Jump to content
Hundesonen.no

Oppkjøring


Maria

Recommended Posts

Jeg får ikke sove! :D

Grunnen: oppkjøring på mandag.

Jeg har et intenst ønske om å få til dette, men er veldig usikker på om jeg er god nok til å klare å ta førerkortet allerede på mandag. jeg har mageknip og skjelver av tanken på å sitte i bilen med sensoren. Kjenner jeg meg selv rett finner jeg på noe tull og driter med loddrett ut og stryker. Alle vennene mine vet at jeg har oppkjøring på mandag, og skuffelsen vil værs stor, ikke minst for min egen del, om jeg stryker. Det er to måneder venteliste for å kjøre opp på nytt..

Noen som har tips til hva jeg burde tenke på? For å roe ned nervene litt :D Og ikke minst tips til selve oppkjøringa.

Jeg setter pris på alle svar!

Link to comment
Share on other sites

Pust rolig, og med magen, kjenn at du får pusten ordentlig ned, liksom.

Også kan du lage en spilleliste på mp3/iPod, whatever, med rolige sanger, og høre på de før du skal kjøre opp. Bare ikke glem å puste ordentlig!

Masse lykke til, jeg var nok like nervøs som deg, men det gikk veldig fint, og jeg hadde en grei sensor. :D Kjørte feil og greier, men det gjorde ingen ting.

Link to comment
Share on other sites

Dette går nok bra!

Om du er usikker på en strekning på oppkjøringen, kjør heller for sakte enn for fort :D Ingen som stryker deg om du kjører 10 km under fartsgrensen.. Jeg kjørte faktisk i 30 km/t en kort strekning som var 60km/t :D det var veldig smalt der syns jeg :rolleyes:

Vær rolig, ikke tenk på at sensoren sitter der, og trøst deg med at kjørelæreren din nok ikke ville sendt deg opp til oppkjøring om du ikke var god nok :P

Lykke til :D

Link to comment
Share on other sites

Prat med sensoren om det gjør deg mindre nervøs. Om alt og ingenting og været. Sensoren min (som kalles "Strykejernet" faktisk) hadde visst hund, så vi skravla om hunder hele turen og hu glemte å fortelle meg hvor jeg skulle kjøre av et par ganger.

Ta det med ro. Ikke la deg stresse av andre som klistrer seg opp i baken på deg eks. Husk å bruke speil og tenk på farta inn mot kryss og rundkjøringer. Særlig nå som det er glatt. Ellers er det å følge trafikkreglene.

Og IKKE bry deg om at sensor skribler på blokka si underveis.

Link to comment
Share on other sites

Jeg snakket om det jeg gjorde, f. eks så enkle ting som hvorfor jeg ikke valgte å gire, eller hvorfor jeg kanskje kjørte litt sakte akkurat den strekningen. Prøvde å ha en god tone med sensor, det gikk bra. Husk at de er ikke ute etter å "ta" deg! Kjør som du gjør når du har kjøretime, det holder faktisk.

Og husk at du KAN gjøre feil, du stryker ikke av en liten feil som å glemme å blinke, eller bryte fartsgrensa litt en gang :D

Link to comment
Share on other sites

Ja, viktig å gjøre som IW sier: forklar hva du gjør og hvorfor. F.eks: Jeg vet at det er 60 her, men jeg føler at sikten er dårlig, derfor velger jeg å ligge i 50. Husk å vis at du flytter blikket og bruker speil godt, jeg vet om flere som har hatt mange store feil, men som har stått fordi sensor så at feilene var pga av nervøsitet, og at de allikevel kjørte trygt og forutsigbart. Spesielt viktig ved feltskifter og nedbremsing.

Link to comment
Share on other sites

Ikke hør på alle skrekkhistorier om feil man kan stryke på og strenge sensorer :lol:

Helt enig ! Som regel blir historiene verre og verre for hver gang de blir fortalt :D. Og det er neppe sikkert at det er EN ting som gjør at noen stryker, det er gjerne helheten på alt som avgjør om sensor synes du er trygg nok til å slippes ut i trafikken.

Tenk på det du har lært av kjøretimene, gjør slik du har lært - så skal jo saken være biff :lol:. Kvelden før oppkjøringa kan du jo tenke over hvilke ting du synes kan være vanskelige, "visualiser" situasjoner du tror du kan komme opp i slik at du kanskje er forberedt på hvordan du skal takle dem - da står du sterkere om ting skjer :P.

Link to comment
Share on other sites

Nei, hør for all det ikke på skrekkhistoriene. Folk gjenforteller ofte til sin egen favør. I virkeligheten har de antakeligvis gjort noe de selv vet var feil. Sensorene er seriøse, og husk at de har en plan de MÅ følge. Alle sammen. Og de er overraskende koselig :lol:

Mitt råd til deg er:

Legg deg i god tid (gjør ikke noe om du ikke får sove)

Spis frokost

Ikke tenkt på alt som kan gå galt. Det har du ikke tid til! Å kjøre bil er en oppgave som krever konsentrasjonen din. Så prøv å snu vinklingen. Det er fort gjort å sitte i bilen - på vei mot et kryss - og tenke: "Nå må jeg for all del ikke kvele bilen". Prøv heller å tenke på hva som er oppgaven din. Sensorene er ikke maskiner. Du består førerprøven hvis sensor føler seg trygg sammen med deg.

Du bestemmer selv om du vil prate med sensor under førerprøven eller ikke. Hva som passer deg vet du best selv. Gjør det som gjør deg mest komfortabel uten å forstyrre konsentrasjonen din.

Læreren din har ikke sendt deg til førerprøven uten grunn, prøv å huske det. Vi vil jo at dere skal klare det!

