Gå til innhold
Hundesonen.no

Fargeavl


miss mini blue dior

Recommended Posts

Kjære deg jeg er opdretter og nei jeg ville ikke valgt en hann hund til min rase som ikke var champion det hadde ikke kommet på tale. Når det er gjort så hadde jeg begynnt å se meg om de som passet til min tispe og så temperamang og så om jeg i det hele tatt synes han er fin. På mitt siste kull planla jeg det hele i 2 år og reiste 2500 km for den perfekte hannhunden. Og kullet ble flott!

Kullet ble helt sikkert flott, men det kunne det jo faktisk blitt selv om far og/eller mor ikke var champion! Det finnes flere grunner til at en hund ikke er champion (utenom de som faktisk ikke er bra nok). F.eks at eieren ikke drar land og strand rundt på jakt etter NKK-certet. Her oppe i nord er det f.eks bare to NKK-utstillinger i året og mange om beinet.

Det holder vel at hunden er av championkvalitet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 202
  • Created
  • Siste svar
sikkert noen som kommer til og hakke på meg nå, siden jeg gjentar meg selv.. hjemmesiden er langt fra ferdig.

vet hvordan enn wedside skal se ut.

samboren min har jobbet med det i mange år, laget sider for privat personer, hundeklubber og bedrifter.

når siden er helt complett, vil du se stor forandinger og kanskje bli fasinert.. hvem vet, smiler.

og dømme etter utsende (bilde), feil i mine øyne. det sier lite om meg som person.

men missunnelse skaper ofte uro blandt folk.. (sier ikke at du er det)

Fremdeles OT:

Jeg er enig med deg her, men at det ikke er "rett" å dømme etter utseende betyr ikke at det ikke foregår... Jeg snakker ikke om spesifikke bilder av deg - men på et generelt grunnlag er det (desverre?) helt naturlig at folk som ikke kjenner deg fort danners seg et bilde gjennom hva man skriver, hvordan man skriver det og evenuelle bilder man legger ut.

Siden er fint laget den :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg... Våres hund er ikke kamphund selv om det ligger i blodet fra langt tilbake.

Men de er beskyttende mot eierne slik som andre hunder er hvis de føler at eieren blir truet.

De er veldig snille mot barn, blir kalt Nanny dogs i England.. Spør oppdrettere her i norge også, de er veldig flinke med barn. Men man skal aldri la en hund være alene med en unge uansett rase.

Golden retriver er den rasen som har drept flest barn i verden. Men den er det også flere av.. mer enn det vet jeg ikke.

Men de er veldig aktive, veldig mye energi. Kan være litt hyperaktive noen ganger kan det virke som. Men det har med trening og lydighetstreing å gjøre. Vi har fått vår på 21 uker til å sitte, ligge stille, rulle rundt. Stå på plass.. Springe etter ballen og komme tilbake. Den går heller ikke bort til andre mennesker eller hunder når vi går tur uten bånd i hunde områder. Bare når vi ser at den får lov. De er veldig intelligente dyr. Lærer man basis øvelsen ved å la dyret komme til deg og følge med på deg. Så kan du lære den alt. Vi kan også si bli, så blir den der til vi roper. Kan hende det er flaks.. men vi har brukt mye tid på ho for at ho skal bli lydig. Ble totalt forandre etter lydighets trening.. Heldigvis, fordi ho var aktiv. Men nå er ho aktiv innenfor rammer.

Ikke det Lotta mente. Hun spør etter vettuge staffeMENNESKER, ikke vettuge hunder ^_^

Men når det er sagt, så syns jeg det høres ut som en dårlig ide å kun avle blått. Min blåbrindle hannhund har lyse øyne, noe standarden ikke tilsier. Om jeg velger å bare avle på blåbrindle/blå hunder av min rase, vil jeg jo ikke oppnå annet enn å avle frem en hel haug med hunder som ikke følger standarden (?) Utvaska hunder er veldig lite sjarmerende syns nå jeg.

Om du har fått råd og dåd fra en haug med erfarne utenlandske oppdrettere har lite å si. Er ikke de som skal drette dine hunder. Ikke de som skal lure til seg 20.000 NOK (som du skriver du skal ta for hundene på hjemmesiden din) fra mennesker som kjøper hund kun pga farge. Ikke de som skal sitte igjen med tre pusling-valper ingen vil ha fordi de ikke kan stilles. Er nok heller ikke de som skal ta tilbake to hunder fordi de ikke går overens med familiens andre dyr, ikke fikk den lyse blåfargen de hadde håpet osv...

