Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrepoliti


Trixi28

Recommended Posts

Har planer om drive norges svar på amrikanske ASPCA ,og vil høre folks meninger om dette om dere synes det er på tide norge får slik eller om vi ikke trenger det her til lands,( ALLE SOM IKKE HAR NOE SERIØST Å KOMME MED BES HOLDE SEG UNNA :yawn: )

post-3272-1199632103_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei til dyrepoliti. Kort sagt syns jeg det er alt for mye kostnader etc for det i forhold til behovet - vi har mye mye mer viktige ting vi kan bruke pengene på før Norge går til anskaffelse av dyrepoliti.

Men det betyr ikke at dyrenes velferd kan få større prioritering enn det det har i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i høyeste grad behov for noe her til lands, dog ikke etter amerikanske tilstander.

Vi har nok av triste skjebner i dyreverdenen her til lands også, men heldigvis ikke så illle som man finner i mange andre land.

Her har vi allerede flere organisasjoner som gjør MYE nytte for seg, og et samarbeid med dem vil jo da være nødvendig.

Hva vi trenger mest nå er et felles ansikt for de som allerede er her, men som stort sett arbeider i det skjulte.

Regner med at du har vært i komtakt med dyrevernsnemnda og hentet litt informasjon fra dem og hvordan de arbeider.

En ting jeg likevel lurer på er finansiering.

Dagens dyrevernorganisasjoner sliter allerede med penger og er avhengige av donasjoner og frivillig arbeid.

Hva er det som får deg til å tro at du vil få dette til bedre enn dem?

Er det plass til og "marked" for flere dyrevernsorganisasjoner, eller har du planer om å gjøre dette stort?

Aspca er så store at det nesten kan virke som et monopol på dyrevern, og noe sånt vil det ta veldig mange år å få til her i landet.

Det vil jo også kreve noe helt sinnsykt med arbeid.

Men lykke til, sier nå jeg om du virkelig er seriøs med denne ideen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har egentlig liten tro på at det vil fungere med dyrepoliti i Norge.

For det første har vi vel nok av uniformert lekepoliti her i landet, og Siden vi hundefolk fra før er selvutnevnte eksperter på egen og andres hunder, hvilke kompetanse skal et slikt dyrepoliti ha ? Og siden trådstarter hevder å besitte slik kunnskap lurer jeg på hvor han har tatt utdannelsen sin.

Og dyrepoliti har vi jo i form av Mattilsynet, husk at vi bor i et veldig lite land og det blir litt merkelig å samenligne oss med USA.

I amerika drives slike organisjoner basert på rike bidragsytere som har et varmt hjerte og en stappfull bankkonto, og de er det mange av i statene, så her på berget måtte vi vel satset på Rimihagen og Røkke m.fl for at en slik oganisasjon skulle overlevd, for jeg antar at trådstarter har ment dette som en jobb, og da er det vel kjekt med litt lønn en gang i blandt også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes man heller kan bruke ressurser på hjelpe de dyrevern organisjasjonene som allerede er her en å lage enda noe lignende som blir "til overs". Isteden for å jobbe for å få noe til å jobbe i tilegg til matilsynet så synes jeg man heller burde jobbe for at de får mer makt og ressurser slik at man ikke trenger noen andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er for dyrepoliti i norge. Det er sikkert noen dyr her til lands som også trenger hjelp og få kommet seg vekk fra et fælt hjem. Jeg veit allerede om noen, og skulle så inderlig ønske at noen tok ansvar å fjerne dyra.

Har fulgt med en del på seriene som går på animal planet, og syns det er fantastisk at det er folk som bryr seg om dyra!

