Gå til innhold
Hundesonen.no

*Hrmf*


Zoey

Recommended Posts

Skrevet

Jeg må bare få ut min fornærmelse mot den lille dotten jeg har av en kresen vovov..!

Først bruker jeg dyre dommer på å køpe en rå hel kylling til henne (fordi jeg ikke får tak i det på no annen måte ennå)

Og kutter jeg den opp, og leverer lekkerbisken i matskåle, men blod og bein og hele pakka! Og hva gjør hundedyret?!?!

Hun griner på snuta, og GÅR sin vei!

Aldrig vært så snurt i hele mitt liv jeg asså...

Hehe.. :rolleyes:

Skrevet
Jeg må bare få ut min fornærmelse mot den lille dotten jeg har av en kresen vovov..!

Først bruker jeg dyre dommer på å køpe en rå hel kylling til henne (fordi jeg ikke får tak i det på no annen måte ennå)

Og kutter jeg den opp, og leverer lekkerbisken i matskåle, men blod og bein og hele pakka! Og hva gjør hundedyret?!?!

Hun griner på snuta, og GÅR sin vei!

Aldrig vært så snurt i hele mitt liv jeg asså...

Hehe.. :rolleyes:

Hehe..! :lol:

Sånn er Tulla også, og hun er ikke spesielt vrang i matveien i utgangspunktet. Men rått kjøtt servert på den måten sånn at man nesten ser hva det har vært, nei det har hun aldri likt. Og det likte faktisk ikke gamlehunden heller, når jeg tenker meg om.. :rolleyes: Men kom med V&H, det går ned på høykant! Fant forresten ut her en dag at Tulla ikke likte svinestrimler, men hun likte kyllingstrimler (eller var det omvendt?) :hyper:

Skrevet

Vår yngste er også slik med fjærfe. I jula var han så heldig å få ryper, hele skrog, med innmat og det hele. Skikkelig festmåltid, tenkte jeg. Men ville han ha? Nei, det var så vidt han hærtes å ta i det med fortennene! :hyper:

Skrevet

Det der lyder kjent ja... :hyper:

Jeg kjøpte høne til min, tenkte det var storveis... Men det eneste den var brukandes til hos min hund, var å rulle seg på...

Skrevet
Det der lyder kjent ja... :hyper:

Jeg kjøpte høne til min, tenkte det var storveis... Men det eneste den var brukandes til hos min hund, var å rulle seg på...

Wææææh, det kan ikke stemme! Det må være feil hund, for han jeg møtte spiste jo opp alle godbitene mine! :lol:

Skrevet
Wææææh, det kan ikke stemme! Det må være feil hund, for han jeg møtte spiste jo opp alle godbitene mine! :hyper:

Hadde du lomma fulle av høner? :lol::Psavner den knisesmileysen som jeg bruker veldig mye og ikke alltid fordi jeg er så snill, snarere tvert imot på msn

Skrevet
Neeei, men mat er mat da, for pokker! :hyper:

Mat ja! Han er alt-etende, untatt når det kommer til høne, tydeligvis...

Kanskje jeg skal prøve med fjær neste gang, men vet ikke helt om jeg klarer å holde på maten da... Det så bare skikkelig ekkelt ut... :shocked:

Skrevet
Mat ja! Han er alt-etende, untatt når det kommer til høne, tydeligvis...

Kanskje jeg skal prøve med fjær neste gang, men vet ikke helt om jeg klarer å holde på maten da... Det så bare skikkelig ekkelt ut... :shocked:

Da kan du jo tenke på hva som måtte gjøres FØR bikkja kunne få et frossent hønselår med bein og klør da...

Altså, først fore opp dyra et par år, fore og stelle dem hver dag (heldigvis ikke min jobb), så fange hver enkelt av kreene, før de fikk hodet hogget av (akkurat hogginga var heller ikke min jobb)... så partere dem i mer eller mindre passende stykker til en hund på 20 kg.

Bikkja??? hu bare koser seg med restene hu... Og jeg? Jeg klarer meg med kylling FILETEN min! :rolleyes::P

Og folk klager over fjær og bein og klør i tørrfôr... :lol::hyper:

hehe, ja, dette er jo snadder det! beste hundematen som er! Men, her er det riktig nok med en kladd med KJØTT også da. :P

Men med tanke på at disse hønene alternativt hadde blitt brent på dynga eller gravd ned i steinrøysa om jeg ikke tok dem, så... Super bikkje mat, om man så må jobbe litt for det! :P

Dobbeltpost, mod Anette

Skrevet
Hehe..! :lol:

Sånn er Tulla også, og hun er ikke spesielt vrang i matveien i utgangspunktet. Men rått kjøtt servert på den måten sånn at man nesten ser hva det har vært, nei det har hun aldri likt. Og det likte faktisk ikke gamlehunden heller, når jeg tenker meg om.. :rolleyes: Men kom med V&H, det går ned på høykant! Fant forresten ut her en dag at Tulla ikke likte svinestrimler, men hun likte kyllingstrimler (eller var det omvendt?) :hyper:

Bogar likte ikke pølser. Kunne gi ham en pølsebit og han bare spytta den ut igjen (OM han i det hele og store tok den i munnen). Men gav du han kylling og kalkunpølser, da gomla han seg i det som bare det. :P

Skrevet

Når jeg prøver å gi Pippin noe han ikke har smakt før, får han en bitteliten snerpemunn som det nesten ikke går an å putte noe inn i. Det minner veldig om å prøve å mate en baby som ikke vil spise. Symra spiser alt, i et voldsomt tempo sånn at hun kan ta Pippin sin mat etterpå.

