Gå til innhold
Hundesonen.no

Overvektige hunder


miss mini blue dior

Recommended Posts

man velger selv og spise og være lite i bevegelse. det er lat skap.

har man stor beinbygging trenger man ikke veie over 100kg for det.

eller stoffskifteploblemer, deprimerte.. .

alt kan gjøres noe med. spise sunt og trene

eller er det feil??

kroppen er ikke lagd for og bære all verden..

vekten er noe du styrer ikke kurerer...

Du har ikke kjent så mange mennesker med spiseforstyrrelser du skjønner jeg.. Det går ikke bare den ene veien skjønner du,det finnes mennesker som overspiser også,og det har ofte absolutt ingenting med latskap å gjøre. Og det er slettes ikke noe man "lett" kan fikse selv,bare ved å "spise sunt og trene". Det ligger gjerne dypere enn som så,og mennesker som sliter psykisk blir ikke friske ved å tenke " jeg må jo bare ta meg sammen!".Da hadde vi liksom ikke trengt verken psykologer eller psykiatere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 125
  • Created
  • Siste svar
Du har ikke kjent så mange mennesker med spiseforstyrrelser du skjønner jeg.. Det går ikke bare den ene veien skjønner du,det finnes mennesker som overspiser også,og det har ofte absolutt ingenting med latskap å gjøre. Og det er slettes ikke noe man "lett" kan fikse selv,bare ved å "spise sunt og trene". Det ligger gjerne dypere enn som så,og mennesker som sliter psykisk blir ikke friske ved å tenke " jeg må jo bare ta meg sammen!".Da hadde vi liksom ikke trengt verken psykologer eller psykiatere..

Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rar tråd :lol:

Det er en enorm forskjell mellom hunder og menneskers overvekt i min mening!

Jeg har også "lært" at i de aller fleste tilfeller har ikke overvekt noe med fysisk sykdom å gjøre- lik stoffskifteproblem o.l. Men det finnes jo mange andre former for "sykdom" eller problemer i livet som gjør det minst like vanskelig å unngå å bli overvektig. For oss mennesker altså! Det kan jo være alt fra oppvekst, spiseproblem, psykiske lidelser og medisiner knyttet til disse. Så man bør ha respekt for at overvekt kan være uhyre vanskelig å bli kvitt til tross for at det kanskje ikke er en fysisk lidelse. På samme tid er det mange som burde ha mer fokus på mat og ernæring enn de har, spesielt ovenfor barna sine.

Det er iallefall min mening.

Når det derimot kommer til HUNDER, så kan vi jo luke bort en hel haug med årsaker vi mennesker har ifht til overvekt!

De kan jo ikke forsyne seg som de vil, vi styrer jo matinntaket deres! Og som sagt, tror jeg at i de aller aller fleste tilfeller er det snakk om forholdet mellom mat og mosjon.

Det er jo irriterende hvor enkelt det er å styre matinntaket til bikkja! :D Hadde jeg bare kunne vært like streng med meg selv!

Mosjon derimot er jo nøkkel, for det krever en innsats av oss eiere også... Veldig leit med alle de hunder som ikke får nok mosjon :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hatt begge deler jeg. Rikkemor ble fryktelig rulten på slutten, men det skyldtes helt klart sykdom og medikamenter. Aro var hobbystankelbein og tror jeg hadde han i matchvekt på 24,5 i en hel mnd i løpet av de 3 åra jeg hadde han. Et par uker var an bittelitt over det, tilogmed, da snakker vi halvt kg, max. Mens resten av tiden var han for tynn.

Nå har jeg ei som det er lett å styre vekta på. Ser hun tenderer til å være litt i tynneste laget, men dobbelsjekka med vet. at hun ikke er FOR tynn, så da stresser jeg overhodet ikke med det.

Meg, er en helt annen sak. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har for første gang fått ett skikkelig matvrak av en hund, og det er ikke bare enkelt å holde vekta hans.

