Gå til innhold
Hundesonen.no

Lisa


charlotte

Recommended Posts

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar
  IW skrev:
Nå er jo ikke alle labradorer feite og ubrukelige da!

Syns ikke labbisene Tinka og Cita er noe feite da..

Så å si at alle er feite og ubrukelige er å feie alle under en kam..

Edit: Dette var ikke til deg IW.. Hehe.. Var til Charlotte, men quota deg. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  charlotte skrev:
Som er så tunge at de ikke klarer seg en halv dag engang på jakt? Hver sin smak :D

Det virker ikke som om du tåler at andre ikke har samme smak som deg :?

Tenk om jeg ikke skulle brukt labbisen på jakt men f.eks på LP?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*kremthosthark*

Feite utstillingslabradorer? DET er å gre alle over èn og samme cam det! En utstillingslabrador skal ikke være feit, men mye muskler slik at den er utholden! Jeg har utstillingslabrador, men langt ifra så feit som Eva Mjelde sine. Hunden min har stanadrdvekt, nemlig 31 kg. Og jeg jakter med henne, vi runderer, vi driver med feltsøk, vi driver med blodspor og bruksspor, konkurrerer i LP klasse 3 og vi driver med agility og vannprøver. Du skulle jammen likt å se min feite utstillingslabrador med apporten i munnen. Kan ikke akkurat kalle henne treig.

Jeg foretrekker labradorene slik de er i rasestandarden - nemlig kraftig bygget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  charlotte skrev:
Her er noen nye bilder av Lisa, jakt-labb tispa mi på snart 5 mnd. Har kjøpt meg speilrefleks, så jeg har fått litt dilla på å ta bilder :lol:

lisafina.jpg

lisaligg.jpg

lisaute.jpg

lisaseng.jpg

Hun var jammen utrooolig nydelig!! :):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler ikke om min smak, det handler om å være brukelig til jakt, det rasen er avlet opp til. Labradoren er ikke avlet opp til å trave rundt i en ring og se pen ut, men til å apportere. Derfor liker jeg best labradorer som er avlet til nettopp dette, og som har det opprinnelige eksteriøret.

  Jeampi skrev:

Det virker ikke som om du tåler at andre ikke har samme smak som deg :?

Tenk om jeg ikke skulle brukt labbisen på jakt men f.eks på LP?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, men har du ikke sett labbisene som vinner på utstilling da? Jo feitere de er, jo høyere når de. Stakkars Embla derimot, som er Nordisk jaktchampion og norgesmester jaktretriver 99 osv, hun var for tynn i utstillingsringen og dommeren synes ikke hun var rasetypisk! Hva har det å si da, når hunden utfører de oppgaver den er avlet opp til på en eksemplarisk måte?

Utstillingslabradorer blir aldri jaktchampion, de er for trege. Noen blir viltsporchampion, men her går det på nese og ikke på fart eller hukommelse. Selvom du trener apport med bikkja di så vil ikke det si at hun når særlig langt på praktisk jaktprøve. Men så er det sikkert ikke dine ambisjoner heller, siden du valgte utstillingslabrador.

Når det gjelder rasestandarden så kan den tolkes på vidt forskjellige måter. Jeg synes labradorer burde bli dømt etter et utseende hvor de har gode sjanser innen jakt, og ikke et "kraftig"eksteriør.

  handler91 skrev:
*kremthosthark*

Feite utstillingslabradorer? DET er å gre alle over èn og samme cam det! En utstillingslabrador skal ikke være feit, men mye muskler slik at den er utholden! Jeg har utstillingslabrador, men langt ifra så feit som Eva Mjelde sine. Hunden min har stanadrdvekt, nemlig 31 kg. Og jeg jakter med henne, vi runderer, vi driver med feltsøk, vi driver med blodspor og bruksspor, konkurrerer i LP klasse 3 og vi driver med agility og vannprøver. Du skulle jammen likt å se min feite utstillingslabrador med apporten i munnen. Kan ikke akkurat kalle henne treig.

Jeg foretrekker labradorene slik de er i rasestandarden - nemlig kraftig bygget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, og det er fordi vi ikke lenger har behov for hunder som dreper ulver. Men vi har fortsatt behov for å høste av naturens overskudd, i mitt tilfelle fugl, og da er hunden et nyttig redskap. Derfor burde man avle videre på hunder med gode jaktegenskper, og ikke et kraftig eksteriør.

  IW skrev:
Ja da, men nå for tiden finner en ikke mange ulvehunder i ringen som kan drepe en ulv heller..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo mange raser som avles mer og mer for utstilling og ikke for opprinnelig bruk. Aussie for eksempel. Men det vil jo ikke si at det er dårlige hunder for det.

Jeg syns ikke ulvehunden er "feil" selv om den ikke kan drepe en ulv i nåtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...