Gå til innhold
Hundesonen.no

Breton


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Breton er en liten rase, såvel i størrelse som i antall i Norge. Breton er den minste av de stående fuglehundrasene. Det skal være en kvikk, livlig og våken hund med energiske, kraftige bevegelser uten å virke tung. Bretonen kjennetegnes ved sin korte, kvadratiske kropp, og den har et meget våkent uttrykk med høyt plasserte ører som forsterker dette inntrykket. Bretoner kan være oransje og hvit, svart og hvit, leverfarget og tricolour.

En breton av den rette typen skal være en intenst jaktende, stående fuglehund som har evnen til å tilpasse seg det terrenget den skal jakte i.

Den egner seg for alle typer fuglejakt, og er en utmerket apportør uten at alt for mye dressur er nødvendig. De har imidlertid en sterk vilje, slik at skikkelig dressur kreves for å kunne få en komplett jakthund, slik som det gjelder for alle stående fuglehunder.

Rasen er lite belastet med sykdommer og arvelige lidelser, med unntak av hofteleddsdysplasi som har vært et problem de siste 5 årene. NBK arbeider bevisst med å få redusert utbredelsen av hofteleddsdysplasi gjennom et avlsprogram.

Les mer www.breton.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 8 years later...
På 1.5.2017 at 0:11 PM, Wilhelmina skrev:

Kan dette være en rase for noen som vil drive med utstilling, agility, rally, blodspor og jaktprøver - men ikke faktisk jakt?

Nå vet jeg lite om breton, men om den ikke passer helt ville jeg sjekket ut kooiker. Vet om flere som er aktive i flere grener. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.5.2017 at 0:11 PM, Wilhelmina skrev:

Kan dette være en rase for noen som vil drive med utstilling, agility, rally, blodspor og jaktprøver - men ikke faktisk jakt?

Det er en aktiv rase som trenger å bruke seg. Personlig synes jeg de fortjener å få jakttrening (må ikke skyte). Når man ser hvor mye de elsker å jakte bør de få lov til dette. Og så kan de selvsagt være med på andre ting også. Vet ikke hvordan de er på blodspor. Er blitt en populær rase så kan være vanskelig å få kjøpt. Vær obs på HD, vi sliter med det. Så sjekk foreldre dyr/linjer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Kristiin skrev:

Nå vet jeg lite om breton, men om den ikke passer helt ville jeg sjekket ut kooiker. Vet om flere som er aktive i flere grener. :)

Kooiker stryker dessverre på gemytt :(

4 timer siden, MonicaT skrev:

Det er en aktiv rase som trenger å bruke seg. Personlig synes jeg de fortjener å få jakttrening (må ikke skyte). Når man ser hvor mye de elsker å jakte bør de få lov til dette. Og så kan de selvsagt være med på andre ting også. Vet ikke hvordan de er på blodspor. Er blitt en populær rase så kan være vanskelig å få kjøpt. Vær obs på HD, vi sliter med det. Så sjekk foreldre dyr/linjer. 

Jakttrening og prøver er en del av planen i alle fall :) Jeg leser at dette er en rase som trenger mye aktivitet, hva definerer man som mye? Og tenker man rent fysisk da eller krever de mye mentaltrening også? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Kooiker stryker dessverre på gemytt :(

Jakttrening og prøver er en del av planen i alle fall :) Jeg leser at dette er en rase som trenger mye aktivitet, hva definerer man som mye? Og tenker man rent fysisk da eller krever de mye mentaltrening også? 

De vil gjerne løpe masse/fysisk trening. Selvsagt setter de pris på mental trening også, men fysisk er mest. Vær obs på at de ikke går tur sammen med deg løs, de jakter/løper. Selvsagt forskjeller, men de er ofte ute av syne osv
De er en jakthund på lik linje med setter etc.

De vil ha så mye de kan få :P De er jo tilpassningsdyktige, men de vil som regel alltid ha mer tur. (sånn er vel de fleste hunder)

Hvor i landet bor du? Om du vil kan jeg sette deg i kontakt med noen om du ønsker se/prate med noen som har rasen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, MonicaT skrev:

De vil gjerne løpe masse/fysisk trening. Selvsagt setter de pris på mental trening også, men fysisk er mest. Vær obs på at de ikke går tur sammen med deg løs, de jakter/løper. Selvsagt forskjeller, men de er ofte ute av syne osv
De er en jakthund på lik linje med setter etc.

De vil ha så mye de kan få :P De er jo tilpassningsdyktige, men de vil som regel alltid ha mer tur. (sånn er vel de fleste hunder)

Hvor i landet bor du? Om du vil kan jeg sette deg i kontakt med noen om du ønsker se/prate med noen som har rasen.

Tusen takk for svar :) Bor i Tromsø, og har bl.a. vært hjelpetrener i agility for fuglehundgruppa i Tromsø Hundeklubb der jeg fikk møte noen bretons og falt helt for rasen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
7 hours ago, MonicaT said:

Det er en fantastisk rase :wub:

Bare si fra om jeg kan bidra med noe. 

Bare et spørsmål på bakgrunn av noe jeg overhørte på en utstilling. 
Er det normalt at Breton hanner blir totalt ubrukelige og umulig å få kontakt med hvis ei løpetispe er i nærheten/har gått samme sted før ham? 
Ble litt overrasket, trodde ikke fuglehunder generelt ble så "blokkerte" av tispelukt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Bare et spørsmål på bakgrunn av noe jeg overhørte på en utstilling. 
Er det normalt at Breton hanner blir totalt ubrukelige og umulig å få kontakt med hvis ei løpetispe er i nærheten/har gått samme sted før ham? 
Ble litt overrasket, trodde ikke fuglehunder generelt ble så "blokkerte" av tispelukt. 

Det er kjent sak i miljøet en noen breton hannhunder "blokkerer" veldig på tispelukt. Vil ikke si at det er vanlig, men finner noen av den typen. Har vært borti begge deler selv. Min avdøde hannhund brydde seg ikke veldig om løpetid, mens eldste vi har hjemme nå bryr seg veldig. Kan være vanskelig å få kontakt med løpetid i nærheten. Så de finnes, men de er ikke flertall.

Breton (som er en kontinental fuglehunder) er nok mer plaget av dette enn eks setterne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutes ago, MonicaT said:

Det er kjent sak i miljøet en noen breton hannhunder "blokkerer" veldig på tispelukt. Vil ikke si at det er vanlig, men finner noen av den typen. Har vært borti begge deler selv. Min avdøde hannhund brydde seg ikke veldig om løpetid, mens eldste vi har hjemme nå bryr seg veldig. Kan være vanskelig å få kontakt med løpetid i nærheten. Så de finnes, men de er ikke flertall.

Breton (som er en kontinental fuglehunder) er nok mer plaget av dette enn eks setterne.

Takk for svar. 
Interessant. 
Breton er jo ikke en rase jeg kjenner så veldig til, så jeg har liksom bare "lumpet den sammen med" andre fuglehunder. Selv om de ser ulike ut. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...