Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i sengen


Djervekvinnen

har du hunden i sengen/møblene?  

31 stemmer

  1. 1.

    • Ja selvfølgelig!!
      9
    • Noen ganger
      16
    • Nei aldri i verden!!
      6


Recommended Posts

Tinka er ikke oppi sengene, og ikke inne på soverommene i det hele tatt. Hun sprer fra seg nok hundehår ellers i huset når hun har røyteperiode om hun ikke skal legge det fra seg oppi senga også, og Tinka skjønner ikke forskjellen på røyteperiode og ikke røyteperiode.

Hun får egentlig ikke ligge oppi sofaen, men innimellom lar jeg henne komme opp allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hverken i sengen eller i sofaen! Fordi det er vi menneskers plass, ikke hundens.

Enig. Å i tillegg så er jeg allergisk, så da er det ikke så greit å ha hund i seng, eller på soverommet heller. Men han får sitte på fanget i sofaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke i mitt hus heller. Hunden min har sin plass på gulvet og sitt bur om natten. Syns det høres helt grusomt ut å ha hunder liggene i sengetøyet. Fysj så mye skitt og stikkende, små hår og stinkende lukt! Bare kjenn på lukten på hundens plass.. *urk* De lukter ikke godt nei.. Så ikke i min seng. [-( Ja hadde jeg hatt katt, så hadde det gått an, men ikke en hund. Selv om jeg vet hunden har såå lyst å komme opp i den myke gode sengen, men ikke meg meg som eier.. hihi. :lol: Møblene er det vi som bruker, ikke hunden. Da hadde hunden ødelagt det gråe skinnet med klørne og skitnet den ut med sort fettete pels. =; Dessuten hadde ho tatt all plassen uansett! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig skjelden hun er i sengen, men en vinternatt hun ligger på rommet mitt inviterer jeg henne kanskje opp i senga til litt kos, men så sier jeg også fra når det er nok og hun må gå ned igjen og legge seg på sin plass igjen. Hun ligger aldri der hele nettene, heller ikke i andre møbler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diego får være i sofaen og senga.. Eller der det passer han for å si det sånn.

Men nå har jeg en sånn hund så ikke liker det.

Så Diego har aldri vært i sofaen og han er sjeldent i senga.. (Og de få gangene han er i senga, så er han der i 5 minutt max)

Så det problemet har ikke jeg.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke i mitt hus heller. Hunden min har sin plass på gulvet og sitt bur om natten. Syns det høres helt grusomt ut å ha hunder liggene i sengetøyet. Fysj så mye skitt og stikkende, små hår og stinkende lukt! Bare kjenn på lukten på hundens plass.. *urk* De lukter ikke godt nei.. Så ikke i min seng. [-( Ja hadde jeg hatt katt, så hadde det gått an, men ikke en hund. Selv om jeg vet hunden har såå lyst å komme opp i den myke gode sengen, men ikke meg meg som eier.. hihi. :) Møblene er det vi som bruker, ikke hunden. Da hadde hunden ødelagt det gråe skinnet med klørne og skitnet den ut med sort fettete pels. =; Dessuten hadde ho tatt all plassen uansett! :)

helt enig. Hadde en venninne som eide to tisper og de fikk ligge i sofaen hele tiden. Selv når de hadde løpetid. Og ikke hadde hun pledd i sofaen heller... Jeg synes rett og slett at det var motbydelig å skulle sette seg ned. Og dessuten med en stor hund så blir det begrenset med plass til deg selv, både i senga og sofaen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...