Gå til innhold
Hundesonen.no

Fibi og Scilos sin tråd.


ida

Recommended Posts

  • Svar 435
  • Created
  • Siste svar
Den linken husker jeg ikke, men kanskje det er Scilos sin historie du tenker på og at linken da nok er fra Dyresonen, eller enda eldre altså Hundesonen før både Dyresonen og Doggis og dermed ikke kan linkes til lengre? Så flink du er som har lest alle sidene. Kjempekoselig. :P

Scilos ser jo kjempefeit ut på fetterbildene. :P Han er jo akkurat passe og flyter nok bare ut til ære for fotografen. :P:P

Ja, det var Scilos sin historie. Kan du prøve å finne den igjen eller skrive en kortversjon her? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var Scilos sin historie. Kan du prøve å finne den igjen eller skrive en kortversjon her? :P

Den sto da på en av sidene, den... :P Har jeg skrevet den et annet sted, også? Jeg kan godt fortelle det en gang til, bare jeg får spist litt og tørka litt svette. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den sto da på en av sidene, den... :P Har jeg skrevet den et annet sted, også? Jeg kan godt fortelle det en gang til, bare jeg får spist litt og tørka litt svette. :P

Jeg skumleste det meste altså, men jeg så ingen historie. Eller, det var en med bilder, men jeg skjønte ikke så altfor mye :P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da begynner jeg med begynnelsen. På femtitallet bodde mine foreldre på Kreta i et par år. Min far var sivilingeniør og var med på å bygge opp Natobasen der. Min mor var ung frue med to småbarn og hadde et herlig liv med hushjelper, stor vennekrets og historiene fra Kreta har levd med oss hele mitt liv. Da jeg skulle bli født reiste mamma hjem for å føde på Rikshospitalet, så det eneste jeg fikk derfra var navnet mitt. :P I 1975 tok hun meg med på besøk til min greske gudfar og familien hans. Vi hadde to uker delvis hos dem og delvis på det hotellet som fulgte med pakketuren. Jeg falt pladask for øya, maten, kulturen og gutta. Jeg var seksten og hadde aldri opplevd maken til oppmerksomhet. :P Ikke ekkelt, bare oppvartende. Da jeg ble enda litt eldre reiste vi ned en vennegjeng og festet og badet flere sommere på rad. Så var jeg der en uke med min mor, søster og våre barn da Ane var et halvt år. Det er tjuefire år siden. Så var det mange år med lite penger og Kreta var uoppnåelig.

De siste fem årene har vi reist dit igjen. I sommer skal vi for tredje år på rad til det samme hotellet. Vi reiser med Norwegian og leier oss inn på et lite, privat hotell med basseng, liten restaurant, fem minutter til stranda og verdens koseligste vertskap.

Historien du vil høre er fra den første sommeren vi var der. Sommeren for to år siden. Ingvild som den gang var tolv og jeg reiste alene den sommeren. Fibi var trygt på plass hos Merete på Trofast og vi så fram til to uker uten hund. Vår hund er ikke av det slaget vi kan overlate til venner og bekjente, så det er de to ukene om sommeren vi har hundefri., ellers er hun alltid med oss. Vi landet tidlig på dagen og gikk rett på stranda. På vei opp igjen kom det en valp hoppende mot oss på andre siden av den veien vi må krysse for å komme til hotellet. Vi ble redde for at han skulle springe ut i veien, så vi prøvde å ikke gi ham oppmerksomhet før vi var trygt over på hans side. Bilene kjører grusomt fort og stopper ikke for noen, så det tok vel en fem minutters tid før vi var over. Der kom det en superglad liten guttevofs hoppende mot oss, men s han gaula: "Der er dere jo. Jeg har venta på dere." Han surra rundt oss i tre dager. Da hadde jo vi forlengst forstått at han var vår og at vi måtte følge løpet helt ut.

Hotellvertinnen hadde selv to "stray"hunder og to katter som bare var kommet av seg selv. Hun var av de skjeldne og hadde kastrert dyra sine. Vet dere at kastrerte katter på Kreta får et hakk i øret? Slik ser man at de er kastrert og hører til hos noen. Så vi landet på en torsdag. På søndag fikk han på seg sele, tok sin første dusj med herbal essenses shampo og balsam. :P Vi visste da at han hadde gått alene hele sommeren. Ingvild og jeg hadde hatt mange og lange samtaler om at vi måtte kjøre løpet ut, hvis vi skulle ta oss av ham. I grunnen var det ikke så mye å lure på. Han hadde jo valgt oss.

Den snille hotellvertinnen vår krysset av på bykartet der vi kunne gå for å få hjelp av en tysk dame som tok seg av forlatte, mishandlete og skadete dyr av alle slag. Så fikk vi våre egne "hjelpere" av henne. Det var et par fra Nederlannd som var på Kreta på tre måneders bryllupsreise og ville gjøre noe for andre i løpet av turen. De kjørte oss til dyrlegen. Hentet og bragte oss hit og dit. Den siste dagen kjørte de oss opp på Akrotiri (en halvøy utenefor byen) der den tyske damen hadde et hus og en hage som en amerikansk dame hadde ansvaret for å passe. Huset var fyllt av hunder, valper, kattebur med morløse kattungekull i ulike aldre og en flamingo på badet. Det var et lite rotehus, men det var et sted å være mens vi ventet på at rabiesblodprøven kunne tas.

De to ukene vi var der nede fikk vi lov til å ha hunden i leiligheten (eller egentlig på balkongen, men det dreit vi i og ble tilgitt) og han måtte jo lære å spise hundemat, spise av skål, leke (det skjønte han ikke noe av), sove når vi sov, tørre å gå over veien (han hadde vel delvis overlevd fordi han aldri hadde krysset den skumle veien), i det hele tatt alt som innebærer å høre til hos noen.

