Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor holde gigantraser?


vipsen

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Men, en liten ting jeg lurer på da... Er det noen med STOR hund her inne som bruker den til noe? Annet enn kos, tur osv?

Dette er ikke ment som noe negativt på noe som helst vis, selv om jeg ser problemet med å skrive dette spørsmålet på en fin måte.

Eller er nuffer, ST. bernhard, berner kun i hus hos folk for kos, tur evnt kløv og andre ting som ikke krever hverken smidighet, lydighet eller noe annet?

Jeg har absolutt ingenting i mot store hunder, så langt derifra. De er flotte, og jeg kunne gjerne tenkt meg en Berner eller Nuffe. Men jeg liker dem litt mindre rett og slett av praktiske årsaker som at jeg kjører Golf (er vel ikke samme grunn til at jeg ikke vil ha lminiatyr hund da, men det blir liksom for smått for meg) osv. Men flotte hunder, uten tvil! Både de store og de små. Så lenge de får være hunder.

Altså, nå vil jeg ikke kaller berner sennenhund for en gigantrase (jeg har ei tispe på 65 cm skulderhøyde (i overkant av standarden) og 39-40 kg), men ok, siden du tar den med svarer jeg her jeg og. Jeg har brukt min berner til lydighet og agility i flere år, men skal helt ærlig innrømme at hun ikke er noen god brukshund. Og da er det ikke fysikken jeg tenker på, for hun var rask og smidig når hun var motivert for det, men hun var fryktelig tung å motivere. Jeg måtte bruke mesteparten av treninga på å jobbe med motivasjon, og det er tungt i lengden. Hun har også vært en god turkamerat i 9 år og bært litt kløv sånn innimellom. Fordelen jeg ser med en sånn rase er tryggheten, roen og robustheten de utstråler og at de er noen store, gode koseklumper. Ulempen er at de tar mye plass i forhold til transport, at de blir for tunge i kroppen til mitt bruk (nå), at de ofte er vanskelige å motivere i trening, de har ofte en lavere levealder enn mellomstore hunder og at jeg personlig er ute etter en mye kjappere hund både i hode og kropp. Men som familiehund og turkamerat i moderat tempo er de flotte. Men hvor mye en hund driter er helt ærlig fullstendig likegyldig når jeg skal velge rase/type hund.

Jeg er forøvrig helt enig med Belgerpia i at giganthunder også trenger morsjon og å være slanke og i god form som alle andre raser (kanskje enda mer pga tyngden av kroppen). Jeg tror kanskje en av grunnene til at folk ofte har lett for å si at de ikke trenger noe serlig morsjon er at de ofte (min erfaring) tilpasser seg morsjonsnivået så de ikke blir hyperaktive og stressa selv om de ikke får nok morsjon. De blir heller dorske og slappe av lite aktivitet (dette blir veldig generalisering, men håper dere skjønner). At de virker tilfredse med morsjonsnivået betyr ikke at de ikke trenger morsjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar
Men, en liten ting jeg lurer på da... Er det noen med STOR hund her inne som bruker den til noe? Annet enn kos, tur osv?

Dette er ikke ment som noe negativt på noe som helst vis, selv om jeg ser problemet med å skrive dette spørsmålet på en fin måte.

Eller er nuffer, ST. bernhard, berner kun i hus hos folk for kos, tur evnt kløv og andre ting som ikke krever hverken smidighet, lydighet eller noe annet?

Jeg har absolutt ingenting i mot store hunder, så langt derifra. De er flotte, og jeg kunne gjerne tenkt meg en Berner eller Nuffe. Men jeg liker dem litt mindre rett og slett av praktiske årsaker som at jeg kjører Golf (er vel ikke samme grunn til at jeg ikke vil ha lminiatyr hund da, men det blir liksom for smått for meg) osv. Men flotte hunder, uten tvil! Både de store og de små. Så lenge de får være hunder.

Min veninde der har broholmer i Danmark, hun går lydighed med sin, det er ihvertfald en af de største racer man kan få, da jeg boede i Danmark, har jeg før i tiden trænet lydighed med Einstein, når jeg var sammen med min veninde, som også er uddannet hundetræner i dkk, men jeg har ikke haft interesse i at deltage i konkurrencer med ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eieren børster og får hår i sitt eget hjem.

Det er de selv som får utgiftene.

Det er de som må leve på mange kvadrat mindre, fordi de har så stor bikkje :lol:

Og det er DE som må ta opp kuruka :P

Jeg ser ikke problemet.. Om naboen har en svær jævel tenker jeg 'å herregud, slik vil ikke JEG ha i mitt hus'.