Selv vil jeg gjerne jobbe som dette, gjøre en god gjerning for alle hjelpesløse dyr som trenger oss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har planer om drive norges svar på amrikanske ASPCA ,og vil høre folks meninger om dette om dere synes det er på tide norge får slik eller om vi ikke trenger det her til lands,( ALLE SOM IKKE HAR NOE SERIØST Å KOMME MED BES HOLDE SEG UNNA ;) )

For det første vil det aldri bli noe stort behov for dette i Norge.. så derfor ... _Nei... dette behøver vi overhodet ikke..å om du har seriøse planer ang å drive noe ala dette foreslår jeg at du starter med å ta et kurs i rettskriving ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har allerede et offentlig organ som kalles Dyrevernsnemnda. De finnes overalt i hele landet og sorterer under Mattilsynet. De har lovverk og myndighet til å gripe inn dersom nødvendig og får statlig støtte til virksomheten sin.

Så NEI til eget dyrepoliti - det finnes allerede.

Jeg veit allerede om noen, og skulle så inderlig ønske at noen tok ansvar å fjerne dyra.

Siden du vet om dyr som lider så må du jo gi den meldinga videre til dyrevernsnemnda. Telefon 06040.

Skal lidende dyr kunne få hjelp er de avhengig av at publikum melder det inn. Så ring i dag.

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har allerede et offentlig organ som kalles Dyrevernsnemnda. De finnes overalt i hele landet og sorterer under Mattilsynet. De har lovverk og myndighet til å gripe inn dersom nødvendig og får statlig støtte til virksomheten sin.

Så NEI til eget dyrepoliti - det finnes allerede.

Gjør det egentlig det?..

"Mattilsynet reagerer for sent og følger ikke opp saker der dyr blir vanskjøttet, mener flere dyrevernorganisasjoner. Også fagfolk frykter for dyrevernet."

http://www.aftenposten.no/dyr/article1000077.ece

"Dyrevern nedprioriteres under Mattilsynet, det viser det økende antall dyretragedier, som også skjer på gårder som er under oppsyn av Mattilsynet, mener dyrevernorganisasjonen NOAH."

http://www.nationen.no/landbruk/article2743559.ece

"Mattilsynet hadde avlagt gårdeierens 21 okser åtte tilsyn etterfulgt av skriftlige tilsynsrapporter om manglende forhold i fjøset. Først på den siste inspeksjonen ble gårdeieren politianmeldt og fratatt ansvaret for dyrene. Da var hele besetningen avmagret og én okse død."

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1914444.ece

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Du må gjerne mene at jeg ikke har noe vettugt å komme med - men dette blir litt for dumt etter min mening. Hvordan i all verden mener du at en person skal kunne starte ett dyrepoliti i Norge?

Missforstå meg rett, jeg mener i aller høyeste grad at noe bør gjøres med Norges måte å handtere dyrevernssaker på - men for at dette skal gjøres ordentlig så kreves ressurser - langt mer ressurser enn du aner, og ikke bare det - men du er avhengig av samarbeid med både mattilsyn lokalt og sentralt samt politiet.

Jeg er i aller høyeste grad for å ha ett dyrepolit, men det må ikke bestå av lokale helter - men være en nasjonal organisasjon som er bygd opp over en lest, med ett mål - nemlig tale dyrens sak.

Målet med å ha "dyrepoliti" er å hjelpe dyrene, dvs. å få dyr som lider ut av settingen de er i dersom det blir vurdert at de lider. Alternativet i dag er avlivning/slakting. Saksgangen før man kommer dit er imidlertid superlang - for først må man anmelde - så skal det kjøres gjennom rettsinstans og først da kan man kanskje fjerne dyrene fra settingen.

For å få til ett effektivt dyrevern så må man ha ett nært samarbeid med rettsinstanser som kan fatte hastevedtak slik at dyrene umiddelbart kan fjernes fra situasjonen de er i. Så må man ha fasiliteter til å ta imot dyrene som blir "beslaglagt" - og da gjelder det både hunder, katter, hester, kuer og griser (dyrevern er mer enn katter og hunder) - og slike fasiliteter må man i Norge ha mange slike steder - (grunnet geografien) - og dette er ikke gratis. Skal man bygge opp flere steder som kan ta imot en 50-60 hunder, 100-200 katter, 20-30 talls ku/hest osv. - så trenger man ikke særlig mye fantasi for å forestille seg at dette kommer til å kreve aburde mengder millioner. Da holder det ikke med en idealist som opererer på egenhånd for å si det sånn.