Det året hadde vi fem timers hundefri, istedenfor to uker, men det var igrunnen greit. Så kom dagen vi skulle reise og da vi forlot ham i den "hagen" bundet i en kjetting, gråt vi alle tre. Det siste jeg så var en liten Scilos som hang i kjettingen og hylte.

Dette var i august 2007. 28 januar 2008 hentet vi ham i Kiel. Dit var han bragt av venner av den tyske hjelpedamen. Vi har hele veien blitt hjulpet av snille mennesker. Ellers hadde vi ikke klart det. Den økonomiske biten, ble jo også overkommelig fordi transporten til Kiel ikke kostet oss noe. Molly her inne lønte meg penger, så jeg kunne ta med begge jentene på Kielfergen, da vi hentet ham. Vi fikk en natt på ungdomsherberge, også. Sent om kvelden kom bilen med snille tyske mannen og Scilos trillende inn foran ungdomsherberget.

Vel hjemme hentet vi Fibi på Bærum Kennel (det var der de hadde plass på kort varsel) og slapp Scilos ut av bilen og Fibi ut av kennelen. Etter litt snusing og tissing jumpet begge inn i bilen og var klare til å dra hjem. Fibi slipper ikke fremmede hunder inn i verken bil eller hjem, så hun må ha forstått at han hørte til. De har vært bestevenner fra dag èn og vi aner ikke hvordan hun har kunnet godta ham så umiddelbart. Vi har ingen strategi på hvem som får gå først, spise først eller noe slikt. De bare er og det fungerer utmerket. Begge to sover i senga med meg, hvis ikke en av dem sover oppe med Ingvild. Da tar hun med seg den som kommer når hun legger seg.

For å ta med seg en "sydenhund" må man ha gode hjelpere, sette seg inn i mattilsynets retningslinjer og ha en god porsjon tålmodighet og litt penger. Det er jo dyrt. Dessuten er det en følelsesmessig påkjenning. Derfor valgte jeg å ikke si noe på sonen før han var på plass. Folk her er flinke og fornuftige og har mange gode argumenter for det meste. Også for at man ikke bør importere hunder fra "syden". Vi hadde jo bestemt oss og fulgte hjertet framfor fornuften. Scilos ville ikke ha overlevd vinteren der nede, så det var ikke noe alterantiv å forlate ham på gata. Vi kunne jo ha betalt alt og latt ham bli med på en omplasseringstransport til Tyskland, men han var jo vår. Hva andre syns om det, var igrunnen uinteressant. De eneste som visste noe, var Marianne og Jane (Molly). Marianne ringte jeg til for å få tips, siden hun har importert Tequila. Jane er jo sonenbestevenninne, så hun prater jeg med om alt. Begge to hadde munnkurv og var flinke til ikke å si noe. :P

Selvom det er mange hunder her som trenger nye hjem, kan jeg ikke love at vi ikke gjør noe slikt igjen. Jeg har aldri tvilt på at vi har gjort det riktige, men det var mange tårer, mange telefoner, mye lengting underveis, så enkelt er det ikke.

EDIT: Grunnen til at jeg innledet med vår historiske tilknytning til øya, er at for oss er jo Kreta nesten "hjemme". Dermed er argumentet med å ta seg av dyr hjemme, før man importerer litt malplassert. Vi føler oss jo hjemme der og har like stor medfølelese med de dyrene som lider der nede. Forskjellen er at det er så ufattelig mange fler av dem der og lidelsene er så mye mer omfattende. Det er jo ikke flere fastboende på hele øya enn i Oslo, men antall hunder, katter og enkelte hester og esler som lider under vanskjødsel, mishandling, grusomme avlivningsmetoder eller forsøk på sånne, er så ufattelig mye større.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja veldig fin historie :) Herlige gutten! Men skulle det stått januar 2008, for dere har da hatt han lenger enn siden januar i år eller :icon_cry: ?

Så mye gøy dere gjør sammen! Var det plagsomt med insekter på den teltturen deres ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja veldig fin historie :) Herlige gutten! Men skulle det stått januar 2008, for dere har da hatt han lenger enn siden januar i år eller :icon_cry: ?

Så mye gøy dere gjør sammen! Var det plagsomt med insekter på den teltturen deres ?

Nå er datoen rettet. :D Nei, i pinsen var det ikke så mye insekter, men nå ville det nok vært ille. Vi gjør nok ikke så mye mer enn andre, men tar nok mye bilder i perioder. :) Stort sett er hundelivet vårt veldig koselig. Ellers ville det jo vært ille å ha hund. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Bussen opp gikk klokka 10 00. Bussen ned igjen til byen gikk 16 40. Ja, det var jo den samme bussen, iallfall samma sjåfør, men det var ikke akkurat kvartersruter, kan man si. :icon_cry: Etter å ha besteget Neverfjell, badet i Reinsvatn (Fibi :) ) og tatt en ekstra runde mot Sjusjøen, var det enda en time til bussen gikk hjem. dermed fant vi en innhegning (sauesankingsplass, kanskje) og trente litt mens vi venta.

IMG_9644.jpg

IMG_9637.jpg

IMG_9639.jpg

IMG_9656.jpg

IMG_9678.jpg

For de som måtte lure. Dette er "ligg døøøød" ved modelllæring. For de som måtte lure enda mer. Nei, det er ikke veldig effektivt, men veldig morsomt. :sint_01:

IMG_9675.jpg

Ny øvelse satt på et øyeblikk. "Grav!"

IMG_9681.jpg

Endelig kom bussen.Små gutter sover best i armkroken. :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...