Folk er forskjellige.. takk gud :P

Amen, for den :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke dritt lukte dritt? :P Da må hunden min være syk han da,for det lukter faktisk ikke roser når han driter nei..

Jo, dritt lukter stort sett dritt. MEN jeg merker stor, virkelig stor forskjell på hunder som fôres på tørrfôr, og på fx Tullas dritt. Hos noen lukter det mye, nesten sånn at det svir i nesen, hos andre lukter det ikke så mye. Men bare for å ta min hund som eksempel nå (i dritt-debatten, ikke stor-hund-debatten altså); hun går for tiden på tørrfôr, driter mer enn når hun går på V&H. Da driter hun tre-fire små klumper, skulle tro det var kattebæsj, og den er faktisk mindre enn norfolk terrier nabo-valpen på tre mnd sin bajs, så jo; fôret har noe å si. I tillegg lukter der mer enn når hun går på V&H, selv om det ikke er den verste lukta jeg har kjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg lukter der mer enn når hun går på V&H, selv om det ikke er den verste lukta jeg har kjent.

merkelig at det er så mange forskjellige erfaringer på lukt og avføring. :P Etter jeg byttet til V&H har dritten til Milli sluttet å lukte hundedritt. Jeg kan faktisk ikke lukte noe fra den i det hele tatt når jeg plukker den opp. I tillegg er det jo mini klumper som kommer ut da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

merkelig at det er så mange forskjellige erfaringer på lukt og avføring. :P Etter jeg byttet til V&H har dritten til Milli sluttet å lukte hundedritt. Jeg kan faktisk ikke lukte noe fra den i det hele tatt når jeg plukker den opp. I tillegg er det jo mini klumper som kommer ut da :P

Du misforstod ikke nå? Ser at jeg kunne ha formulert meg bedre. Jeg skrev at det "lukter MER ENN når hun går på V&H".. Og som du erfarer jeg også at det er småklumper å plukke opp.. Eller misforstod jeg hva du mente?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du misforstod ikke nå? Ser at jeg kunne ha formulert meg bedre. Jeg skrev at det "lukter MER ENN når hun går på V&H".. Og som du erfarer jeg også at det er småklumper å plukke opp.. Eller misforstod jeg hva du mente?

aah, nei, jeg bare missforstod. Trodde du skrev at det luktet mer NÅR hun gikk på V&H :P Sorry :P Formuleringen din var forresten ok den, jeg som tydeligvis hopper over ord når jeg leser :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt, hva kaller vi bilene til de gutta som kjøper seg amerikanske biler da? :P KLART det har en sammenheng! :rolleyes:

Nu er det jo ikke kun gutter der har gigantracer, de fleste bliver købt som familiehunde, og ikke kun gutter der skal have en potensforlænger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten hund - lett å løfte opp, mindre plass i sofa og bil...

men det hadde vært fint å hatt en hund hvor jeg slipper å huke meg ned for å gi ros..Klappe litt kjærlig i hoftehøyde liksom...

eller en sværing som holder folk som tror fremmede hunder som tror hunder liker å bli bjeffet på langt unna..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk deg å ha en hund som er så høy at du slipper å bøye deg for å klappe den, som kanskje kommer med et boff en gang hver 14 dag, som er så selvsikker at den ignorerer de små gneldrebikkjene totalt og som er bygget så robust at om den fikk en steikepanne i skallen så var eneste resultat at steikepannen ble ødelagt.

En hund som er så rolig å ha i hus at det kanskje bare er snorkingen som røper størrelsen.

En hund som barna i gaten klatrer og henger på, og som elsker dem for det.

En hund som ikke enhver idiot prøver å løfte opp for å kose med.

En hund som er sterk nok til å bære sin egen og andres mat hjem.

En hund som er så trygg at den faktisk liker å bli holdt på og klemt på.

En levende bamse som man VIRKELIG kan ta og holde på og som man faktisk kan snuble i uten at den blir skadet eller dør.

Vel... så spiser de kanskje for en tusing i måneden på godt for, og det kommer selvfølgelig STORE lass ut igjen også.

Men det gjør det virkelig av oss mennesker også.

Hundene er familiemedlemmer uansett størrelse og praktikalitet.

Selv har jeg ikke hatt noen ulemper med å ha hund av større type enn gjennomsnittet. Heller det motsatte.

Jeg har ikke av de største, men 60 kilo tispe er i mine øyne akkurat passe.

Jeg har de hatt tyngre jenter på fanget, så hvorfor ikke løfte og bære litt på bikkja også?

