Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva heter hunden din?


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

Grandisen heter Papaya oppkalt etter frukten, og egentlig Max Factor Hakuna Matata inspirert av sangen i Løvenes konge

og

Nakhenhunden heter E.T. oppkalt etter romvesnenet :| (stamtavlenavn som jeg ikke valgt selv: Sue Phing)

  • Svar 157
  • Created
  • Siste svar
Guest Maritus
Skrevet

Zoogatas Vesla, Vesla til vanlig

Boss til vanlig og Aragon The Lucky One på stamtavle, stefaren min har ennå ikke fått stamtavla, men mener det var navnet.

Skrevet

Siden mange, mange år tilbake har alle hundene mine kallenavn som starter på M. Det var først bare en liten morsom greie - når man hadde de 2-3-4 første, men så etterhvert bare "er" det slik, liksom...

Så hjemme bor nå Moby (CH Breaksea Norwegian Wood), Milla (Ch Breaksea Bounty), Mac (Kindle Passion Just Marvellous) og Moses (Taildown's In Your Dreams), i tillegg eier jeg Mitten som er satt ut på fôr..

De er alle bearded collies - og hver av dem har minst 5 "nuttenavn" i tillegg til kallenavnene - bl.a. Moby er Bobs/Mabs, Milla = Pille, lille trille, etc, Mac = Pack, Snack, Moses = Mose, kose, pose..

Susanne

Skrevet

Cingaro's Ulricke, eller bare Rikke (phalène). Hun har jo noen kallenavn å da! Rikkerikk, Prikke, Prikkeprikk, Tjukka, Nuttnutt, Bajsånden.

Barbera D'Alba, eller bare Java (storpuddel). Hun har flere navn enn Rikke, her er noen; Puddeltryne, Pava, Pavert, Prompungen, Gris, Dæbis, Tjukka.

Noen av navna, som f.eks Tjukka, Gris og Dæbis er mer sånne "Din lille gris", Tjukka mi" navn!

Er flere å, men disse jeg kom på sånn i farta!

EDIT: Skarpen er også et "navn" de stadig får høre. Spes Java :|

EDIT 2: Kom jo på flere. Java blir stadig kalt Bompi eller Bomparen. Enkelt og greit fordi hun bomper så mye.

Skrevet

Glimmergruvans ö-Blaze -Blaze

Deepeyes Talia al Ghul I (romer tall)-Talli

Skrevet

Mr. Gorgeous (oppdretter har ikke registrert kennelnavn)

Buster heter han til vanlig, men jeg kaller ham mest bebis og Lulu, vet ikke hvorfor. Han fant det på selv! ;P

Skrevet

Min heter Tollerstemmen's Josie, og Josie til daglig :icon_redface:

Hun har mange mange kallenavn, f.eks. tøysa, jenta mi, tollertullet o.l.

Skrevet

Bolonkaen heter Katharina`s Zarenhündchen Goldie (Goldie til daglig), kaller henne noen ganger for Goldiemus, musa, rotta

Havanaisen heter bare Franklin. Ofte sier jeg bare Frank:) Frank von ******* :ahappy: Hehe

Skrevet

Rattenjäger Jolly Junior - Jonas

Og så har han jo ørti kallenavn da... Mye brukt i det siste er Stinky...fordi det er noen som har tatt på seg jobben med å drite ned hele skogen her hvor vi bor, og Jonas mener det er trendy å pynte seg med det... :ahappy:

Skrevet

Chica heter egentlig I-Bris-La-Chi-ca(Ibris la Chica). Grunnen til "Ibris" er at vi måtte ha et stamtavvlenavn på I, men vi ville heller kalle henne Chica enn Ibris i hverdagen. Ibris Chica lød ikke så bra, så da satte vi "La" i mellom og det ble Ibris La Chica. Oppdretteren syntes vi burde skrive det som de ville gjort i Tibet, altså med bindestreker mellom stavelsene; I-Bris-La-Chi-Ca.

Synes Ibris la Chica lyder fint, så er fornøyd:)

Skrevet

Dancing Skies Lyng Star - "Lyng" til vanlig, men han har jo noen kallenavn som noldus, noldus ridikkilus, hamster'n og klumpen.. Kanskje ikke de vakreste kallenavnene, noldus er nok det som blir brukt mest;)

Skrevet

På papiret: Choco Dots Cassandra

Til vanlig: Tulla

Kallenavn bortsett fra Tulla: schnuppsi, snuppa, Tulla-bulla, tøysa, droget, tulle-Tulla, tøyse-Tulla, mullah-Tulla og Tulla-Krekar (!), Pitbull-Tulla, bikkja, skjønningen, klompen og knompen, jenta mi, lille vennen, dyret, skrulla, hund, Tullåiiiii, tupsi, bitchy-litchy, tispa mi, voffsen, bolla og ballen (ballen var egentlig Casper, da, men det henger litt igjen), og alle mulige kombinasjoner av disse og det som eventuelt faller oss i hodet akkurat der og da.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...