Jeg er selv på alder med deg, runder 26 om en måned, og selv om jeg brukte ti år på å studere rasen jeg idag har, brukte to år på å finne en god oppdretter, som jeg var i dialog med godt og vel et år før jeg fikk meg valp, kan jeg allikevel si, med stolthet, at jeg ikke er en kvalifisert oppdretter. At jeg skulle ta min røde tispe og parre henne fordi jeg elsker røde hunder er ikke et bra argument. Jeg ser ikke på slikt som seriøs avl. Ja jøss, en gang må man begynne, men mener du virkelig, at du har noe bra å tilføye rasen når du kun ønsker å avle på deluted colors, for deretter å ta en pris som er himmelhøy bare pga fargen?

Alle andre har sagt dette, så det er ikke nytt, men jeg klarte alikevel ikke å holde meg. Vil du ha en valpekjøpers mening? Jeg hadde sagt takk og adjø hadde min oppdretter krevd 15-20.000 for min blåbrindle hannhund, mens hun bare skulle hatt 10.000 for hans sorte søstre.

Om du ønsker å høres ut som en oppdretter som kun tenker penger, så vær så god, da er du allerede på god vei.

lykke til med fremtidig avl på den litt for store hunden din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kullet ble helt sikkert flott, men det kunne det jo faktisk blitt selv om far og/eller mor ikke var champion! Det finnes flere grunner til at en hund ikke er champion (utenom de som faktisk ikke er bra nok). F.eks at eieren ikke drar land og strand rundt på jakt etter NKK-certet. Her oppe i nord er det f.eks bare to NKK-utstillinger i året og mange om beinet.

Det holder vel at hunden er av championkvalitet?

Oj oj som piggene er ute! Nå snakket vi ikke om nord norge. Men england i hvertfall i trådstarterens tillfelle. Det finnes mange mange staffer i england. Og mange mange utstillinger å dra på. Og jeg må si at jeg synes det var veldig underlig at på hele stamtavlen til den bikja så var det ikke en eneste champion å oppdrive. Jeg velger min ehannhunder med stor omhu så hva andre gjør bryr jeg meg ikke så veldig om. jeg kan vel kalles for over middels interesert i min rase som reiser 2500 km til utlandet for å parre en hund. prrings avgiften på ,min rase er også dyrere i utlandet enn i norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj oj som piggene er ute! Nå snakket vi ikke om nord norge. Men england i hvertfall i trådstarterens tillfelle. Det finnes mange mange staffer i england. Og mange mange utstillinger å dra på. Og jeg må si at jeg synes det var veldig underlig at på hele stamtavlen til den bikja så var det ikke en eneste champion å oppdrive. Jeg velger min ehannhunder med stor omhu så hva andre gjør bryr jeg meg ikke så veldig om. jeg kan vel kalles for over middels interesert i min rase som reiser 2500 km til utlandet for å parre en hund. prrings avgiften på ,min rase er også dyrere i utlandet enn i norge.

Når blei det ett møst at mor eller far må være champion?

ikke alle oppdretter er veldig begeistra får og stille ut hunden sin, er ett få tall som gidder.

er ingen garanti at du får så "velykket" valper selv om du reiser land og strand for og finne enn annen champion og parre hunden din med.

sorry mex, har nok champion på begge sider.

har stamtavla forand meg.

5 genrasjoner...

er det 4 i norge? husker ikke helt.. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj oj som piggene er ute! Nå snakket vi ikke om nord norge. Men england i hvertfall i trådstarterens tillfelle. Det finnes mange mange staffer i england. Og mange mange utstillinger å dra på. Og jeg må si at jeg synes det var veldig underlig at på hele stamtavlen til den bikja så var det ikke en eneste champion å oppdrive. Jeg velger min ehannhunder med stor omhu så hva andre gjør bryr jeg meg ikke så veldig om. jeg kan vel kalles for over middels interesert i min rase som reiser 2500 km til utlandet for å parre en hund. prrings avgiften på ,min rase er også dyrere i utlandet enn i norge.

Om det kalles pigger, så må du være svært ømskinnet! Håper du ikke stakk deg...

Det jeg ville fram til, var at enkelt og greit at ck = championkvalitet, og det er vel kvaliteten som teller? Det er jo heller ikke, som også noen andre påpekte i et tidligere innlegg, slik at championater går i arv. Selvsagt leter man opp en god partner til sin tispe, noe annet vil for de aller fleste være hull i hodet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når blei det ett møst at mor eller far må være champion?

ikke alle oppdretter er veldig begeistra får og stille ut hunden sin, er ett få tall som gidder.

er ingen garanti at du får så "velykket" valper selv om du reiser land og strand for og finne enn annen champion og parre hunden din med.