Han maser om mat støtt, og han ser nærmest døende ut der han ligger med hodet i den tomme skåla og syter. Jeg har prøvd å fylle på med frukt og grønt i håp om at han vil få litt metthetsfølelse av det, men han spiser ingenting sånt. Som godbiter, bruker vi de sunnere alternativene, kylling, kalkunpølser, fisk osv...

I forhold til anvisningen på sekken får han mindre mat enn han skal ha, han får masse mosjon og han får også løpe fritt, og gjør det til gangs, så og si hver eneste dag. Allikevel kunne han gjerne ha gått ned 1kg eller 2 (han er ingen rullepølse, men i mitt hode skal hunder var slanke og jeg har lav toleranse for hva som er "for mye").

Han får svært sjelden noe utenom, matrester en sjelden gang, griseører kanskje 1 gang i løpet av uka, ellers svært lite.... De gangene han får noe ekstra, minker jeg og matrasjonen hans. I løpet av de 3 årene jeg har hatt han, kan jeg ikke huske en eneste gang han har forlatt matskåla uten at den har vært tom. Han er oppfinnsom når det gjelder å stjele mat, og han er også svært god til å tigge hos andre, noe som selvfølgelig er en av årsakene...

Men ja, selvfølgelig ser jeg at det er jeg som styrer det, men det er ingen god følelse at bikkja går rundt å føler sult så og si konstant. Å gi han mer mosjon enn han får, tror jeg er ris til egen bak, både min og bikkjas. Det er noe med tidsaspektet her også, at jeg ikke har kapasitet til en hund som krever flerfoldige timer mosjon hver dag for å trives.

Så ting er vel ikke alltid svart-hvitt og handler om latskap, verken når det gjelder hunder eller mennesker. Selv om det ikke alltid dreier som om verken sykdom (mental eller fysisk) eller medisiner, er det og noe som heter gener, noen som har mer "anlegg" for å legge på seg en andre... Enkelte kan jo ikke engang gå forbi ett kakefat uten å legge på seg, mens andre kan spise hva som helst, tilbringe meste parten av fritiden i sofaen og allikevel ikke gå opp ett gram i vekt...

At enkelte kan sitte her å si at overvektige folk i hovedsak er late, vitner om stor uvitenhet, og mangel på empati. Jeg blir faktisk litt småkvalm av å høre det, og bildet av den "blånde bimboen" blir bare ytterligere forsterket...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At enkelte kan sitte her å si at overvektige folk i hovedsak er late, vitner om stor uvitenhet, og mangel på empati. Jeg blir faktisk litt småkvalm av å høre det, og bildet av den "blånde bimboen" blir bare ytterligere forsterket...

Tja, har man hunder som heter Dior og Playboy, så hjelper vel ikke det, heller. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en nabo med en cavalier king charles spaniel. Han var seks år gammel, og aldeles bælfeit. Eieren gikk korte turer med hunden, og jeg så dem støtt og stadig komme tilbake fra kiosken med en avis til mor og en rull med Smil-sjokolade til hunden. Det var han selv som bar sjokoladen, og eieren fortalte meg med stolthet i stemmen at hunden var så flink, atte, for han klarte å bære sin egen godis.

Hun fortalte også at hunden hadde et hjerteproblem, og at det var så synd på ham, og at han derfor fikk sjokolade som trøst. Han ble så glad da, fortalte hun.

Den stakkars hunden døde før han ble sju år gammel, og eieren var sønderknust. Jeg tror neppe at hun noensinne så noen sammenheng mellom sjokoladen, fedmen, og hjerteproblemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på en hundeutstilling der en veldig useriøs dommer klarte å si til en eier med en litt overvektig Flat :

"ofte ser vi at overvektige eiere får overvektige hunder"

Man skal ikke trå for mye borti spørsmålet om overvekt, det er et veldig sårt tema for de som sliter med overvekt, for min del skulle jeg ønske bikkja mi lignet litt mere på meg da jeg syns Sara er for tynn og har problemer med å få henne til å legge på seg.