Skal jeg være ærlig så er det stor sjanse for at det blir en stor vov neste gang også...

Neimen der var en god beskrivelse av Eldar jo :)

Måtte jo pløye meg igjennom denne tråden, jeg som sitter her med mitt sikklende beist på 95kg :)

Jeg hadde ikke bytta ham bort for alt i hele verden og her blir det flere Sankt Bernharder i fremtiden.

Han er den perfekte familiehund. Flink med barna, tålmodig, vokter kattene (jager rev), morro nå på vinteren da han drar barna på akebrett:) Nå bor vi landlig til så det er kun bilkjøring hvis vi skal av gårde.

Tung bamsen min, men ikke noe problem å ha på fanget her. Pusene får jo lov å være på fanget, da må jo Eldar få lov også :)

img0314ku4.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neimen der var en god beskrivelse av Eldar jo :)

Måtte jo pløye meg igjennom denne tråden, jeg som sitter her med mitt sikklende beist på 95kg :)

Jeg hadde ikke bytta ham bort for alt i hele verden og her blir det flere Sankt Bernharder i fremtiden.

Han er den perfekte familiehund. Flink med barna, tålmodig, vokter kattene (jager rev), morro nå på vinteren da han drar barna på akebrett:) Nå bor vi landlig til så det er kun bilkjøring hvis vi skal av gårde.

Tung bamsen min, men ikke noe problem å ha på fanget her. Pusene får jo lov å være på fanget, da må jo Eldar få lov også :)

img0314ku4.jpg

det var mye hund det der men nydelig ja!!!

95 kg? trøste og bære

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næmen så nudelig Eldar var da Millis :lol:

Sier bare igjen: mye å ta i, mye å være glad i :lol:

Det du skriver om lynnet hans er det jeg liker aller best med store hunder.

De er stort sett utrolig tålmodige, snille og rolige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg en gigant-rase da...en Berner Sennen er vel mer i str. L..

St. Bernhard blir mere XL, og Grand Danois i XXL...etter mine begreper..

Men jeg skjønner godt de som vil ha så store hunder. Hadde jeg f.eks bodd på gård, med stoort hus, så kunne jeg ha tenkt meg en Grande. De er skikkelige staselige hunder, synes jeg. Hadde ikke hatt noe imot en St.Bernhard heller.. :lol:

Jeg har alltid likt, store, bamsete hunder med mye pels, men etter at jeg fikk meg dvergpuddel, synes jeg det er trivelig med en "fang-hund" også. :lol:

Smaken er som baken, også når det gjelder hunder. Det er mange, fine raser jeg kunne ha tenkt meg, hadde det ikke vært for at jeg har den beste av dem alle, nemlig Berner Sennen. :lol:

Berneren er en allsidig brukshund, den kan brukes til det meste. Innenfor rasen finnes det forskjellige individer, fra den tunge, daffe typen, til den noe mindre, spretne typen.

For min del kunne jeg aldri tenkt meg å ha Bullterrier f.eks. Jeg synes de er innmari stygge, og har litt vanskelig for å forstå hvorfor eierne av dem har valgt den rasen. Men nå skal det sies, at jeg har sett dem bare på avstand da..har aldri blitt kjent med et eksemplar, så det kan jo hende jeg hadde blitt positivt overraska hvis jeg hadde blitt kjent med en av arten.

Hver og en må velge den rasen som best passer ens livførsel, og så får andre sitte der og klø seg i hodet og lure på hvorfor...hvis de ikke har noe mer fornuftig å gjøre.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vel jeg også en str. L hund men de fleste mener hun er gigantisk også.

Berner Sennen er en nydelig hunderase som jeg virkelig har fått interessen for etter

å ha møtt mange herlige eksemplarer.

Synes St. Bernhard er vakre også men har en oppfattelse at de kan sikle endel og det klarer jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leonberger'n er vel hakket større enn Berner'n, og tilsvarer mer str. XL, vil jeg tro.. :lol:

Som jeg nevnte i det forrige innlegget mitt, så varierer størrelsen hos Berneren noe..fra små tisper til store hanner.

