Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetid


Symra&Pippin

Recommended Posts

Det har vært noen løpetidtråder her før, men akkurat det jeg lurer på finner jeg ikke. Altså: Det finnes jo noen indikasjoner på at løpetid nærmer seg, men hvor pålitelige er de? Idag kjente jeg at Symra har blitt ganske hoven "der nede", jeg tror iallefall ikke hun har vært så bollete før. Vi snakker om en hund med masse pels her, så man må visst føle seg fram. Samtidig sniffer Pippin litt mer på henne enn før, men ikke veldig mye mer. Han går ikke etter henne og sniffer, liksom.

Jeg kom til å tenke på en oppdretter som sa i flere måneder at nå var hun sikker på at løpetiden var rett rundt hjørnet, dette var en person med flere tiårs erfaring med tisper...

Altså folkens: Hvor nøyaktig kan dere vite når tispene deres får løpetid? Går dere alltid rundt og er usikker i lange tider?

Og dette med løpetid som begynner, og som så forsvinner igjen, hvor vanlig er det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det at de blir hovne er ofte et tegn på at løpetiden i alle fall nærmer seg. Men samtidig så synes jeg det alltid kommer som "julekvelden på kjerringa" når man plutselig ser blodspor på gulvet..

På samme måte som at man "alltid" venter, venter og venter i ukesvis når en tispe skal parres..

Men på voksne tisper som har hatt noen løpetider, så pleier man å kunne gjøre i alle fall en sånn nogenlunde korrekt gjetting (pluss/minus noen uker ca). Intervallene mellom dem pleier å stabilisere seg ganske bra etter 2-3 løpetider.

Så da gjelder det bare å huske på å notere ned når de har dem, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var vi igang! Oppdaget akkurat nå at hun blør! Dermed måtte jeg panikklese gamle tråder om løpetid. Spesielt det med hvor lenge hanner og tisper kan gå sammen. Fant en tråd der flere mente at de kunne gå sammen en ukes tid etter løpetidens begynnelse, problemet mitt er at jeg kan ikke være helt sikker på at hun begynte å blø akkurat i dag. Jeg har ikke sett noe blod før, men hun har slikket seg endel i det siste. Det hadde passet best hvis Pippin kunne vært her til 1. juledag før han flytter til Sara. Pippin virker ikke særlig interessert foreløpig. Sniffer kanskje litt ut i luften når hun svinser forbi, men er akkurat den slappfisken han bruker å være ellers.

Gjett om jeg kommer til å følge med med falkeblikk disse dagene da! Og så gøy det blir hvis han plutselig blir hyperstressa på julaften!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Tessa gikk jeg å lurte i lang tid på om noe var i gjære. Hun var liksom så slapp, ville sove mye osv osv, men det gikk flere uker før det skjedde noe. Men hun ble ikke hoven før dagen hun begynte å blø :lol: Nå har hun blødd og vært hoven siden 8.desember om jeg husker riktig. Er riktignok ikke mye hun blør, ingen flekker på gulv osv. De jeg kjenner med hanner og tisper, bruker å skille de etter en ukes tid cirka..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg VET at Sara sin løpetid begynner å nærme seg, ho har ikke blitt hoven ennå, MEN :

- virker mere urolig innendørs, vil gjerne sitte i vindu hele tiden for å følge med ( se om det kommer noen kjekke gutter forbi)

- tisser flere ganger enn vanlig når vi er ute på tur

- mere ukonsentrert når vi er ute å trener, vil heller stikke snuta ned i bakken å lukte

Regner med løpetiden kommer innen 2 uker hvis jeg kjenner bikkja mi godt nok :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippin er fortsatt helt uinteressert i Symra. Virker helt ustressa og sniffer nesten ikke på henne. Han er så uinteressert at jeg nettopp har sjekka om hun virkelig HAR løpetid, men det har hun altså. Pippin skulle egentlig dra hjem sammen Sara i dag, men siden alt er så avslappa her, bestemte Sara seg for å bli en dag til. Jeg følger med som en hauk om Symra begynner å "by seg fram", men jeg har ikke sett noe til det heller. Er det ikke omtrent en uke ut i løpetiden at de begynner å bli noen skikkelige flyfiller?

(Pippin er ikke homse heller, jeg har opplevd at han har vært veldig interessert i løpetisper på terriertreff :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når løpetiden kommer her må vi ha kontroll på hundene, første uka så er det ikke kjempe farlig, men selv om hannen ikke viser særlig interesse kan ting plutselig skje hvis tispa er "glad" i hannen kan hun slippe han til tidligere, derfor får ikke våre hunder være løse sammen under løpetida når vi ikke er hjemme, da snakker jeg bur, låste dører osv. Men er vi tilstede får de gå sammen under oppsyn. I stådagene må hundene her i huset luftes separat, ellers får ikke hannen gjort noenting fordi han er så opptatt av tispa, ikke så rart, og mest hensynsfullt mot dem begge synes jeg..... Når løpetida dabber av igjen får de igjen være litt sammen, passer på å vaske tispa så hun ikke lukter såå godt, men de får fortsatt ikke være sammen alene før løpetida er 100% over. Jeg vil ikke ha uhell mellom mine hunder, er livredd for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er under konstant tilsyn her også. Det er vel sjette dagen av løpetiden nå, og i morgen reiser Pippin hjem til Sara. Jeg er litt overrasket over at Pippin er så rolig, hadde trodd han kom til å stresse mer med huset fullt av løpetispelukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunder reagerer veldig forskjellig på løpetid. Vi har to hanner og to tisper her hjemme, og måten hannene oppfører seg mht løpetid er som natt og dag.

