Gå til innhold
Hundesonen.no

Breton


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Breton er en liten rase, såvel i størrelse som i antall i Norge. Breton er den minste av de stående fuglehundrasene. Det skal være en kvikk, livlig og våken hund med energiske, kraftige bevegelser uten å virke tung. Bretonen kjennetegnes ved sin korte, kvadratiske kropp, og den har et meget våkent uttrykk med høyt plasserte ører som forsterker dette inntrykket. Bretoner kan være oransje og hvit, svart og hvit, leverfarget og tricolour.

En breton av den rette typen skal være en intenst jaktende, stående fuglehund som har evnen til å tilpasse seg det terrenget den skal jakte i.

Den egner seg for alle typer fuglejakt, og er en utmerket apportør uten at alt for mye dressur er nødvendig. De har imidlertid en sterk vilje, slik at skikkelig dressur kreves for å kunne få en komplett jakthund, slik som det gjelder for alle stående fuglehunder.

Rasen er lite belastet med sykdommer og arvelige lidelser, med unntak av hofteleddsdysplasi som har vært et problem de siste 5 årene. NBK arbeider bevisst med å få redusert utbredelsen av hofteleddsdysplasi gjennom et avlsprogram.

Les mer www.breton.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 8 years later...
På 1.5.2017 at 0:11 PM, Wilhelmina skrev:

Kan dette være en rase for noen som vil drive med utstilling, agility, rally, blodspor og jaktprøver - men ikke faktisk jakt?

Nå vet jeg lite om breton, men om den ikke passer helt ville jeg sjekket ut kooiker. Vet om flere som er aktive i flere grener. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.5.2017 at 0:11 PM, Wilhelmina skrev:

Kan dette være en rase for noen som vil drive med utstilling, agility, rally, blodspor og jaktprøver - men ikke faktisk jakt?

Det er en aktiv rase som trenger å bruke seg. Personlig synes jeg de fortjener å få jakttrening (må ikke skyte). Når man ser hvor mye de elsker å jakte bør de få lov til dette. Og så kan de selvsagt være med på andre ting også. Vet ikke hvordan de er på blodspor. Er blitt en populær rase så kan være vanskelig å få kjøpt. Vær obs på HD, vi sliter med det. Så sjekk foreldre dyr/linjer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Kristiin skrev:

Nå vet jeg lite om breton, men om den ikke passer helt ville jeg sjekket ut kooiker. Vet om flere som er aktive i flere grener. :)

Kooiker stryker dessverre på gemytt :(

4 timer siden, MonicaT skrev:

Det er en aktiv rase som trenger å bruke seg. Personlig synes jeg de fortjener å få jakttrening (må ikke skyte). Når man ser hvor mye de elsker å jakte bør de få lov til dette. Og så kan de selvsagt være med på andre ting også. Vet ikke hvordan de er på blodspor. Er blitt en populær rase så kan være vanskelig å få kjøpt. Vær obs på HD, vi sliter med det. Så sjekk foreldre dyr/linjer. 

Jakttrening og prøver er en del av planen i alle fall :) Jeg leser at dette er en rase som trenger mye aktivitet, hva definerer man som mye? Og tenker man rent fysisk da eller krever de mye mentaltrening også? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Kooiker stryker dessverre på gemytt :(

Jakttrening og prøver er en del av planen i alle fall :) Jeg leser at dette er en rase som trenger mye aktivitet, hva definerer man som mye? Og tenker man rent fysisk da eller krever de mye mentaltrening også? 

De vil gjerne løpe masse/fysisk trening. Selvsagt setter de pris på mental trening også, men fysisk er mest. Vær obs på at de ikke går tur sammen med deg løs, de jakter/løper. Selvsagt forskjeller, men de er ofte ute av syne osv
De er en jakthund på lik linje med setter etc.

De vil ha så mye de kan få :P De er jo tilpassningsdyktige, men de vil som regel alltid ha mer tur. (sånn er vel de fleste hunder)

Hvor i landet bor du? Om du vil kan jeg sette deg i kontakt med noen om du ønsker se/prate med noen som har rasen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, MonicaT skrev:

De vil gjerne løpe masse/fysisk trening. Selvsagt setter de pris på mental trening også, men fysisk er mest. Vær obs på at de ikke går tur sammen med deg løs, de jakter/løper. Selvsagt forskjeller, men de er ofte ute av syne osv
De er en jakthund på lik linje med setter etc.

De vil ha så mye de kan få :P De er jo tilpassningsdyktige, men de vil som regel alltid ha mer tur. (sånn er vel de fleste hunder)

Hvor i landet bor du? Om du vil kan jeg sette deg i kontakt med noen om du ønsker se/prate med noen som har rasen.

Tusen takk for svar :) Bor i Tromsø, og har bl.a. vært hjelpetrener i agility for fuglehundgruppa i Tromsø Hundeklubb der jeg fikk møte noen bretons og falt helt for rasen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
7 hours ago, MonicaT said:

Det er en fantastisk rase :wub:

Bare si fra om jeg kan bidra med noe. 

Bare et spørsmål på bakgrunn av noe jeg overhørte på en utstilling. 
Er det normalt at Breton hanner blir totalt ubrukelige og umulig å få kontakt med hvis ei løpetispe er i nærheten/har gått samme sted før ham? 
Ble litt overrasket, trodde ikke fuglehunder generelt ble så "blokkerte" av tispelukt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Bare et spørsmål på bakgrunn av noe jeg overhørte på en utstilling. 
Er det normalt at Breton hanner blir totalt ubrukelige og umulig å få kontakt med hvis ei løpetispe er i nærheten/har gått samme sted før ham? 
Ble litt overrasket, trodde ikke fuglehunder generelt ble så "blokkerte" av tispelukt. 

Det er kjent sak i miljøet en noen breton hannhunder "blokkerer" veldig på tispelukt. Vil ikke si at det er vanlig, men finner noen av den typen. Har vært borti begge deler selv. Min avdøde hannhund brydde seg ikke veldig om løpetid, mens eldste vi har hjemme nå bryr seg veldig. Kan være vanskelig å få kontakt med løpetid i nærheten. Så de finnes, men de er ikke flertall.

Breton (som er en kontinental fuglehunder) er nok mer plaget av dette enn eks setterne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutes ago, MonicaT said:

Det er kjent sak i miljøet en noen breton hannhunder "blokkerer" veldig på tispelukt. Vil ikke si at det er vanlig, men finner noen av den typen. Har vært borti begge deler selv. Min avdøde hannhund brydde seg ikke veldig om løpetid, mens eldste vi har hjemme nå bryr seg veldig. Kan være vanskelig å få kontakt med løpetid i nærheten. Så de finnes, men de er ikke flertall.

Breton (som er en kontinental fuglehunder) er nok mer plaget av dette enn eks setterne.

Takk for svar. 
Interessant. 
Breton er jo ikke en rase jeg kjenner så veldig til, så jeg har liksom bare "lumpet den sammen med" andre fuglehunder. Selv om de ser ulike ut. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
    • Gratulerer med dagen som var 😁 6 år allerede altså! Jeg føler hun der kom til verden for maks 2 år siden 🤣 Hun er så vakker, så fint muskelsatt 😍 Hva slags prøve skal dere gå i år?
    • Så morsomt bilde av han på miljøtreningen der han sitter midt oppi alt 🤣 Veldig søt! Gøy å følge dere videre i treningen 😊
    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...