Tråden var helt okei den, helt til man begynte å nevne eiere også! Dette er en hundeforum, der vi skal diskutere HUND, de som har lyst til å analysere eller snakke om problemene til overvektige personer kan heller logge seg inn på GreteRoede.no eller Vektklubben :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en nabo med en cavalier king charles spaniel. Han var seks år gammel, og aldeles bælfeit. Eieren gikk korte turer med hunden, og jeg så dem støtt og stadig komme tilbake fra kiosken med en avis til mor og en rull med Smil-sjokolade til hunden. Det var han selv som bar sjokoladen, og eieren fortalte meg med stolthet i stemmen at hunden var så flink, atte, for han klarte å bære sin egen godis.

Hun fortalte også at hunden hadde et hjerteproblem, og at det var så synd på ham, og at han derfor fikk sjokolade som trøst. Han ble så glad da, fortalte hun.

Den stakkars hunden døde før han ble sju år gammel, og eieren var sønderknust. Jeg tror neppe at hun noensinne så noen sammenheng mellom sjokoladen, fedmen, og hjerteproblemet.

Jeg er rystet langt inn i hjerteroten. Burde nesten vært setifikat for å få hund. Obleritorisk med et minumumm av kunnskap om hunder. Sjokolade er jo også giftig for hunder. Tror det er kofeinet i sjokoladen som er det farlige. Men er litt usikker der, Er i hvert fall et stoff i sjokoladen som er giftig for hund. Så får en hund for mye sjokolade kan den få nyresvikt. Og i enkelte tilfeller dø av det.

Og den innstillingen da, hunden skal trøste seg med sjokolade fordi den har et hjerteproblem. Syyykt. La heller hunden bære hjem avisen sier jeg, og dropp snopet til hunden. Eventult kan man jo gi en liten tørfisk bit, eller tørka vom, Men i små mender, til en så liten hund. Men en skal ikke drive å la en hund trøste spise. Den har ingen begrep eller forståelse for at han har et hjerteproblem. Det er eier som må ta ansvar og takle den situasjonen.

Robin min edste hund har hjerte problem, og går på hjertemedisn og vanndrivende. Med ham er jeg nøye på at han ikke får for fet kost, for fet mat er uheldig for ham. Prøver å trene ham litt, lar han gå spor og korte runderings løyper. Lærer ham nye trisk, trener lydighet og går litt lette fjelltruer med ham. Lar han få varmedekken når det er kaldt, for han tåler ikke kulden så godt lenger. Og lar han ta det med ro når det er svært varmt, for han tåler ikke de ekstreme tempraturene.

Han trives og er aktiv og en glad hund som før. Etter han fikk riktig medisnering er han blitt kvikk og har mye energi. Tempo har gått noe ned og han orker ikke like mye som før, og det må en bare ta hensyn til, men synes like vel han bra for alder og situasjon. Men en hjertesyk hund om den blir riktig medisinert, vil kunne klare seg bra, og kunne ha et fint hundeliv for det. Trøstespising gjør en gale situasjon bare verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og spiseforstyrrelser kommer av latskap eller? Og du er kurrert på dagen om du bare bestemmer deg for det?

Klart det, man kan egentlig kurere seg for alt selv om man bare går inn for det? Troens makt er stor, vettu :lol:

Og om noen skulle være i tvil, det var ironisk ment..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jeg er rystet langt inn i hjerteroten. Burde nesten vært setifikat for å få hund. Obleritorisk med et minumumm av kunnskap om hunder. Sjokolade er jo også giftig for hunder. Tror det er kofeinet i sjokoladen som er det farlige. Men er litt usikker der, Er i hvert fall et stoff i sjokoladen som er giftig for hund. Så får en hund for mye sjokolade kan den få nyresvikt. Og i enkelte tilfeller dø av det.
Du ville sansynligvis også dø dersom du spiste fem kilo sjokolade sånn på rappen, men neppe om du bare spiste ên enkelt plate. Det har vel noe å gjøre med mengden av det man inntar og om man lar kroppen får tid til å kvitte seg med avfallstoffet og det som setter seg på sidebena, tror jeg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra du tar tak i ploblemene, spiseforrstyrelser er også noe man kan bli kvitt, alt sitter i toppen.

