Gå til innhold
Hundesonen.no

Plukker du opp etter hunden?


Mirai

Plukker du opp?  

150 stemmer

  1. 1. Plukker du opp?

    • Ja, alltid
      26
    • 50-100% av gangene
      84
    • 0-50% av gangene
      28
    • Plukker aldri opp
      12


Recommended Posts

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Jeg er faktisk litt mer slurvete om vinteren enn om sommeren. Det glir litt ut når jeg ofte må gi opp å finne bommelibommen i mørket eller innimellom snø og isklumper.

(Men hvis alle alltid hadde plukket opp, så hadde det vært utrolig mye enklere å gå tur med Symra, hun skal nemlig borti alt sånt å rote. Føler meg ikke trygg på henne etter at hun .... la oss si det sånn: hun var litt for interessert i en kattebæsj en gang i sommer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar det på steder hvor folk ferdes. I svarteste skauen eller i en dyp grøftekant ser jeg ikke helt poenget.
Så lenge den grøftekanten er langs en grusvei/tursti så ser jeg poenget. Blir så j***** irritert når hunden min som elsker å rulle seg på bakken (les: ruller seg ikke bevisst i bajs - det er likegyldig for henne om hun ruller i bajs eller gress.. :P ) løper løs og uheldigvis ruller seg eller trakker i drit. Mennesker kan se seg for, hunder bruker jo stort sett luktesansen til å styre unna, men noen hunder er som Chantana - litt mer distre :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker opp selv om det er i grøftekanten, mange hunder spiser annen hundeavføring og det er jo bare en ekstrem effektiv måte å få orm til å gå fra hund til hund. Nå bor jeg ikke hos foreldrene mine, men når jeg er hos pappa har vi en stor hage med skog hvor ingen ferdes i (andre enn oss). Der har jeg ikke problemer med å slippe de og la det ligge. Men ellers tar jeg alltid opp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste sted som jeg normalt ikke plukker op fra, er hvis hundene går på do i en busk, ellers plukker jeg altid op, medmindre jeg er løber tør for poser på turen, og der ikke er andre hundeejere i nærheden, jeg kan spørge om en ekstra pose.

Jeg hader selv at træde i en hundebæsj.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, en kampsak som ikke involverer kamphunder. Lovely. :P

Jeg bor i Oslo, så ja jeg plukker alltid opp. Er jeg på tur i marka har jeg med biobag og plukker opp for så å slenge det langt pokker inni skauen om det er langt mellom søplebøttene.

Jeg har alltid med minst ti driteposer, og jeg er en av de som roper "Har du glemt pose? Jeg har en til overs!" når jeg ser noen som ikke plukker opp. Jeg kan til og med gå etter jeg, for det irriterer meg noe grenseløst.

For det er et ufattelig skår i dagens potensiale når jeg tråkker i en kvalm ruke på vei til å plukke opp etter min egen hund på morraturen. Det er heller ikke en særlig lystig affære å forsøke å vaske vekk Labb-slush fra potene på Idioten. Selv på en korthåret hund sitter lukta som støpt uansett hvor mye man skrubber. I tillegg må jeg vaske vekk møkkarester i oppgangen og min egen entré. Jeg blir forbanna bare jeg tenkter på det...

Nå gjelder det ikke min, men mange hunder spiser hundemøkk (min spiser bare mennesklig resteavfall han... :rolleyes: ) og mange ruller seg i det som om det skulle vært Chanel No. 5. Hadde min gjort det tror jeg at jeg hadde blitt Den Gærne Kamphunddama både titt og ofte. Mange sykdommer kan spre seg gjennom hundemøkk, ikke bare mark. Virushepatitt og parvovirus f.eks. Selv om en hund er vaksinert er den ikke garantert å holde seg frisk.

Jeg plukker opp i busker og i grøftekanter også jeg. Er min hund der, så er det sannsynligvis andre hunder som forviller seg dit også.

Vinter og snø er forøvrig ingen grunn til å ikke plukke opp møkk. Hver eneste vår når snøren forsvinner ligger det utvannede, halvmugne, digre, spylignende og særdeles uappetittelige rester av Skrekkanuba og Royal Asinine på alle mine faste lufteområder. Når jeg som hundeentusiast selv synes det er direkte frastøtende kan jeg bare tenke meg hva de hundeløse synes om oss. Vi har dårlig nok rykte fra før.

Det gikk så langt engang at en en nabogjeng gikk sammen en vår hvor vi kjøpte noen ruller med små svarte og plukket opp vinterens etterlatenskaper. Tro meg, jeg har vært med på festligere lag. Men noen måtte jo gjøre det, for å gå tur ble unntaksvis trivelig. Våren er definitivt verst.

Hundeposer koster vel en tier for en pakke eller no, det holder i mitt tilfelle ca en måneds tid. Så allverdens utgift er det ikke. Ikke er de kompliserte å bruke heller, ei heller tidkrevende. Ikke den hyggeligste delen av hundeholdet selvsagt, men det kommer med pakka liksom. Er man i områder hvor folk ferdes, så plukker man opp og ferdig med det.

(Herregud, hvor patetisk er det ikke å bli sååå engasjert av hundemøkk da? :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker opp så lenge de driter steder der det ferdes mye folk. Det gjelder også type lysløype etc også. Går vi midt inni skauen, så gjør jeg ikke det. Dersom jeg kommer over dritt i et par av parkene jeg trener en del i, så plukker jeg ofte opp det også. Lett å kjefte på en som er der ofte, om folk finner dritt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er rar :P ... Han liker ikke å drite der mye folk ferdes.. Han gjør det jo selvfølgelig når han MÅ.. Men når vi for eksempel går på en grusvei, så setter han raua så langt oppi steingarden som det går..

