Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i sengen


Djervekvinnen

har du hunden i sengen/møblene?  

31 stemmer

  1. 1.

    • Ja selvfølgelig!!
      9
    • Noen ganger
      16
    • Nei aldri i verden!!
      6


Recommended Posts

Skrevet

Chessea får bare være i den ene sofaen i huset. Ikke senger, med tanke på at både jeg og lillesøss er disponible for allergi.

Skrevet

Tinka er ikke oppi sengene, og ikke inne på soverommene i det hele tatt. Hun sprer fra seg nok hundehår ellers i huset når hun har røyteperiode om hun ikke skal legge det fra seg oppi senga også, og Tinka skjønner ikke forskjellen på røyteperiode og ikke røyteperiode.

Hun får egentlig ikke ligge oppi sofaen, men innimellom lar jeg henne komme opp allikevel.

Skrevet
Nei, hverken i sengen eller i sofaen! Fordi det er vi menneskers plass, ikke hundens.

Enig. Å i tillegg så er jeg allergisk, så da er det ikke så greit å ha hund i seng, eller på soverommet heller. Men han får sitte på fanget i sofaen.

Skrevet

Ikke i mitt hus heller. Hunden min har sin plass på gulvet og sitt bur om natten. Syns det høres helt grusomt ut å ha hunder liggene i sengetøyet. Fysj så mye skitt og stikkende, små hår og stinkende lukt! Bare kjenn på lukten på hundens plass.. *urk* De lukter ikke godt nei.. Så ikke i min seng. [-( Ja hadde jeg hatt katt, så hadde det gått an, men ikke en hund. Selv om jeg vet hunden har såå lyst å komme opp i den myke gode sengen, men ikke meg meg som eier.. hihi. :lol: Møblene er det vi som bruker, ikke hunden. Da hadde hunden ødelagt det gråe skinnet med klørne og skitnet den ut med sort fettete pels. =; Dessuten hadde ho tatt all plassen uansett! :)

Skrevet

Lunah får komme opp i senga mi når jeg inviterer hu opp. Skifter ikke sengetøy så ofte uansett jeg :wink: Er ikke så nøye på det. I sofaen får hu ikke lov å komme opp, da hadde det ikke vært plass til noen andre. hihi.

Skrevet

Mona går ikke trappen og kommer ikke inn på soverommene.. Men sover jeg borte så sover hun med meg! På madrass eller i sengen, men hun velger ofte gulvet.

Sofaen er også lov.

Skrevet

Veldig skjelden hun er i sengen, men en vinternatt hun ligger på rommet mitt inviterer jeg henne kanskje opp i senga til litt kos, men så sier jeg også fra når det er nok og hun må gå ned igjen og legge seg på sin plass igjen. Hun ligger aldri der hele nettene, heller ikke i andre møbler.

Skrevet
Lunah får komme opp i senga mi når jeg inviterer hu opp. Skifter ikke sengetøy så ofte uansett jeg :wink: Er ikke så nøye på det. I sofaen får hu ikke lov å komme opp, da hadde det ikke vært plass til noen andre. hihi.

:lol: Lunah er litt stor :)

Skrevet

ask får være i sofaen på loftstua, og i senga mi, visst jeg er alene hjemme :oops: :lol: ellers er han ute eller i gangen. i gangen har han to bambus stoler han liker og ligge i, enda det er ikke pute der eller noe!

Skrevet

Ja selvfølgelig :lol:

Hun er bare ren og pen hun, så det er bare koselig :) Ikke lukter hun heller. Papillon ble faktisk brukt til å spise udyr i sengene til folk før i tiden. Lattis..

Skrevet
Odin i sengen ???!?? Ikke om det snødde i hel*** !

Han får ikke stikke så mye som en TÅ inn på mitt soverom...

*flir*

haha :)

Skrevet

Diego får være i sofaen og senga.. Eller der det passer han for å si det sånn.

Men nå har jeg en sånn hund så ikke liker det.

Så Diego har aldri vært i sofaen og han er sjeldent i senga.. (Og de få gangene han er i senga, så er han der i 5 minutt max)

Så det problemet har ikke jeg.. :)

Skrevet

Chessea sniker seg inn i senga mi om natta (pssst, ikke si noe til mamma) :)

Det gjør meg ikke så mye i og med at hun ennå ikke har sluppet et eneste hår.. :)

Skrevet
Odin i sengen ???!?? Ikke om det snødde i hel*** !

Han får ikke stikke så mye som en TÅ inn på mitt soverom...

*flir*

den kommentaren likte eg! Sier egentlig alt! :)

Skrevet
Ikke i mitt hus heller. Hunden min har sin plass på gulvet og sitt bur om natten. Syns det høres helt grusomt ut å ha hunder liggene i sengetøyet. Fysj så mye skitt og stikkende, små hår og stinkende lukt! Bare kjenn på lukten på hundens plass.. *urk* De lukter ikke godt nei.. Så ikke i min seng. [-( Ja hadde jeg hatt katt, så hadde det gått an, men ikke en hund. Selv om jeg vet hunden har såå lyst å komme opp i den myke gode sengen, men ikke meg meg som eier.. hihi. :) Møblene er det vi som bruker, ikke hunden. Da hadde hunden ødelagt det gråe skinnet med klørne og skitnet den ut med sort fettete pels. =; Dessuten hadde ho tatt all plassen uansett! :)

helt enig. Hadde en venninne som eide to tisper og de fikk ligge i sofaen hele tiden. Selv når de hadde løpetid. Og ikke hadde hun pledd i sofaen heller... Jeg synes rett og slett at det var motbydelig å skulle sette seg ned. Og dessuten med en stor hund så blir det begrenset med plass til deg selv, både i senga og sofaen...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...