Selv har jeg/vi en stor tispe og en liten, men kraftig hanne. ;)

Men Berneren ER en alldeles skjønn rase. Som oftest rolig og stødig med et godt gemytt. Det kommer litt an på..det finnes avvikere fra normalen der også. Og ikke minst eierne... Berneren trenger ikke hard disiplin. (men hvem trenger nå det..?), en kommer langt med godbiter og å være konsekvent...+ en liten porsjon tålmodighet. Min erfaring er at de er veldig lettlærte. De 3 jeg har hatt har iallefall vært det. :lol:

Jeg ble kjent med rasen da jeg var 8 år...og falt totalt.. :P Men måtte vente i 31 år før jeg fikk min første. :lol:

Så når folk sutrer om at de har venta noen måneder eller et par år på sin hund, så har jeg ingen medfølelse med dem.. ;)

"En god, glad grunn, det er Berner Sennenhund" - og verdt å vente på.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus

Kan jeg legge ut et eksempel på det Andrè snakka om og klatre på hunden og slik, jaja, samma det legger ut bilde uansett :lol:

Dette er lille søstra mi på snart 2år, som prøver og komme over Boss 8mnd, hunden til stefaren min;

TullaBoss2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Man trenger ikke bruke enhver hund man har vel?Jeg føler denne bruken går folk til hodet enkelte ganger..

Man har da hund av ulike grunner,og er vel ikke tvunget til å gå hverken agility,lydighet,spor eller noe annet av den grunn?

Det viktigste er at hunden får stell,mosjon,kos og at den får leke sammen med eieren og får små oppgaver i hverdagen...

Som å lete etter leken,løpe etter leken,eller ha gjemmeleken der mor eller far gjemmer seg.Og får oppdragelse på ok plan.

Ikke alle er interessert i lydighet,men vil ha en fungerende hund.

Å ha hund er noe de fleste gjør fordi de ønsker selskap.Flere raser egner seg bedre til bruk og krever mer,men kan fint leve et fullgodt liv dersom eieren tar seg tid til å leke med og stimulere hunden,og gi den en grei oppdragelse.

Ja det er vel en form for bruk det og.Selskapshund og lekekompisbruk.

Mine hunder er først og fremst selskaps og lekekompiser.I tillegg er enkelte utstillnghunder.

De brukes til å hente frisbee,finne pappa,finne mamma,hente ball,søke etter snop,trekke sacco,være vakthund,ligge i sofaen å slite den ut,være med på tur...og være hund.

En Nappe,som kanskje regner for å være fra L til XXL er en hund som også kan delta på mye hverdagslige ting,og er like mye hund som resten.Men den er for spesielt interesserte.

At han blir noen konkurranse hund i agility eller lydighet tviler jeg på,men han blir nok en racer på å snuble etter frisbee og ball...i tillegg til at han får snuse etter mat.hahaha

Hunder som er krevende trenger mer lek og trening,men det betyr ikke at man må være med i "OL i hundesport" for å eie dem.JEg blir nok aldri et konkurranse menneske,men vet med sikkerhet at jeg skal inn i mer "avansert" hundesport etterhvert.

Men ikke med nappen..Han er ren selskapshund,utstillingshund og tullete lekekompis.Jeg liker store hunder,da jeg er stor selv,men har også veldig sansen for en viss type små.

Det handler vel om smak og behag.Jeg liker bedre en Suburban eller Excursion,enn en vanlig liten stasjonsvogn.

Men det trenger man vel med sånne beist av noen hunder da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere argumenter for?

Her er noen jeg selv opplever, men som ikke nødvendigvis alle med større hunder gjør:

En kropp så stor at den kan varme hele deg på en kald vinterdag, og ikke bare en liten flekk på fanget.

En solid og varm hodepute i sofaen.

En brystkasse så bred at den er godt brukende til støtte for tastatur, tegnebrett, bøker osv. når bikkja ligger på rygg.

En tanngard så sterk at de største lårbein og pinner kan bli til molekyler, men likevel så mild at den kan leie et toårig barn etter hånden.

En kropp så tung at den skremmer vettet av naboen om den ramler ifra sofaen.

En indre (og ytre) ro som virker på andre hunder, og som skaper flere trygge og hyggelige møter med andre hunder.

En størrelse og et utseende som gjør at kun et rykte om en sådan hund er nok til å holde folk med skumle hensikter borte.

Et vokterinstinkt som sier at det skal passe på alle de små og svake.

Et ikkeeksisterende jaktinstinkt som lar nabokatta komme på besøk, og sove på sofaen.

En kosegris som rekker opp for å gi deg en klem, dersom du spør om det.

Jeg kunne nok ramset opp enda mer, men avslutningsvis...

Den utrolige trygghet med å ha en gigant som vokter soverommet om natten.

Hvilken rase er denne herligheten, da? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror han har en blanding, lenge siden han har vært pålogget nå..

Ok.

Du IW, har jo en gigant rase og en hyper mellom, hvordan er forskjellene? :D Og likhetene! (og ja, hyper er et kopliment, for de som lurte på det ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...