Han foretrekker å drite på kjelver/jorder. :rolleyes: - Altså oppå gress.

Tror aldri at han har driti på asfalt i hele sitt liv ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker opp der folk ferdes og slikt, men Sasha er som Labbetuss? og gjør ikke fra seg på asfalt..

Men jeg plukke selvsagt opp alikevel hvis folk og hunder ferdes der. Eneste gangene jeg ikke plukker opp er inni skauen(der jeg aldri møter noen så er ikke så mange som går det gitt :P) eller hvis jeg ikke finner den :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, en kampsak som ikke involverer kamphunder. Lovely. :P

Jeg bor i Oslo, så ja jeg plukker alltid opp. Er jeg på tur i marka har jeg med biobag og plukker opp for så å slenge det langt pokker inni skauen om det er langt mellom søplebøttene.

Jeg har alltid med minst ti driteposer, og jeg er en av de som roper "Har du glemt pose? Jeg har en til overs!" når jeg ser noen som ikke plukker opp. Jeg kan til og med gå etter jeg, for det irriterer meg noe grenseløst.

For det er et ufattelig skår i dagens potensiale når jeg tråkker i en kvalm ruke på vei til å plukke opp etter min egen hund på morraturen. Det er heller ikke en særlig lystig affære å forsøke å vaske vekk Labb-slush fra potene på Idioten. Selv på en korthåret hund sitter lukta som støpt uansett hvor mye man skrubber. I tillegg må jeg vaske vekk møkkarester i oppgangen og min egen entré. Jeg blir forbanna bare jeg tenkter på det...

Nå gjelder det ikke min, men mange hunder spiser hundemøkk (min spiser bare mennesklig resteavfall han... :rolleyes: ) og mange ruller seg i det som om det skulle vært Chanel No. 5. Hadde min gjort det tror jeg at jeg hadde blitt Den Gærne Kamphunddama både titt og ofte. Mange sykdommer kan spre seg gjennom hundemøkk, ikke bare mark. Virushepatitt og parvovirus f.eks. Selv om en hund er vaksinert er den ikke garantert å holde seg frisk.

Jeg plukker opp i busker og i grøftekanter også jeg. Er min hund der, så er det sannsynligvis andre hunder som forviller seg dit også.

Vinter og snø er forøvrig ingen grunn til å ikke plukke opp møkk. Hver eneste vår når snøren forsvinner ligger det utvannede, halvmugne, digre, spylignende og særdeles uappetittelige rester av Skrekkanuba og Royal Asinine på alle mine faste lufteområder. Når jeg som hundeentusiast selv synes det er direkte frastøtende kan jeg bare tenke meg hva de hundeløse synes om oss. Vi har dårlig nok rykte fra før.

Det gikk så langt engang at en en nabogjeng gikk sammen en vår hvor vi kjøpte noen ruller med små svarte og plukket opp vinterens etterlatenskaper. Tro meg, jeg har vært med på festligere lag. Men noen måtte jo gjøre det, for å gå tur ble unntaksvis trivelig. Våren er definitivt verst.

Hundeposer koster vel en tier for en pakke eller no, det holder i mitt tilfelle ca en måneds tid. Så allverdens utgift er det ikke. Ikke er de kompliserte å bruke heller, ei heller tidkrevende. Ikke den hyggeligste delen av hundeholdet selvsagt, men det kommer med pakka liksom. Er man i områder hvor folk ferdes, så plukker man opp og ferdig med det.

(Herregud, hvor patetisk er det ikke å bli sååå engasjert av hundemøkk da? :P )

Den meldinga var akkurat det jeg trengte. Heretter plukker jeg opp hver gang. Punktum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker alltid opp etter hundene når vi går rundt på tur der jeg vet folk ferdes. Inni busker, grøftekanter o.l. Fordi jeg vet hvor utrolig ekkelt der er å tråkke i det, at hunden tråkker i det, ruller seg i det osv. Det er rett og slett ekkelt. I skogen er det ikke alltid jeg har styr på hvor hundene setter seg ned og bæsjer, men hvis jeg ser det tar jeg det som regel. Med mindre jeg har glemt pose :P

Hvordan greier du å skrive så mye om hundebæsj Mari? Morsomt skrevet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker alltid opp etter hundene mine når jeg er i "sivilisasjonen". Men her rundt mitt eget hus, med 200 meter til nærmeste nabo og 500 meter til nestemann, her lar jeg det ligge. Jeg lar det også ligge i hagen min nå på vinteren, og plukker opp på vårparten, når det har tødd såpass at bæsjen ikke er frosset fast til bakken lenger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker omtrent alltid opp(kanskje 99% av gangene). Har en liten bartefrøken som elsker å rulle seg i alt av godlukter, så jeg synes det er fryktelig irriterende at folk ikke plukker opp. Hvis jeg ikke plukker opp er det fordi hunden har gått inn i en busk e.l. hvor jeg ikke kommer til. Gjør de fra seg i skogen plukker jeg det opp og legger posen litt gjemt slik at jeg kan ta den med meg på tilbakeveien. Har alltid poser i lomma, det er blitt en vane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka er litt kresen på bæsjeplasser, hun må alltid gjemme seg litt i buskas for å gjøre fra seg, så der tar jeg ikke opp.

Når hun en skjelden gang gjør fra seg ved stier, gangveier osv så tar jeg alltid opp.

Har alltid med meg minst tre poser i jakken eller i baklommen på buksen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...