Noen ganger i livet møter man mennesker som deg. De som aldri har opplevd motgang i livet, og dermed ser alt i svart hvitt. Det finnes ingen nyanser, enten så putter man ting i den ene boksen eller så går de i den andre. Så enkelt, så greit, så praktisk og så passende for å fortsette å leve livet i sus og dus. Det er jo ikke det at dere er dumme, det er bare sånn at dere ikke har opplevd gråsoner tror jeg. Rett og slett har man så lite livserfaring at det er vanskelig å begripe at problemstillinger kan ha komplekse årsaker. Det handler ikke alltid om to pluss to serru, noen ganger er det intrikate femtegradsligninger med brøker og greier. Noen ganger er det fornøyelig å møte ensidige mennesker, andre ganger kan det være svært frustrerende. Spesielt når de putter sammensatte mennesker i overforenklete bokser slik som du gjør i denne diskusjonen.

Men altså, det er fortsatt håp for deg. Din ekstremt trangsynte, navlebeskuende og arrogante holdning til livet og menneskene rundt deg er noe du kan bli kvitt. Alt sitter i toppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Men altså, det er fortsatt håp for deg. Din ekstremt trangsynte, navlebeskuende og arrogante holdning til livet og menneskene rundt deg er noe du kan bli kvitt. Alt sitter i toppen.

Forutsetningen er vel at det finns noe der. I toppen altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ville sansynligvis også dø dersom du spiste fem kilo sjokolade sånn på rappen, men neppe om du bare spiste ên enkelt plate. Det har vel noe å gjøre med mengden av det man inntar og om man lar kroppen får tid til å kvitte seg med avfallstoffet og det som setter seg på sidebena, tror jeg.

Nei faktisk, har 100 gram sjokolade kan drepe en hund på 4-6 kg. Man kan få kjøpt egen hunde sjokolade hvor kofeinet er fjernet. Men sjokolade som selges til mennesker er faktisk farlig for hund. Selvsagt tåler de sikkert det i små mengder, men det er nå i hvert fall fakta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Selvsagt tåler de sikkert det i små mengder, men det er nå i hvert fall fakta.
Sukk. Det var nå liksom det som var poenget mitt da, serru. I "gamle dager" fikk bikkjer til og med restemat. Etter mennesker. Vårherre vet hvor mye salt, pepper, løk, sukker og usunne remedier de fikk i seg den gang. Sansynligvis overlevde de fleste uten spesialkomponert fôr spesielt designet for bikkjer mener jeg å huske.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei faktisk, har 100 gram sjokolade kan drepe en hund på 4-6 kg. Man kan få kjøpt egen hunde sjokolade hvor kofeinet er fjernet. Men sjokolade som selges til mennesker er faktisk farlig for hund. Selvsagt tåler de sikkert det i små mengder, men det er nå i hvert fall fakta.

Theobromin, ikke koffein. Ikke minst er theobromininnholdet i sjokolade svært varierende, vanlig norsk melkesjokolade inneholder ikke mye. 100 gram er ikke alltid 100 gram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger i livet møter man mennesker som deg. De som aldri har opplevd motgang i livet, og dermed ser alt i svart hvitt. Det finnes ingen nyanser, enten så putter man ting i den ene boksen eller så går de i den andre. Så enkelt, så greit, så praktisk og så passende for å fortsette å leve livet i sus og dus. Det er jo ikke det at dere er dumme, det er bare sånn at dere ikke har opplevd gråsoner tror jeg. Rett og slett har man så lite livserfaring at det er vanskelig å begripe at problemstillinger kan ha komplekse årsaker. Det handler ikke alltid om to pluss to serru, noen ganger er det intrikate femtegradsligninger med brøker og greier. Noen ganger er det fornøyelig å møte ensidige mennesker, andre ganger kan det være svært frustrerende. Spesielt når de putter sammensatte mennesker i overforenklete bokser slik som du gjør i denne diskusjonen.

