Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetid


Symra&Pippin

Recommended Posts

Det har vært noen løpetidtråder her før, men akkurat det jeg lurer på finner jeg ikke. Altså: Det finnes jo noen indikasjoner på at løpetid nærmer seg, men hvor pålitelige er de? Idag kjente jeg at Symra har blitt ganske hoven "der nede", jeg tror iallefall ikke hun har vært så bollete før. Vi snakker om en hund med masse pels her, så man må visst føle seg fram. Samtidig sniffer Pippin litt mer på henne enn før, men ikke veldig mye mer. Han går ikke etter henne og sniffer, liksom.

Jeg kom til å tenke på en oppdretter som sa i flere måneder at nå var hun sikker på at løpetiden var rett rundt hjørnet, dette var en person med flere tiårs erfaring med tisper...

Altså folkens: Hvor nøyaktig kan dere vite når tispene deres får løpetid? Går dere alltid rundt og er usikker i lange tider?

Og dette med løpetid som begynner, og som så forsvinner igjen, hvor vanlig er det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det at de blir hovne er ofte et tegn på at løpetiden i alle fall nærmer seg. Men samtidig så synes jeg det alltid kommer som "julekvelden på kjerringa" når man plutselig ser blodspor på gulvet..

På samme måte som at man "alltid" venter, venter og venter i ukesvis når en tispe skal parres..

Men på voksne tisper som har hatt noen løpetider, så pleier man å kunne gjøre i alle fall en sånn nogenlunde korrekt gjetting (pluss/minus noen uker ca). Intervallene mellom dem pleier å stabilisere seg ganske bra etter 2-3 løpetider.

Så da gjelder det bare å huske på å notere ned når de har dem, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var vi igang! Oppdaget akkurat nå at hun blør! Dermed måtte jeg panikklese gamle tråder om løpetid. Spesielt det med hvor lenge hanner og tisper kan gå sammen. Fant en tråd der flere mente at de kunne gå sammen en ukes tid etter løpetidens begynnelse, problemet mitt er at jeg kan ikke være helt sikker på at hun begynte å blø akkurat i dag. Jeg har ikke sett noe blod før, men hun har slikket seg endel i det siste. Det hadde passet best hvis Pippin kunne vært her til 1. juledag før han flytter til Sara. Pippin virker ikke særlig interessert foreløpig. Sniffer kanskje litt ut i luften når hun svinser forbi, men er akkurat den slappfisken han bruker å være ellers.

Gjett om jeg kommer til å følge med med falkeblikk disse dagene da! Og så gøy det blir hvis han plutselig blir hyperstressa på julaften!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Tessa gikk jeg å lurte i lang tid på om noe var i gjære. Hun var liksom så slapp, ville sove mye osv osv, men det gikk flere uker før det skjedde noe. Men hun ble ikke hoven før dagen hun begynte å blø :lol: Nå har hun blødd og vært hoven siden 8.desember om jeg husker riktig. Er riktignok ikke mye hun blør, ingen flekker på gulv osv. De jeg kjenner med hanner og tisper, bruker å skille de etter en ukes tid cirka..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg VET at Sara sin løpetid begynner å nærme seg, ho har ikke blitt hoven ennå, MEN :

- virker mere urolig innendørs, vil gjerne sitte i vindu hele tiden for å følge med ( se om det kommer noen kjekke gutter forbi)

- tisser flere ganger enn vanlig når vi er ute på tur

- mere ukonsentrert når vi er ute å trener, vil heller stikke snuta ned i bakken å lukte

Regner med løpetiden kommer innen 2 uker hvis jeg kjenner bikkja mi godt nok :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippin er fortsatt helt uinteressert i Symra. Virker helt ustressa og sniffer nesten ikke på henne. Han er så uinteressert at jeg nettopp har sjekka om hun virkelig HAR løpetid, men det har hun altså. Pippin skulle egentlig dra hjem sammen Sara i dag, men siden alt er så avslappa her, bestemte Sara seg for å bli en dag til. Jeg følger med som en hauk om Symra begynner å "by seg fram", men jeg har ikke sett noe til det heller. Er det ikke omtrent en uke ut i løpetiden at de begynner å bli noen skikkelige flyfiller?

(Pippin er ikke homse heller, jeg har opplevd at han har vært veldig interessert i løpetisper på terriertreff :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når løpetiden kommer her må vi ha kontroll på hundene, første uka så er det ikke kjempe farlig, men selv om hannen ikke viser særlig interesse kan ting plutselig skje hvis tispa er "glad" i hannen kan hun slippe han til tidligere, derfor får ikke våre hunder være løse sammen under løpetida når vi ikke er hjemme, da snakker jeg bur, låste dører osv. Men er vi tilstede får de gå sammen under oppsyn. I stådagene må hundene her i huset luftes separat, ellers får ikke hannen gjort noenting fordi han er så opptatt av tispa, ikke så rart, og mest hensynsfullt mot dem begge synes jeg..... Når løpetida dabber av igjen får de igjen være litt sammen, passer på å vaske tispa så hun ikke lukter såå godt, men de får fortsatt ikke være sammen alene før løpetida er 100% over. Jeg vil ikke ha uhell mellom mine hunder, er livredd for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er under konstant tilsyn her også. Det er vel sjette dagen av løpetiden nå, og i morgen reiser Pippin hjem til Sara. Jeg er litt overrasket over at Pippin er så rolig, hadde trodd han kom til å stresse mer med huset fullt av løpetispelukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunder reagerer veldig forskjellig på løpetid. Vi har to hanner og to tisper her hjemme, og måten hannene oppfører seg mht løpetid er som natt og dag.