Sheltien blir helt fra seg, og begynner å mase nesten et par dager FØR tispa får løpetid, og stresser seg bare mer og mer opp ettersom tisen "nærmer seg". Ganske uutholdelig, og han blir derfor plassert bort til mine svigerforeldre (som bare har hanner) i løpetidsperioder.

Basenjihannen her bryr seg døyten. Vi hadde tispebesøk av ei svensk lita høyløpsk frøken han skulle parre (Hun kom på dag 12 i løpetiden). Han viste null interesse når hun kom, så vi begynte nesten å bli bekymret. Ikke før den 3. dagen (dag 15) hun var her var han interessert, og der satt de :) (Og de har nå blitt foreldre til 6 herlige små)

Dagen etter hadde han igjen ingen interesse.

Slik er han med tispene som løper her hjemme også. Kun interessert en dag eller to. Derfor bor han hjemme hele perioden, men slik som WheatenMali sier- under oppsyn. Når vi drar bort bor de i forskjellige rom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har Pippin dratt på besøk til Sara. Men 8 januar drar hun bort, det er dag 20 av løpetiden (hun kan ha hatt løpetid et par dager allerede da jeg oppdaget det, hun vasket seg mye de to siste dagene før).

Hvor sannsynlig er det at den farlige perioden er over etter 20 dager? Er det sånn at hovenheten må være borte før Pipsemann kan komme hjem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Centa klarte for et par år siden å tjuvparre seg med en wheatenterrier-herremann da min mamma gikk på tur med henne. Det var på dag 23 i løpetiden, så jeg mente at "faren var over" og at hun kunne løpe løs. Akk ja. Det ble abortsprøyte og vet utgiter av det utsagnet.

Men- for all del. I TEORIEN skal det være forholdsvist trygt da, men følg litt ekstra med på dem, og ikke etterlat dem alene sammen de første dagene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner også dag 21 som trygg, men man vet jo aldri.

Er jo lurt å følge med uansett.

Vet at mange starter på bla jaktprøver fra dag 21 så det er vel en tommelfinger regel ( men aldri regler uten unntak ).

Gamle hannhunden min var alltid siste mann som oppdaget at Toya hadde lfått øpetid ( muligens fordi han gikk i lukta hennes hele tiden ? Han oppdaget det gjerne en dag eller to etter at andre hannhunder reagerte på henne ) men til gjengjeld var han siste mann som innså at løpetiden var over .....

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Huff ja, løpetid er et stress her i gården. Karo oppførte seg noenklunde normalt fra dag en, men etter ca. 10 dager ble han helt gal. Det var Milas første løpetid og nå er hun nesten ferdig tror vi, for han er roligere. Så sies det at den neste løpetiden blir verre. Vi var og trekte med trehjulingen han og jeg for ledendag og da skulle han parre seg på sykkelen og på leggene mine. Tror det hang lukt igjen på sykkelen etter henne og på mine klær. Hadde med meg strøypkjetting som jeg ble nødt til å bruke til jeg fikk ham til å lyde. Jeg liker ikke den, men er man nødt så er man nødt. Noen som har gode råd hvordan man bør forholde seg best mulig under løpetiden. Skiller dem i hundegården. De har hver sin avdeling med plater mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Det er dessverre en konsekvens av å ha både hann og tispe - og særlig hvis hannen er eldre og uvant løpetisper når tispen flytter inn i huset.

Bortsett fra å kastrere en (eller begge), la den ene flytte vekk i den værste perioden, er det lite som virkelig hjelper på disse gutta'..

Holde de mest mulig unna hverandre KAN hjelpe, men en hannhund som har løpetispe i samme hus som seg er selvsagt fullstendig klar over dette.

Er man heldig greier gutten til en viss grad til å venne seg til at det er slikt som skjer, men noen er bare fryktelig stresset og masete denne tiden, uansett tilvenning..

Så "sov-i-ro" i ørene, håpe at naboene ikke bor så nærme, og bare late som om alt er helt normalt...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva med antibjeffehalsbånd i en slik situasjon? Vil det være dyrplageri tro?

Hva i alle dager skal det være godt for? Stresset som kommer fordi tispa har løpetid vil jo ikke forsvinne - høyst sannsynlig vil det bare bli verre fordi han ikke får mulighet til å vise hva han føler uten å bli straffet for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...