Gå til innhold
Hundesonen.no

Favorittartist/band


Karina&Chica

Recommended Posts

Hvem er dine 5 favoritter innen musikksjangeren? Og hvorfor?

Her er mine:

1. Michael Jackson - han er et musikktalent med særegen stemme, som kommer med mange og varierte sanger, alt fra rolig til rockete melodier som gjør deg i godt humør uansett, tekstene er meningsfylte og tankefulle, og han er dessuten en danser og underholder jeg aldri har sett maken til. Jeg kommer aldri til å gå lei "the king of pop!"

2. Coldplay - vokalisten har fin stemme og bandet spiller herlige melodier, tekstene gir meg noe og handler om alt mulig.

3. Sting - har noe innenfor nesten hver eneste sjanger, tekster som ikke bare handler om det vanlige; kjærlighet. Sting har kanskje annerledes, men veldig god musikk.

4. Guns`n Roses - et band som er viktig for meg fordi de fikk meg inn i rockeverden. Er bare veldig glad i musikken til dette bandet, minner meg om årene på ungdomsskolen.

5. Klarer ikke å bestemme meg, men står mellom Stage Dolls, Supertramp, Roxette og Christina Aquilera:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg veit ikke om jeg tør å lage en sånn liste. Men sånn ca:

1. Pink Floyd

2. Svenska Akademien

3. Dum Dum Boys

4. Sigur Ròs

5. plassen får Jokke, Sublime og Radiohead dele tror jeg.

Hvorfor også? Hm - kan jeg svare "musikk jeg liker" på alle sammen da eller? Jada.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, det skifter vel litt fra dag til dag... :whistle:

Men her er dagens:

1) The Fall

Har gitt ut 27 plater på 30 år med krevende og snål, men utrolig kreativ, karismatisk og original rock. "Always different, always the same"

2) The Beatles

Revolusjonerte alt, fortsatt bedre enn det aller meste.

3) The Smiths

Verdens tristeste tekster til litt mindre trist musikk.

4) Joy Division

Dystert og vakkert.

5) The Pogues

Hæla i taket og klumpen i halsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Dream Theater

Variert, interessant og rett og slett fantastisk musikk som er herlig å høre live (har sett dem to ganger, de to beste kveldene i hele mitt liv). Diskografien deres har alt fra nydelige ballader til fet metal. Utrolig inspirerende.

2. Arch Enemy

Digg, digg og atter digg. Fin å ha i øreproppene på skolen for å overdøve skravlete fjortiser.

3. Symphony X

Mye av det samme som Dream Theater, bare i litt mindre grad. Kjempeflink vokalist.

4. Sonata Arctica

Det siste albumet deres suger bajsemø, men mange av de eldre sangene deres er utrolig bra. Vokalisten har nydelig stemme, og musikken er veldig fengende (Pop-aktig? Nei, hysj, det snakker vi ikke høyt om. :whistle:).

5.-plassen lar jeg stå blank, for den er jeg veldig usikker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, listen forandrer seg ofte... Men (og ikke i prioritert rekkefølge):

The Beatles

David Bowie

HIM

Placebo

Guns n' Roses

(Og: Breaking Benjamin, Muse, Marilyn Manson, Bon Jovi, Led Zeppelin, The Used, The Fray, The Cardigans, Gåte)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. The Beatles

2. Simon & Garfunkel / Paul Simon

3. Bread

4. Eagles

5. Counting Crows

6. Robbie Williams

De fire første er musikk min far hører på :whistle: , men knallbra er de jo :D

Åh, jeg eeelsker Simon&Garfunkel. Verdens fineste tekster:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FEM?!

Jeg har spredt musikksmak, men liker godt sanger som er behaglige å høre på (gitar og sang) + litt 70-tall (dumdumboys!)

- Kings of conveniense (flerstemt, nydelig gitarspill!)

- Coldplay (Chris Martin er verdens flinkeste vokalist - obs, sjekk ut Kanye West-sangen der Chris Martin er vokalist (homecomming))

- U2

- Dum Dum Boys (70-tallet, hippiemusikk)

- Jack Johnsen

- Eric Clapton

- James Taylor

- The Shins (flerstemt og fantastisk harmoni!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pink Floyd: Ingen over - ingen ved siden. Jeg gråt som et lite barn på Roger Waters konsert. Fascinasjonen har til og med gjenspeilet seg i en liten tattoovering :whistle:

The Strokes: Musikk som alltid får meg i godt humør. Har også sett Strokes live, og det var en knallkonsert! Det er så viktig å også være overlegne live.

Kaizers Orchestra: Når norsk musikk er god er den virkelig god. Lenge leve Kaizers! (Også strålende live. - spesielt utenfor Norges grenser!