Men altså, det er fortsatt håp for deg. Din ekstremt trangsynte, navlebeskuende og arrogante holdning til livet og menneskene rundt deg er noe du kan bli kvitt. Alt sitter i toppen.

hmm, det kan jo være at hun ikke mener det sånn da?? For spiseforstyrrelser sitter jo faktisk i hodet.. Det er ikke derimot sagt at det er enkelt å få vekk..

Har en venninne som har slitt med spiseforstyrrelser LENGE, og vet at hun aldri i livet hadde klart å bli kvitt det selv.. Hun fikk det fordi hun syns hun selv var for tykk, begynnte å sulte seg samtidig som hun trene MASSE, så resultater, men stoppet ikke da hun var trent og tynn nok.. :blink: hjalp ikke at alle vi andre rundt sa at hun var kjempe fin, og måtte slutte å slanke seg og trene så masse.. Tok flere år før hun ble "kvitt" spiseforstyrresene, selv om hun vel aldri kommer til å få et helt normalt forhold til mat igjen.. Heldigvis hadde hun en god mor, som så problemet ganske raskt, så hun hadde ikke hatt spiseforstyrrelser såå lenge (men lenge nok), før hun begynnte å gå til behandling for det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å søren, Mari, var det ironiii :blink:

Vel, ingen hunder har vel godt av altfor mange kilos overvekt, men jeg tenker nå litt på Tukkebertafeita til fru Hvermannsen på hjørnet, jeg da. Du vet den bikkja som er litt "for rund og god" og som "bare" får lufteturen rundt kvartalet hver morgen og kveld sammen med sin noe tilårskomne eier. Tjukkeberta har vel neppe sett noe annet enn gatene rundt kvartalet der hun bor for fru Hvermannsen har jo litt dårlige bein og er lite mobil, og tjukka får kanske et leveår eller to færre enn det hun kunne fått, men om Tukkebærtafeita har et så usigelig vondere liv av den grunn er jeg jammen ikke sikker på.

Slike hunder er det jo en del av da.

Mora til en bekjent av meg hadde 2 slike for noen år siden, en labrador og en puddelmiks.

Bælfeite, fikk ingen annen mosjon enn den de selv skaffet seg med å gå ute på store områder løse.

Selve overvekta var usunt, og til hinder for hundene.

Men bortsett fra det, så levde de lykkelig i sin lille verden, for det var jo det de var vante til.

Så jeg ser klart ditt poeng.

Men jeg sliter litt med min ene hund Hampus.

Er han feit, eller passe, hvem skal jeg tro på?

2 av veterinærene på mitt veterinærkontor mener han er for tykk, de andre mener han er passe.

Man kan godt kjenne ribb-beina, men ikke se de, han har midje og buken er godt opptrukket.

Dette er en kraftig bygget Dansk / svensk gårdshund, beinstrukturen hans, ribb-beina er kraftige, og mulig det får han til å se tykk ut.

Men om man tar seg bryet med å kjenne, så skifter de fleste mening, bortsett fra disse 2 veterinærene.

Han har vært på utstilling for 11 forskjellige dommere i år, han har fått jevne gode kritikker, ingen har komentert overvekt.

På Store Stockholm nå i helga fikk han komentaren "Herlig kroppsmasse"

Nevnte dette for veterinæren, og fikk til svar at dommerne likte feite hunder, så de måtte vi ikke høre på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike hunder er det jo en del av da.