Skrevet
Altså, først fore opp dyra et par år, fore og stelle dem hver dag (heldigvis ikke min jobb), så fange hver enkelt av kreene, før de fikk hodet hogget av (akkurat hogginga var heller ikke min jobb)... så partere dem i mer eller mindre passende stykker til en hund på 20 kg.

Et par år? Vi slakta hanene når de var noen måneder gamle vi, syns jeg å huske? Livet til slaktefjærfe er ikke veldig langt, tror vanlig slaktealder for eggleggende høner er 75-80 uker. Fjærfe som ikke brukes til sånt en gang ryker nok litt før :lol:

Husker forøvrig jeg prøvde å gi jentene her rå kyllingfilè, frk. Dinersen spiste selvsagt opp sin forholdsvis hel, Emma derimot måtte dele den opp i pittesmå biter, og hver eneste bit måtte ristes ordentlig før hun kunne spise sin.. :hyper:

Skrevet
Ifølge en artikkel som var i Aftenposten nylig så slaktes matkylllingene når de er ca. 30 dager. Hønene blir gasset i hjel og kastet. Er visst ikke lønnsomt nok å selge dem som mat. For noe sløs.

For en sløsing med hønene da??

Det er jo slikt jeg kjøper i butikken til mine hunder jo...

Kjøper ikke kylling til hundene det er dyrt det, men en høne koster ikke så mye da.

Skrevet

Hadde man faktisk fått solgt "gamle høner" så hadde de neppe blitt kasta. Greia er jo at man - forbrukerene altså - ikke vil kjøpe høner, man kjøper kyllinger.. Hadde de solgt like mye av hønene som av kyllingene, så hadde det jo ikke blitt tatt av markedet..

Det er jo ikke før de forsvant fra butikkene folk begynte å reagere, når det kom frem at de faktisk blir kasta - da våkner interessen for høns igjen, liksom.. Hva tror dere skjer med mat som går ut på dato i butikkene da? Det blir kasta da og..

Skrevet
Et par år? Vi slakta hanene når de var noen måneder gamle vi, syns jeg å huske? Livet til slaktefjærfe er ikke veldig langt, tror vanlig slaktealder for eggleggende høner er 75-80 uker. Fjærfe som ikke brukes til sånt en gang ryker nok litt før :)

Husker forøvrig jeg prøvde å gi jentene her rå kyllingfilè, frk. Dinersen spiste selvsagt opp sin forholdsvis hel, Emma derimot måtte dele den opp i pittesmå biter, og hver eneste bit måtte ristes ordentlig før hun kunne spise sin.. :)

De hadde ikke helt hjerte til å knerte dem før alle slutta å legge egg. Og siden vi snakker om kun 19 høner, til "egg til de som vil ha" og mest for "noe å gjøre for bestemor og bestefar" så var dte liksom ikke noe stress med å slakte dem før....

Også hadde det sikkert noe å gjøre med at jeg ikke helt var super villig til å stille opp som slakter heller. :rolleyes:

Skrevet

Orry er en særing, han liker nesten ingenting. Han må snuse først, ta tre runder rundt i stua og snuse en gang til før han smaker på noe nytt... Norma sluker alt, så hun hadde sikkert takket ja til hønebein med fjær (noe jeg forøvrig grøsset av :)).

Skrevet

Apropos høner og alder.. Den eldste høna Bob Bailey hadde i arbeid (de gjorde triks for penger som ble utbetalt som mat til de), var over 10 år. Så de kan nok bli litt gamlere enn bare ett år eller to.. :) Og sånn til opplysning; høner kan bare klare å forholde seg til totalt 17 forskjellige andre individ av høner. Blir det mer, blir alt bare surr i hodet deres og de klarer ikke å opprettholde en skikkelig rang (høner hakker på de som er under seg i rang). Derfor er ikke nødvendigvis frittgående høner i digre hønsehus noe særlig..

Skrevet

Hmm... En ting jeg reagerer litt på. Hunder skal ikke spise bein fra dyr som begynner på F: Fisk, Fjærkre, Får (sau)... osv fordi beina er såpass porøse at beinbiter kan havne i vranghalsen om uhellet skjer. Dette var noe av det første vi lærte på valpekurset og noe dyrelegen fortalte oss da vi søkte råd om ernæring av hundene. Det lureste er å ikke gi hunder bein i det hele tatt, bare lær/hud-bein som man får i butikkene samt griseører og sånt.

Skrevet
Hmm... En ting jeg reagerer litt på. Hunder skal ikke spise bein fra dyr som begynner på F: Fisk, Fjærkre, Får (sau)... osv fordi beina er såpass porøse at beinbiter kan havne i vranghalsen om uhellet skjer. Dette var noe av det første vi lærte på valpekurset og noe dyrelegen fortalte oss da vi søkte råd om ernæring av hundene. Det lureste er å ikke gi hunder bein i det hele tatt, bare lær/hud-bein som man får i butikkene samt griseører og sånt.

Hva tror du ulver og ville hunder gjør for å spise? Dreper maten sin selv og spiser den som den er.. Uten å skjære musa/rotta/kaninen/høna/dådyret/whatever i fileter og kaste beina i søpla. Bein kan være en stor (og viktig) kilde for mange viktige næringsstoffer et vildt dyr trenger. Deriblant ulver.

Varmebehandlet bein skal ikke hunder ha, for de skifter konsistens og splintrer seg på en måte som råe bein ikke gjør.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...