Sheltien blir helt fra seg, og begynner å mase nesten et par dager FØR tispa får løpetid, og stresser seg bare mer og mer opp ettersom tisen "nærmer seg". Ganske uutholdelig, og han blir derfor plassert bort til mine svigerforeldre (som bare har hanner) i løpetidsperioder.

Basenjihannen her bryr seg døyten. Vi hadde tispebesøk av ei svensk lita høyløpsk frøken han skulle parre (Hun kom på dag 12 i løpetiden). Han viste null interesse når hun kom, så vi begynte nesten å bli bekymret. Ikke før den 3. dagen (dag 15) hun var her var han interessert, og der satt de :) (Og de har nå blitt foreldre til 6 herlige små)

Dagen etter hadde han igjen ingen interesse.

Slik er han med tispene som løper her hjemme også. Kun interessert en dag eller to. Derfor bor han hjemme hele perioden, men slik som WheatenMali sier- under oppsyn. Når vi drar bort bor de i forskjellige rom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har Pippin dratt på besøk til Sara. Men 8 januar drar hun bort, det er dag 20 av løpetiden (hun kan ha hatt løpetid et par dager allerede da jeg oppdaget det, hun vasket seg mye de to siste dagene før).

Hvor sannsynlig er det at den farlige perioden er over etter 20 dager? Er det sånn at hovenheten må være borte før Pipsemann kan komme hjem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Centa klarte for et par år siden å tjuvparre seg med en wheatenterrier-herremann da min mamma gikk på tur med henne. Det var på dag 23 i løpetiden, så jeg mente at "faren var over" og at hun kunne løpe løs. Akk ja. Det ble abortsprøyte og vet utgiter av det utsagnet.

Men- for all del. I TEORIEN skal det være forholdsvist trygt da, men følg litt ekstra med på dem, og ikke etterlat dem alene sammen de første dagene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner også dag 21 som trygg, men man vet jo aldri.

Er jo lurt å følge med uansett.

Vet at mange starter på bla jaktprøver fra dag 21 så det er vel en tommelfinger regel ( men aldri regler uten unntak ).

Gamle hannhunden min var alltid siste mann som oppdaget at Toya hadde lfått øpetid ( muligens fordi han gikk i lukta hennes hele tiden ? Han oppdaget det gjerne en dag eller to etter at andre hannhunder reagerte på henne ) men til gjengjeld var han siste mann som innså at løpetiden var over .....

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Huff ja, løpetid er et stress her i gården. Karo oppførte seg noenklunde normalt fra dag en, men etter ca. 10 dager ble han helt gal. Det var Milas første løpetid og nå er hun nesten ferdig tror vi, for han er roligere. Så sies det at den neste løpetiden blir verre. Vi var og trekte med trehjulingen han og jeg for ledendag og da skulle han parre seg på sykkelen og på leggene mine. Tror det hang lukt igjen på sykkelen etter henne og på mine klær. Hadde med meg strøypkjetting som jeg ble nødt til å bruke til jeg fikk ham til å lyde. Jeg liker ikke den, men er man nødt så er man nødt. Noen som har gode råd hvordan man bør forholde seg best mulig under løpetiden. Skiller dem i hundegården. De har hver sin avdeling med plater mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Det er dessverre en konsekvens av å ha både hann og tispe - og særlig hvis hannen er eldre og uvant løpetisper når tispen flytter inn i huset.

Bortsett fra å kastrere en (eller begge), la den ene flytte vekk i den værste perioden, er det lite som virkelig hjelper på disse gutta'..

Holde de mest mulig unna hverandre KAN hjelpe, men en hannhund som har løpetispe i samme hus som seg er selvsagt fullstendig klar over dette.

Er man heldig greier gutten til en viss grad til å venne seg til at det er slikt som skjer, men noen er bare fryktelig stresset og masete denne tiden, uansett tilvenning..

Så "sov-i-ro" i ørene, håpe at naboene ikke bor så nærme, og bare late som om alt er helt normalt...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva med antibjeffehalsbånd i en slik situasjon? Vil det være dyrplageri tro?

Hva i alle dager skal det være godt for? Stresset som kommer fordi tispa har løpetid vil jo ikke forsvinne - høyst sannsynlig vil det bare bli verre fordi han ikke får mulighet til å vise hva han føler uten å bli straffet for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...