Tori Amos: Utrolig vakker dame med et utrolig talent.

Utenom disse tre blir det ingen vettug rangering, men jeg kan jo nevne noen som likestilles nedover: Rolling Stones, David Bowie, Billie Talent, Kate Bush, Sigur Ros, Dumdum Boys, Guns`N Roses.... Mye bra! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vanskelig...

5 av mine favotittartister/band må det bli, jeg har så mange favoritter og det varierer hvem jeg liker best..

Nine inch nails

Mannen kan musikk...

P.J Harvey

Flinke rare damen..

Nick Cave and the bad seeds

Før godeste Nick ble edru. Noen gjør seg bare bedre dritings.

Violent Femmes

Fantastiske tidløse låter med humor..

Rolling Stones

Vært fan siden før jeg kunne gå visstnok. Liker best det de gjorde før Brian Jones døde, må være den eneste i verden som har Flowers som favoritt stones album, resten av verden holder en knapp på Exile on mainstreet :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Metallica

Alice Cooper/Ozzy Osburne

Foo Fighters/Gammel NoFx/Nirvana/Greenday/Fall out boy/Smash mouth/Ramones/Goldfinger

Fear Factory/Pain

Cake

Litt variert altså. Om dagen er det mye gladpunk, trenger ofte det på morgenkvisten for å komme i gang. Ellers har jeg gjort en fantastisk oppdagelse: P4 Bandit spiller mye bra!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er svært variert..men akuratt i disse dager:

1. Ulovlig, en norsk rapper som synger/rapper om livet, og ting som har hendt, litt useriøst er det også da men. Har fengende musikk, og jeg elsker tekstene, og hele fyren er helt herlig egentlig :);)

2.bVg, ganske mye av det samme som over. Tekster som får meg til å tenke mye, både på positive og negative ting, noe som gir meg blandede følelser når jeg hører på han.

3.Josty, norsk han er også. Synger veldig fint, musikken er BRA. Og mange av tekstene er veldig fine, mens noen andre er litt mer "tullete" Stemmen hans og dialekten hans er mye av grunnen til at jeg hører på han faktisk. Pluss tekstene da.

(disse 3 er ganske nye på lista mi egentlig, og jeg er så heldig å ha møtt og snakkket med dem, pluss de bor i Stavanger :))

4.Britney Spears, har alltid likt hennes musikk, fra jeg gikk i 1klasse, og liker henne enda :P

5. My Chemical Romance og Cute is what we aim for. Klarer ikke bestemme meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Bare 5?!?! Hvordan i huleste skal jeg kunne velge ut bare fem?

1. Pink Floyd

2. Dream Theatre

3. The Beatles

4. The Shins

5. The Clash

Nei, jeg klarer det ikke :heart:

Green Day

Bigbang

Bob Marley

Kent

Leonard Cohen

Minor Majority

Radiohead

Rilo Kiley

The Wite Stripes

Bright eyes

Og flere er det. Mange jeg elsker enkelte album til også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører vel litt mer på sangen enn hvem som spiller de..Hører på de fleste sjangere. Men har da noen favoritter...:

Queens Of The Stone Age

Enemy

Turbonegro

Eagles of Death Metal

Desert Sessions

Går jo ikke ann å bare velge 5 vel..

A Perfect Circle

Foo Fighters

Incubus

The Distillers

Billy Talent

Kyuss

PJ Harvey

Avhengi av musikk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette varierer fryktelig, men i nuet må jeg vel si at det blir:

Tori Amos.

Heftig gode tekster, melodiøse og vakre sanger... Kjenner meg så veldig igjen i mange av sangene, og jeg elsker stemmen hennes. Klok, sterk og tøff dame!

http://www.youtube.com/watch?v=nnboUbOGDOM

The Doors.

Trenger vel ikke mye begrunnelse, annet enn at de er TØFFE! Gammel 60talls-rock FTW! Come on baby, light my fire!

http://www.youtube.com/watch?v=cYG1O6Okxvc

Radka Toneff.

Ganske lite kjent jazzsangerinne, norsk, døde i 1982. Veldig spesiell stemme på henne, ru og sart og sterk og uslepen, og den treffer deg midt i hjertet. Elsker henne!

http://www.nrk.no/img/283793.jpeg

Joni Mitchell.

Sangene hennes er jo reinspikka poesi! (I hvert fall i følge boka mi, lol) Og for en nydelig stemme... Og jeg elsker hvor enkle og "rene" mange av sangene hennes er. En av de store perlene fra 60- og 70-tallet.

http://www.youtube.com/watch?v=9hxFTcaxEpg

Bob Marley.

Kongen over reggae. Ingen over, ingen ved siden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...