Lykke til :lol:

Link to comment
Share on other sites

... og bare for å være litt sleivete her, så skal det vel ikke mye til for å bestå kjøreprøven når man ser på hvor mange idioter som befinner seg bak rattet på en bil :lol:.

hoho, alt sklir ut når de står der med beviset i handa og ingen som passer på... "når katten er borte danser musene på bordet"?

Link to comment
Share on other sites

Husker følelsen. Var SÅ spent foran min oppkjøring, som var på 18-årsdagen min. Kjipt å stryke da gitt... Heldigvis gikk det veldig bra, og jeg stod :lol: Husker at jeg spurte sensor "Oi, er vi ferdig allerede?!" Jeg var dødsens spent FØR oppkjøring, men under oppkjøringen roet nervene seg og det hele gikk helt naturlig.

Husk å roe ned farten før uoversiktlige utkjørsler (spesielt ved vikeplikt fra høyre), og i blant er det ikke så dumt å ha foten klar på bremsen på slike steder, eller hvis du passerer barn langs veien. Vet aldri hva de kan finne på :P

Lykke til! Det går sikker kjempefint! :lol:

Link to comment
Share on other sites

Jeg var like nervøs før min oppkjøring, særlig fordi kjørelæreren min ikke trodde på meg når jeg kom og fortalte han at jeg besto etterpå (notis til alle kjørelærere - ikke et godt tidspunkt for å dra en spøk..) :lol: Det er en del som stryker på oppkjøring, men de som gjør det gjør store feil. Ikke bekymre deg for personen som sitter i setet ved siden av, bare fokuser på hva du skal gjøre. Vær særlig obs på innkjøring forbudt skilt (sensor sier som regel "ta første vei til venstre", de peker ikke i retningen du skal kjøre for deg), stoppskilt (husk at der er det full stopp, sjekk til begge veier og så kjøre) og i rundkjøringer (overraskende mange som hadde kjørt opp på samme kjøreskole som meg fikk litt trekk for at de kjørte for tidlig ut i rundkjøringen - det er bedre å vente for lenge enn for kort.)

Selv kvalte jeg bilen i første rundkjøring, fordi jeg glemte å gire ned fra 3. til 1.gir. Sensor brydde seg ikke om at jeg kvelte den, men lurte på om jeg så hvorfor. Jeg rødmet, og han sa at det spilte ingen rolle - alle er så nervøse at de holder på å tisse på seg de første ti minuttene likevel. Sensorer møter masse nervøse nye trafikanter hver dag, de ønsker ikke å stryke noen - med mindre de ser at de kan være farlige i trafikken.

Siste tingen som er litt viktig er fotgjengere. Nå som det er så vått og sørpete på østlandet er det et stort og viktig punkt at du viser hensyn til fotgjengere. Kjører du i 40 gjennom en stor vanndam med fotgjengere ved siden av spruter det ganske heftig. Hvis du begrunner litt lav fart med sånt får du et pluss i margen.

Lykke til - dette går sikkert fint :lol:

Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for mange oppmuntrende ord.. :lol: Jeg klarer nok å snu vinklingen min litt mer nå tror jeg. Dette må jeg gå for å klare, hvis ikke... kjipt, men overkommelig..

Skal la dere få vite hvordan det går, jeg. :D

Link to comment
Share on other sites

Guest Snusmumrikk

Du har jo allerede fått masse gode råd her. Prøv å roe deg selv ned og pust med magen. Kjørelærern din har jo allerede vurdert deg til at du er klar for oppkjøring! Og da vil jeg også tro at du er dyktig nok til å skulle klare det. Og jeg har ikke helt troa på at alle sensorer er så ille som ryktene sier. Min var ihvertfall kjempehyggelig. Litt sjenert og tok forsiktig initiativ til samtale om helt andre ting enn kjøringa under veis. Han var selvfølgelg nøye, men det er jo jobben deres. De er nok stort sett trivelige folk som de fleste andre. Du er jo allerede vandt til at kjørelærern din sitter ved siden av å maser og pirker på deg :lol: . Husk å roe ned både deg selv og kjøringa. Lykke til! Dette klarer du! Og skulle du ikke klare det er det jo ikke verdens undergang, bare litt kjedelig å måtte vene enda to mnd.

Link to comment
Share on other sites

Må bare rette deg litt, skulle hun være uheldig er det 4 uker karenstid, ikke 2 mnd :ahappy:

Det var 2 mnd. ventetid der hun kjørte ;)

Men ett spørsmål, dere som har tatt lappen: hadde dere "oppvarmings" time før oppkjøringen?

Link to comment
Share on other sites

Det var 2 mnd. ventetid der hun kjørte :ahappy:

Men ett spørsmål, dere som har tatt lappen: hadde dere "oppvarmings" time før oppkjøringen?

Det hadde jeg før oppkjøring for snart 10 år siden (nei jeg NEKTER å liksom være så gammel!!) :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Må bare rette deg litt, skulle hun være uheldig er det 4 uker karenstid, ikke 2 mnd :ahappy:

Det er riktig som Line sier, det er opptil 9 ukers ventetid her jeg bor. Utrolig dårlig og veldig skuffende at systemet ikke har bedre kapasitet enn som så. Det er stor forskjell på 1 mnd. og 2 måneder liksom.

Forøvrig skal jeg ja oppvarmingstime først, ja. Men det er ikke lange stunden. 35 minutter ca.

Men dere soniser... Jeg husker aldri forskjellen på de to testene her;

1: Test av bremsekraftforsterker

2: Test av bremsetrykk(?)

Noen som husker?

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...