lille dotten jeg har av en kresen vovov..!

Først bruker jeg dyre dommer på å køpe en rå hel kylling til henne (fordi jeg ikke får tak i det på no annen måte ennå)

Og kutter jeg den opp, og leverer lekkerbisken i matskåle, men blod og bein og hele pakka! Og hva gjør hundedyret?!?!

Hun griner på snuta, og GÅR sin vei!

Aldrig vært så snurt i hele mitt liv jeg asså...

Hehe.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare få ut min fornærmelse mot den lille dotten jeg har av en kresen vovov..!

Først bruker jeg dyre dommer på å køpe en rå hel kylling til henne (fordi jeg ikke får tak i det på no annen måte ennå)

Og kutter jeg den opp, og leverer lekkerbisken i matskåle, men blod og bein og hele pakka! Og hva gjør hundedyret?!?!

Hun griner på snuta, og GÅR sin vei!

Aldrig vært så snurt i hele mitt liv jeg asså...

Hehe.. :rolleyes:

Hehe..! :lol:

Sånn er Tulla også, og hun er ikke spesielt vrang i matveien i utgangspunktet. Men rått kjøtt servert på den måten sånn at man nesten ser hva det har vært, nei det har hun aldri likt. Og det likte faktisk ikke gamlehunden heller, når jeg tenker meg om.. :rolleyes: Men kom med V&H, det går ned på høykant! Fant forresten ut her en dag at Tulla ikke likte svinestrimler, men hun likte kyllingstrimler (eller var det omvendt?) :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår yngste er også slik med fjærfe. I jula var han så heldig å få ryper, hele skrog, med innmat og det hele. Skikkelig festmåltid, tenkte jeg. Men ville han ha? Nei, det var så vidt han hærtes å ta i det med fortennene! :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wææææh, det kan ikke stemme! Det må være feil hund, for han jeg møtte spiste jo opp alle godbitene mine! :hyper:

Hadde du lomma fulle av høner? :lol::Psavner den knisesmileysen som jeg bruker veldig mye og ikke alltid fordi jeg er så snill, snarere tvert imot på msn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neeei, men mat er mat da, for pokker! :hyper:

Mat ja! Han er alt-etende, untatt når det kommer til høne, tydeligvis...

Kanskje jeg skal prøve med fjær neste gang, men vet ikke helt om jeg klarer å holde på maten da... Det så bare skikkelig ekkelt ut... :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mat ja! Han er alt-etende, untatt når det kommer til høne, tydeligvis...

Kanskje jeg skal prøve med fjær neste gang, men vet ikke helt om jeg klarer å holde på maten da... Det så bare skikkelig ekkelt ut... :shocked:

Da kan du jo tenke på hva som måtte gjøres FØR bikkja kunne få et frossent hønselår med bein og klør da...

Altså, først fore opp dyra et par år, fore og stelle dem hver dag (heldigvis ikke min jobb), så fange hver enkelt av kreene, før de fikk hodet hogget av (akkurat hogginga var heller ikke min jobb)... så partere dem i mer eller mindre passende stykker til en hund på 20 kg.

Bikkja??? hu bare koser seg med restene hu... Og jeg? Jeg klarer meg med kylling FILETEN min! :rolleyes::P

Og folk klager over fjær og bein og klør i tørrfôr... :lol::hyper:

hehe, ja, dette er jo snadder det! beste hundematen som er! Men, her er det riktig nok med en kladd med KJØTT også da. :P

Men med tanke på at disse hønene alternativt hadde blitt brent på dynga eller gravd ned i steinrøysa om jeg ikke tok dem, så... Super bikkje mat, om man så må jobbe litt for det! :P

Dobbeltpost, mod Anette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe..! :lol:

Sånn er Tulla også, og hun er ikke spesielt vrang i matveien i utgangspunktet. Men rått kjøtt servert på den måten sånn at man nesten ser hva det har vært, nei det har hun aldri likt. Og det likte faktisk ikke gamlehunden heller, når jeg tenker meg om.. :rolleyes: Men kom med V&H, det går ned på høykant! Fant forresten ut her en dag at Tulla ikke likte svinestrimler, men hun likte kyllingstrimler (eller var det omvendt?) :hyper:

Bogar likte ikke pølser. Kunne gi ham en pølsebit og han bare spytta den ut igjen (OM han i det hele og store tok den i munnen). Men gav du han kylling og kalkunpølser, da gomla han seg i det som bare det. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg prøver å gi Pippin noe han ikke har smakt før, får han en bitteliten snerpemunn som det nesten ikke går an å putte noe inn i. Det minner veldig om å prøve å mate en baby som ikke vil spise. Symra spiser alt, i et voldsomt tempo sånn at hun kan ta Pippin sin mat etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, først fore opp dyra et par år, fore og stelle dem hver dag (heldigvis ikke min jobb), så fange hver enkelt av kreene, før de fikk hodet hogget av (akkurat hogginga var heller ikke min jobb)... så partere dem i mer eller mindre passende stykker til en hund på 20 kg.