Man må jo - ikke minst - ha folk som kan ta seg av dyrene som blir beslaglagt.

I Norge går ting ofte så langt at dyrene slaktes/avlives - og en av årsakene er at man ikke har steder som kan ta imot dyre som lider.

Så for å konkludere - for å bygge opp ett effektivt "dyrepoliti" som gir en viss mening så trenger man

1. Full tillit og samarbeid med mattilsyn/dyrevernsnemd, politi og rettsevesen

2. Ressurser nok til å bygge opp dyrevernsmottak flere steder i landet - samt ansette personer til å ta seg av dyrene

3. Fullstendig omlegging av dyrevernslovene

Så beklager - men jeg synes planen din virker svært lite gjennomtenkt - det holder ikke at en mann ønsker å starte dyrepoliti - selv om du skal ha honnør for tanken.

Ett tips er imidlertid å forsøke å starte en veldedig organisasjon hvor målet er å finansiere dyrevern. Og da mener jeg ikke ekstremorganisasjon ala NOAH og disse (for de er bare skrekkelig superteite), men en organisasjon hvis mål på sikt er å opprette ett bedre rettsvern for dyr som lider - ved f.eks. ett dyrepoliti som er lokalisert i alle fylker - med dertilhørende sentra og ansatte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns absolutt Norge har et behov for en instans som ivaretar dyrs rettigheter.. Ja til dyrepoliti.

Signerer denne! Hjelp dyrene som har det vondt.. og hvis vi har noe så konkret som dyrepoliti, vil det bli enklere å kontakte noen om man har mistanke om dyremishandling, for da er dyrepolitiets oppgave å sjekke ut saken uansett.. Har inntrykk av at Mattilsynet ikke er så flinke som de bør være på det området..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er for dyrepoliti i Norge! Jeg ser hverdag på programmet på Animal planet, syns de gjør utrolig mye bra for de dyrene. Det er nok ikke så mange tilfeller i Norge som der men vi burde absolutt hjelpe de i Norge som ikke har det godt.

Men et sprm, hvordan skal du få til dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Sånn som på Animal Planet". Er det noen som har tall på hvor mange dyr de redder, kontra hvor mange dyr det finnes i USA? Neppe særlig stor andel, og disse tallene skal man da alltids kunne finne.

Ja til masse mer penger og en del mer myndighet til dyrevernet! Nei, til å bruke altfor masse penger og ressurser på å starte opp en ny instans.

Ja, dyrevernet har grenser for hva de har lov til å gå inn på. Hva gjør DU dersom din gretne nabo anmelder deg for dårlig dyrehold, og dyrevernet stikker innom akkurat den dagen minsteungen har diarè, eldste har en av sine tenåringskrangler, du har hatt influensa i fire dager og ser ikke ut, og hunden er den som har lidd under manglende oppmerksomhet disse dagene... Folk har blitt fratatt hund for mindre. Og i tillegg har ikke dyrevernet ressurser til å dekke alle anmeldelsene og forholdene de kommer borti, selv om de i prinsippet SKAL sjekke alle.

Nei, bruk pengene på noe nyttig. En fin og lang diskusjon finnes på canis, om noen kan komme med noe nytt og revolusjonerende argument som ikke er diskutert der, så hversågod!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
"

Nei, bruk pengene på noe nyttig. En fin og lang diskusjon finnes på canis, om noen kan komme med noe nytt og revolusjonerende argument som ikke er diskutert der, så hversågod!

Så vi som mener at Canis er ett møkkaforum for drittunger vi skal ikke få lov til å diskutere dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...