Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppkjøring


Maria

Recommended Posts

Skrevet

Jeg får ikke sove! :D

Grunnen: oppkjøring på mandag.

Jeg har et intenst ønske om å få til dette, men er veldig usikker på om jeg er god nok til å klare å ta førerkortet allerede på mandag. jeg har mageknip og skjelver av tanken på å sitte i bilen med sensoren. Kjenner jeg meg selv rett finner jeg på noe tull og driter med loddrett ut og stryker. Alle vennene mine vet at jeg har oppkjøring på mandag, og skuffelsen vil værs stor, ikke minst for min egen del, om jeg stryker. Det er to måneder venteliste for å kjøre opp på nytt..

Noen som har tips til hva jeg burde tenke på? For å roe ned nervene litt :D Og ikke minst tips til selve oppkjøringa.

Jeg setter pris på alle svar!

Skrevet

Pust rolig, og med magen, kjenn at du får pusten ordentlig ned, liksom.

Også kan du lage en spilleliste på mp3/iPod, whatever, med rolige sanger, og høre på de før du skal kjøre opp. Bare ikke glem å puste ordentlig!

Masse lykke til, jeg var nok like nervøs som deg, men det gikk veldig fint, og jeg hadde en grei sensor. :D Kjørte feil og greier, men det gjorde ingen ting.

Skrevet

Jeg er helt på tur nå, jeg.. Av en eller annen grunn ble jeg nesten grepet av panikk her.. :D

Takk for tips :D

Skrevet

Dette går nok bra!

Om du er usikker på en strekning på oppkjøringen, kjør heller for sakte enn for fort :D Ingen som stryker deg om du kjører 10 km under fartsgrensen.. Jeg kjørte faktisk i 30 km/t en kort strekning som var 60km/t :D det var veldig smalt der syns jeg :rolleyes:

Vær rolig, ikke tenk på at sensoren sitter der, og trøst deg med at kjørelæreren din nok ikke ville sendt deg opp til oppkjøring om du ikke var god nok :P

Lykke til :D

Skrevet

Prat med sensoren om det gjør deg mindre nervøs. Om alt og ingenting og været. Sensoren min (som kalles "Strykejernet" faktisk) hadde visst hund, så vi skravla om hunder hele turen og hu glemte å fortelle meg hvor jeg skulle kjøre av et par ganger.

Ta det med ro. Ikke la deg stresse av andre som klistrer seg opp i baken på deg eks. Husk å bruke speil og tenk på farta inn mot kryss og rundkjøringer. Særlig nå som det er glatt. Ellers er det å følge trafikkreglene.

Og IKKE bry deg om at sensor skribler på blokka si underveis.

Skrevet

litt teit å si til alle da :D

Jeg sa det ikke til noen jeg hah...

så da slapp jeg det problemet :D

Slapp av og tenk på alt annet enn at det her går ikke :D

Skrevet

Jeg snakket om det jeg gjorde, f. eks så enkle ting som hvorfor jeg ikke valgte å gire, eller hvorfor jeg kanskje kjørte litt sakte akkurat den strekningen. Prøvde å ha en god tone med sensor, det gikk bra. Husk at de er ikke ute etter å "ta" deg! Kjør som du gjør når du har kjøretime, det holder faktisk.

Og husk at du KAN gjøre feil, du stryker ikke av en liten feil som å glemme å blinke, eller bryte fartsgrensa litt en gang :D

Skrevet

Ja, viktig å gjøre som IW sier: forklar hva du gjør og hvorfor. F.eks: Jeg vet at det er 60 her, men jeg føler at sikten er dårlig, derfor velger jeg å ligge i 50. Husk å vis at du flytter blikket og bruker speil godt, jeg vet om flere som har hatt mange store feil, men som har stått fordi sensor så at feilene var pga av nervøsitet, og at de allikevel kjørte trygt og forutsigbart. Spesielt viktig ved feltskifter og nedbremsing.