Mora til en bekjent av meg hadde 2 slike for noen år siden, en labrador og en puddelmiks.

Bælfeite, fikk ingen annen mosjon enn den de selv skaffet seg med å gå ute på store områder løse.

Selve overvekta var usunt, og til hinder for hundene.

Men bortsett fra det, så levde de lykkelig i sin lille verden, for det var jo det de var vante til.

Så jeg ser klart ditt poeng.

Men jeg sliter litt med min ene hund Hampus.

Er han feit, eller passe, hvem skal jeg tro på?

2 av veterinærene på mitt veterinærkontor mener han er for tykk, de andre mener han er passe.

Man kan godt kjenne ribb-beina, men ikke se de, han har midje og buken er godt opptrukket.

Dette er en kraftig bygget Dansk / svensk gårdshund, beinstrukturen hans, ribb-beina er kraftige, og mulig det får han til å se tykk ut.

Men om man tar seg bryet med å kjenne, så skifter de fleste mening, bortsett fra disse 2 veterinærene.

Han har vært på utstilling for 11 forskjellige dommere i år, han har fått jevne gode kritikker, ingen har komentert overvekt.

På Store Stockholm nå i helga fikk han komentaren "Herlig kroppsmasse"

Nevnte dette for veterinæren, og fikk til svar at dommerne likte feite hunder, så de måtte vi ikke høre på...

Haha, Hampus - var det på Øya og var dyrlegen selv høg og tynn?? Fikk samme leksa om dommere da jeg var der med frøken Mazie. Mazie hadde faktisk fått "skinny" på kritikken sin kort tid i forveien... men ifølge denne veterinæren var hun på tur til å bli feit. Men det vet jeg at hun ikke er, så det bryr meg ikke hva veterinæren sier.

Se på hunden din ovenfra, om du ser midjen og i tillegg kjenner ribbena, så er han i hvert fall ikke feit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si dette.. husker jeg såg en "Pug"(kommer ikke på navnet på norsk), som nesten var breiere en min hund ... :blink: . Stakkars hund.. Hele hunden var jo nesten firkanta :P .. Stakkars dyr sier nå jeg..

Men siden man snakker om vekt og sånn. Hva kan jeg gjøre for å bli feitere... ? :P Jeg gjør hva som helst...

EDIT IGJEN.

Og til deg miss blue dior, som kanksje har fått alt på sølvfat her i livet. Så er det faktisk ikke så lett at man bare knipser med fingeren for å skifte personlighet. Jeg har verken jobb eller penger, så jeg kan ikke kjøpe mat selv. Men det forstår kanskje ikke du. Kan ikke vente med å bli ferdig utdanna, få meg jobb og flytte ut fra dette huset. Men man blir trøtt av å ikke spise, så jeg ser ikke lyst på livet. Karakterene bare synker og synker, for snart gidder jeg ikke mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si dette.. husker jeg såg en "Pug"(kommer ikke på navnet på norsk), som nesten var breiere en min hund ... :blink: . Stakkars hund.. Hele hunden var jo nesten firkanta :P .. Stakkars dyr sier nå jeg..

Men siden man snakker om vekt og sånn. Hva kan jeg gjøre for å bli feitere... ? :P Jeg gjør hva som helst...

Du må gjøre det samme som en som vil ned i vekt: bygg muskler og sørg for nok god , variert mat, 5-6 måltider for dag! I tillegg kan du (heldiggrisen) kose deg med sånt som vi andre må være litt forsiktig med. Nøtter er f.eks en sunn fettkilde..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om du er tynn og ønsker å få noen kg ekstra så anbefaler jeg trening, yppige måltider med endel proteiner og fiber...gjerne styrketrening...kanskje kosttilskudd via drikkeprodukter.... det kan være like slitsomt å legge på seg som å slanke seg. men helst hadde det vært deilig og kunne vært fornøyd med den kroppen en har...vi er nydelige uansett