Et par år? Vi slakta hanene når de var noen måneder gamle vi, syns jeg å huske? Livet til slaktefjærfe er ikke veldig langt, tror vanlig slaktealder for eggleggende høner er 75-80 uker. Fjærfe som ikke brukes til sånt en gang ryker nok litt før :lol:

Husker forøvrig jeg prøvde å gi jentene her rå kyllingfilè, frk. Dinersen spiste selvsagt opp sin forholdsvis hel, Emma derimot måtte dele den opp i pittesmå biter, og hver eneste bit måtte ristes ordentlig før hun kunne spise sin.. :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge en artikkel som var i Aftenposten nylig så slaktes matkylllingene når de er ca. 30 dager. Hønene blir gasset i hjel og kastet. Er visst ikke lønnsomt nok å selge dem som mat. For noe sløs.

For en sløsing med hønene da??

Det er jo slikt jeg kjøper i butikken til mine hunder jo...

Kjøper ikke kylling til hundene det er dyrt det, men en høne koster ikke så mye da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde man faktisk fått solgt "gamle høner" så hadde de neppe blitt kasta. Greia er jo at man - forbrukerene altså - ikke vil kjøpe høner, man kjøper kyllinger.. Hadde de solgt like mye av hønene som av kyllingene, så hadde det jo ikke blitt tatt av markedet..

Det er jo ikke før de forsvant fra butikkene folk begynte å reagere, når det kom frem at de faktisk blir kasta - da våkner interessen for høns igjen, liksom.. Hva tror dere skjer med mat som går ut på dato i butikkene da? Det blir kasta da og..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par år? Vi slakta hanene når de var noen måneder gamle vi, syns jeg å huske? Livet til slaktefjærfe er ikke veldig langt, tror vanlig slaktealder for eggleggende høner er 75-80 uker. Fjærfe som ikke brukes til sånt en gang ryker nok litt før :)

Husker forøvrig jeg prøvde å gi jentene her rå kyllingfilè, frk. Dinersen spiste selvsagt opp sin forholdsvis hel, Emma derimot måtte dele den opp i pittesmå biter, og hver eneste bit måtte ristes ordentlig før hun kunne spise sin.. :)

De hadde ikke helt hjerte til å knerte dem før alle slutta å legge egg. Og siden vi snakker om kun 19 høner, til "egg til de som vil ha" og mest for "noe å gjøre for bestemor og bestefar" så var dte liksom ikke noe stress med å slakte dem før....

Også hadde det sikkert noe å gjøre med at jeg ikke helt var super villig til å stille opp som slakter heller. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry er en særing, han liker nesten ingenting. Han må snuse først, ta tre runder rundt i stua og snuse en gang til før han smaker på noe nytt... Norma sluker alt, så hun hadde sikkert takket ja til hønebein med fjær (noe jeg forøvrig grøsset av :)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos høner og alder.. Den eldste høna Bob Bailey hadde i arbeid (de gjorde triks for penger som ble utbetalt som mat til de), var over 10 år. Så de kan nok bli litt gamlere enn bare ett år eller to.. :) Og sånn til opplysning; høner kan bare klare å forholde seg til totalt 17 forskjellige andre individ av høner. Blir det mer, blir alt bare surr i hodet deres og de klarer ikke å opprettholde en skikkelig rang (høner hakker på de som er under seg i rang). Derfor er ikke nødvendigvis frittgående høner i digre hønsehus noe særlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... En ting jeg reagerer litt på. Hunder skal ikke spise bein fra dyr som begynner på F: Fisk, Fjærkre, Får (sau)... osv fordi beina er såpass porøse at beinbiter kan havne i vranghalsen om uhellet skjer. Dette var noe av det første vi lærte på valpekurset og noe dyrelegen fortalte oss da vi søkte råd om ernæring av hundene. Det lureste er å ikke gi hunder bein i det hele tatt, bare lær/hud-bein som man får i butikkene samt griseører og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... En ting jeg reagerer litt på. Hunder skal ikke spise bein fra dyr som begynner på F: Fisk, Fjærkre, Får (sau)... osv fordi beina er såpass porøse at beinbiter kan havne i vranghalsen om uhellet skjer. Dette var noe av det første vi lærte på valpekurset og noe dyrelegen fortalte oss da vi søkte råd om ernæring av hundene. Det lureste er å ikke gi hunder bein i det hele tatt, bare lær/hud-bein som man får i butikkene samt griseører og sånt.

Hva tror du ulver og ville hunder gjør for å spise? Dreper maten sin selv og spiser den som den er.. Uten å skjære musa/rotta/kaninen/høna/dådyret/whatever i fileter og kaste beina i søpla. Bein kan være en stor (og viktig) kilde for mange viktige næringsstoffer et vildt dyr trenger. Deriblant ulver.

Varmebehandlet bein skal ikke hunder ha, for de skifter konsistens og splintrer seg på en måte som råe bein ikke gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...