Skrevet

Ikke hør på alle skrekkhistorier om feil man kan stryke på og strenge sensorer :lol:

Skrevet
Ikke hør på alle skrekkhistorier om feil man kan stryke på og strenge sensorer :lol:

Helt enig ! Som regel blir historiene verre og verre for hver gang de blir fortalt :D. Og det er neppe sikkert at det er EN ting som gjør at noen stryker, det er gjerne helheten på alt som avgjør om sensor synes du er trygg nok til å slippes ut i trafikken.

Tenk på det du har lært av kjøretimene, gjør slik du har lært - så skal jo saken være biff :lol:. Kvelden før oppkjøringa kan du jo tenke over hvilke ting du synes kan være vanskelige, "visualiser" situasjoner du tror du kan komme opp i slik at du kanskje er forberedt på hvordan du skal takle dem - da står du sterkere om ting skjer :P.

Skrevet

Nei, hør for all det ikke på skrekkhistoriene. Folk gjenforteller ofte til sin egen favør. I virkeligheten har de antakeligvis gjort noe de selv vet var feil. Sensorene er seriøse, og husk at de har en plan de MÅ følge. Alle sammen. Og de er overraskende koselig :lol:

Mitt råd til deg er:

Legg deg i god tid (gjør ikke noe om du ikke får sove)

Spis frokost

Ikke tenkt på alt som kan gå galt. Det har du ikke tid til! Å kjøre bil er en oppgave som krever konsentrasjonen din. Så prøv å snu vinklingen. Det er fort gjort å sitte i bilen - på vei mot et kryss - og tenke: "Nå må jeg for all del ikke kvele bilen". Prøv heller å tenke på hva som er oppgaven din. Sensorene er ikke maskiner. Du består førerprøven hvis sensor føler seg trygg sammen med deg.

Du bestemmer selv om du vil prate med sensor under førerprøven eller ikke. Hva som passer deg vet du best selv. Gjør det som gjør deg mest komfortabel uten å forstyrre konsentrasjonen din.

Læreren din har ikke sendt deg til førerprøven uten grunn, prøv å huske det. Vi vil jo at dere skal klare det!

Lykke til :lol:

Skrevet

... og bare for å være litt sleivete her, så skal det vel ikke mye til for å bestå kjøreprøven når man ser på hvor mange idioter som befinner seg bak rattet på en bil :lol:.

Skrevet
... og bare for å være litt sleivete her, så skal det vel ikke mye til for å bestå kjøreprøven når man ser på hvor mange idioter som befinner seg bak rattet på en bil :lol:.

hoho, alt sklir ut når de står der med beviset i handa og ingen som passer på... "når katten er borte danser musene på bordet"?

Skrevet

Husker følelsen. Var SÅ spent foran min oppkjøring, som var på 18-årsdagen min. Kjipt å stryke da gitt... Heldigvis gikk det veldig bra, og jeg stod :lol: Husker at jeg spurte sensor "Oi, er vi ferdig allerede?!" Jeg var dødsens spent FØR oppkjøring, men under oppkjøringen roet nervene seg og det hele gikk helt naturlig.

Husk å roe ned farten før uoversiktlige utkjørsler (spesielt ved vikeplikt fra høyre), og i blant er det ikke så dumt å ha foten klar på bremsen på slike steder, eller hvis du passerer barn langs veien. Vet aldri hva de kan finne på :P

Lykke til! Det går sikker kjempefint! :lol:

Skrevet

Jeg var like nervøs før min oppkjøring, særlig fordi kjørelæreren min ikke trodde på meg når jeg kom og fortalte han at jeg besto etterpå (notis til alle kjørelærere - ikke et godt tidspunkt for å dra en spøk..) :lol: Det er en del som stryker på oppkjøring, men de som gjør det gjør store feil. Ikke bekymre deg for personen som sitter i setet ved siden av, bare fokuser på hva du skal gjøre. Vær særlig obs på innkjøring forbudt skilt (sensor sier som regel "ta første vei til venstre", de peker ikke i retningen du skal kjøre for deg), stoppskilt (husk at der er det full stopp, sjekk til begge veier og så kjøre) og i rundkjøringer (overraskende mange som hadde kjørt opp på samme kjøreskole som meg fikk litt trekk for at de kjørte for tidlig ut i rundkjøringen - det er bedre å vente for lenge enn for kort.)