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nå min farmors snart 11 år gamle Schäfertispe her. Hun skal bo her hele vinteren, og muligens en del av våren. Sist vi hadde henne her (sommerferien tror jeg) var hun vakker. Med DEN pelsen som bare glitret, og hadde perfekt vekt. Hun var bare vakker! I begynnelsen av august ble hun kastrert pga. cyster på livmoren. Etter opreasjonen var hun hos farmor fram til midten av november. Da hun kom hit i november var det ikke en hund jeg kjente igjen. Det var en hund på minst 7-8 kilo for mye på kroppen. Pelsen var gusten, og hun "jumpet" bortover når hun gikk. Grunnen til denne overvekten var at hun trengte trøst av farmor etter operasjonen, og fikk da altfor mye mat. Og for lite mosjon. Mangelen på mosjon kom mest av at farmor har hatt mye problemer med hofter og knær. Men matinntaket kunne det ha blitt gjort noe med.

Nå ligger hun ved siden av meg. Hun har gått ned en del, og pelsen skinner igjen. Men de fortsatt for mange kiloene hun har håper jeg vil bli trent bort.

Miss mini blue diors idiotiske utsagn om overvekt blir bare dumt i denne debatten om overvekt hos HUND! Signerer det Mari sa om din "type" syn på verden.

Labbetuss: Pug er mops på norsk :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vill var 12kg ved 17 uker/4mnd, og har endt opp på 19,5kg og rett over 50 cm😅 Roet seg betraktelig etter 5mnd😅
    • Tenkte det passet fint med en liten oppdatering, nå som jeg snuser litt innpå forumet igjen og Sydney har blitt en gæmlis Om tre dager har hun rund dag, og har vokst et ordentlig hvitt skjegg. En god gammel dame har hu altså blitt, men ennå sprek som bare det. Akkurat nå chiller vi etter å ha tatt oss en fin tur på fjellet Lett og deilig regn, og lite folk. Tok ikke med kamera, så blir mobilbilder! Hun ser så kompakt og rar ut her, haha Er igrunn spinkel.
    • 13-åringen min har også bare ett gir, og hun løper alle turer. Hun har i tillegg en del muskelsvinn, bilyd på hjertet og en skranglete skulder, så en frisk 13-åring tenker jeg i hvert fall det er uproblematisk å løpe med. Jeg har fått beskjed fra veterinæren om at jeg bare skal la min styre tempoet som hun vil.
    • Jeg har en eldre hannhund på 13 år, blandingshund, mor er husky. Han er et sportstype, bygd lett og rask. Veier 26-29 kg, varier i vekt, pga han fortsatt blir like surrete når nabotispene har løpetid 🙊 Han har alltid vært med på lange gåturer og sykling/løping/ski. Har redusert litt på turene som han er med på, men har han med på intervall løping, maks 4 km.  Han er usedvanlig sprek og holder koken på tur, dersom han sakker tempoet så følger jeg han. Veterinæren sier han er ekstremt sprek og frisk for alderen. Har minimalt med muskelsvinn og bevegelsesapparatet er som på en unghund. Ellers frisk med god hjerte/lunge helse. Hun mener han bare har godt av løpeturene, men jeg bekymrer meg alltid for at det blir for mye.. Han har aldri vist tegn til at det er for mye, han elsker å løpe, og vi går både før og etter løpingen. Han henter seg like fort inn som alltid etter løpeturene.  Har han aldri med på løpetur i solsteik eller over 20 varmegrader. Da holder vi oss til å gå.    Er det noen som har eldre senior hund som de løper med? Skjønner at jeg bare skal være veldig fornøyd med sprek og frisk gammelmann i hus, men jo eldre han blir, jo mer bekymret blir jeg for at noe skal skje han ❤️ 
    • Ja, de roer vel kanskje ned voksingen veldig nå fremover, ikke like eksponensiell som den har vært til nå  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...