Gå til innhold
Hundesonen.no

MERKELIG oppførsel i forb. med løpetid


Recommended Posts

Skrevet

Emma er i sin andre løpetid. Jeg har merket snodig oppførsel i noen uker før jeg så blod og gigantisk oppsvulmet kjønnsorgan. Nå blør hun ikke, (har bare sett blod én dag, slik var det sist gang og) men nå er hun helt sprø! Det ene sekundet virker hun helt normal, men igår begynte hun å stresse rundt å pipe ved inngangsdøra og verandadøra. Hun holder på nå også, og jeg VEIT hun ikke vil på do for vi kom jo nettopp inn fra 45min. tur i bitrende kulde! Hun er antagelig proppe full av hormoner, for ute skal hun markere overalt.. Og ofte oppå andre tispers tisseflekker. Dekker over med sin egen duft tror jeg.. Og hun markerer ekstra mye når vi går på kjente steder.. Steder som hun sikkert ser på som 'bakhagen' vår. :P Men den stressinga og pipinga.. Jeg blir så redd for at hun har vondt? Nå gikk hun i hundesenga og la seg. Slikker seg imellom beina og lagde to små pip. Der stakk hun bort til gangdøra.. Piper og står med nesa klistret inntil den stengte døra. Når jeg åpner den går hun og setter seg ved utgangsdøra og piper enda mer.. Noen ganger skjelver hun og. Men det er kaldt i gangen og mye trekk ved døra..

Hun spiste en posjon tørrfor tidligere idag, men nå vil hun ikke ha godbiter og hun nekter å TRENE! :lol: Det har hu aldri sagt nei til.. Hun gikk bare bort til verandadøra og så trist på meg!?

Hun stresser rundt i stua enda.. Pip pip.. Triste, rare pip!

Skulle ønske hunder kunne prate... :-(

Skrevet

Nå kom hun opp i sofaen til meg, men hun sitter bare og syter og skjelver :lol: hvorfor rister hun?? Det er varmt i stua, og jeg dro på henne en genser OG et dekken når vi var ute.

Nå står hu å graver på gangdøra.. Jeg blir gal.. Er hu sjuk eller skal løpetid være slik som dette?? Isåffal går Emma under kniven og neste hund må kanskje bli et HANkjønn! :P

Skrevet

Jeg kan ikke så mye om tisper da jeg kun har hatt hannhunder. Men jeg tror dette rett og slett bare er en del av hvordan hennes oppførsel blir i løpetiden?! Husk det er mange hormoner som raser i kroppen :lol:

Ville bare gi en kommentar til ditt hjertesukk om at neste hund blir hannhund. Det er nødvendigvis ikke noe enklere. De løper gjerne hele året de, bare der er tisper i nærheten. Jeg bor i et nabolag med 3 tisper tett på. Og når disse har løpetid hver sin gang et par ganger i året kan du tenke deg at det blir ofte. Min hannhund blir veldig urolig og går og piper og sutrer og vil ut hele tida .Han vekker meg om natta og vil ut, han sover urolig, han har mindre apetitt, han stresser når vi er ute på tur og drar i båndet, det er mye mer krevende å opprettholde kontakt med han ute for han blir veldig fokusert på luktene han vil følge, jeg kan ikke slippe han løs, etc. Litt av de samme symptomene innendørs du nevner. Så det er litt å jobbe med - jeg prøver å ignorere han når han maser, og heller gi kos og oppmerksomhet når han roer seg, og gi han leker eller tyggebein for å avlede oppmerksomheten mot det spennende som er der ute. Men det er noen dager med litt mye uro i hus ;)

Så lenge man vet at de ikke må ut og gjøre fra seg som du sier, så er det ikke noe å uroe seg over. Og er du usikker på om ho skulle ha ondt, så ville jeg tatt en tlf til veterinær bare for å høre hva de sier når du forklarer oppførselen hennes..Tror dette er ganske normalt med enkelte tisper. -Men jeg føler med deg, det kan være stressende.... :P

Hilsen ei med en 60 kg hannhund som løper flere ganger i året

Skrevet

Jeg hadde også ei sånn tispe som var alvorlig syk når det var løpetid. Merkelig nok ble jenta plutselig helt frisk hver gang vi var i nærheten av en hanne :lol: Nå ser jo ikke vi hunden din, men jeg vil tro at den med all sannsynlighet er helt frisk.

Forøvrig er det ikke sikkert at alle løpetider blir like ille. Det er også lov å be hunden ta seg sammen.

Skrevet

Slik er stella også - sprengkåt. Vil bare ut til Ask, og de gangene vi slipper henne ut for å tisse har hun ikke tid til noe annet enn å prøve å komme seg inn i hundegården. Desperat. Og inne er hun slik som Emma, bare ikke så ille.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...