Selv kvalte jeg bilen i første rundkjøring, fordi jeg glemte å gire ned fra 3. til 1.gir. Sensor brydde seg ikke om at jeg kvelte den, men lurte på om jeg så hvorfor. Jeg rødmet, og han sa at det spilte ingen rolle - alle er så nervøse at de holder på å tisse på seg de første ti minuttene likevel. Sensorer møter masse nervøse nye trafikanter hver dag, de ønsker ikke å stryke noen - med mindre de ser at de kan være farlige i trafikken.

Siste tingen som er litt viktig er fotgjengere. Nå som det er så vått og sørpete på østlandet er det et stort og viktig punkt at du viser hensyn til fotgjengere. Kjører du i 40 gjennom en stor vanndam med fotgjengere ved siden av spruter det ganske heftig. Hvis du begrunner litt lav fart med sånt får du et pluss i margen.

Lykke til - dette går sikkert fint :lol:

Skrevet

Tusen takk for mange oppmuntrende ord.. :lol: Jeg klarer nok å snu vinklingen min litt mer nå tror jeg. Dette må jeg gå for å klare, hvis ikke... kjipt, men overkommelig..

Skal la dere få vite hvordan det går, jeg. :D

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Du har jo allerede fått masse gode råd her. Prøv å roe deg selv ned og pust med magen. Kjørelærern din har jo allerede vurdert deg til at du er klar for oppkjøring! Og da vil jeg også tro at du er dyktig nok til å skulle klare det. Og jeg har ikke helt troa på at alle sensorer er så ille som ryktene sier. Min var ihvertfall kjempehyggelig. Litt sjenert og tok forsiktig initiativ til samtale om helt andre ting enn kjøringa under veis. Han var selvfølgelg nøye, men det er jo jobben deres. De er nok stort sett trivelige folk som de fleste andre. Du er jo allerede vandt til at kjørelærern din sitter ved siden av å maser og pirker på deg :lol: . Husk å roe ned både deg selv og kjøringa. Lykke til! Dette klarer du! Og skulle du ikke klare det er det jo ikke verdens undergang, bare litt kjedelig å måtte vene enda to mnd.

Skrevet
Og skulle du ikke klare det er det jo ikke verdens undergang, bare litt kjedelig å måtte vene enda to mnd.

Må bare rette deg litt, skulle hun være uheldig er det 4 uker karenstid, ikke 2 mnd :ahappy:

Skrevet
Må bare rette deg litt, skulle hun være uheldig er det 4 uker karenstid, ikke 2 mnd :ahappy:

Det var 2 mnd. ventetid der hun kjørte ;)

Men ett spørsmål, dere som har tatt lappen: hadde dere "oppvarmings" time før oppkjøringen?

Skrevet
Det var 2 mnd. ventetid der hun kjørte :ahappy:

Men ett spørsmål, dere som har tatt lappen: hadde dere "oppvarmings" time før oppkjøringen?

Det hadde jeg før oppkjøring for snart 10 år siden (nei jeg NEKTER å liksom være så gammel!!) :rolleyes:

Skrevet
Må bare rette deg litt, skulle hun være uheldig er det 4 uker karenstid, ikke 2 mnd :ahappy:

Det er riktig som Line sier, det er opptil 9 ukers ventetid her jeg bor. Utrolig dårlig og veldig skuffende at systemet ikke har bedre kapasitet enn som så. Det er stor forskjell på 1 mnd. og 2 måneder liksom.

Forøvrig skal jeg ja oppvarmingstime først, ja. Men det er ikke lange stunden. 35 minutter ca.

Men dere soniser... Jeg husker aldri forskjellen på de to testene her;

1: Test av bremsekraftforsterker

2: Test av bremsetrykk(?)

Noen som husker?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...