Jo bedre foreldrene er, desto større sannsynelighet er det for at avkommene blir bra.

Hva slags krav setter du til avlsdyrene dine forresten? Bortsett fra fargen blå da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke alle oppdretter er veldig begeistra får og stille ut hunden sin, er ett få tall som gidder.

Hvem tror du egentlig det er som fyller opp utstillingene rundt omkring - om det ikke er oppdrettere med sine avkom ?

Dersom en oppdretter var så lat at vedkommende ikke gadd å vise fram hunder de hadde oppdrettet, ville jeg blir temmelig skeptisk til vedkommendes interesse for rasen og motiv for avl. Vet oppdretter best selv kanskje ? Og dommerne har selvsagt ikke peiling på rasen, så det er ikke noe vits i å stille ut - de vet jo ikke hva de ser etter selvsagt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hvem tror du egentlig det er som fyller opp utstillingene rundt omkring - om det ikke er oppdrettere med sine avkom ?

Dersom en oppdretter var så lat at vedkommende ikke gadd å vise fram hunder de hadde oppdrettet, ville jeg blir temmelig skeptisk til vedkommendes interesse for rasen og motiv for avl. Vet oppdretter best selv kanskje ? Og dommerne har selvsagt ikke peiling på rasen, så det er ikke noe vits i å stille ut - de vet jo ikke hva de ser etter selvsagt...

Med et lite forbehold om raseforskjeller, stiller jeg meg bak Siri og det ørten andre har prøvd å forklare i snart åtte sider.. Få erfaringer, lær rasen å kjenne, få kunnskap om hund(jo, man er relativt kunnskapsløs når man har hatt en hund) generelt. Se, lytt, lær, vær ydmyk og sug til deg all den informasjon som finnes, skaff deg oppdrettere i norge du kan diskutere med og lære av. Det er de som vil vise deg retningen du må stake ut for deg selv, når du engang blir klar..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT men: Nå kan man faktisk lære mer av å ha to "utfordrende" hunder av forskjellig rase, enn å ha 15 av samme, om disse er enkle, greie hunder. Det kommer jo også veldig an på hva man gjør med sine hunder osv. En som har hatt to eller tre hunder kan ha vært på mange flere kurs, lest mye mer og ikke minst lært mye mer enn en som har hatt hund "hele livet" uten å gjøre stort mer enn å rusle på tur. Bare sånn for å presisere det :blink: Men i hovedsak er jeg enig med Gråtass om at man lærer mer, jo flere hunder man har hatt.

Resten av diskusjonen tror jeg faktisk ikke at jeg har ork til å kommentere noe særlig, da jeg ser for meg at det blir vanskelig å holde seg nogenlunde rolig og saklig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det NOEN der ute som har lyst å imøtegå alle mine fordommer mot staffe/bulle/kamphundfolk?!?!

Jeg vil så gjerne ta feil! PLEASE?!?!?

HJELP! ANYBODY?!?!

Vet ikke helt om jeg kan hjelpe... men jeg kan jo prøve ^_^

Jeg er den heldige eier av en amstaff på snart 5 år.

Hunden brukes som terapihund ifht psykisk utviklingshemmede og ungdom med rus- og atferdsproblemer.

På fritiden konkurrerer vi litt i lp, og har hittil konkurrert i lp 2.

Går en del spor og håper å konkurrere i bruks til våren.

Hunden har gjennomført mh, og k test.

Jeg har kikket litt på rasen staffie som min muligens neste hund.

Det jeg ser på, uansett rase, er:

At foreldredyrene er registrert i et register.

At de har gjennomført mentaltest.

At de er testet for arvelige sykdommer, og at de ikke har alergi.

At de minimum har en rødsløyfe fra utstilling.

Disse 4 kravene ønsker jeg også å kunne lese om på søskene av foreldredyrene.

Nytter liksom ikke helt hvis f.eks mor kommer fra et kull på 10 og 7 av søsknene har sterk HD...

Fargen på dyret er egentlig knekkende likegyldig, så lenge den ikke er feilfarget ifht standarden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo bedre foreldrene er, desto større sannsynelighet er det for at avkommene blir bra.

Hva slags krav setter du til avlsdyrene dine forresten? Bortsett fra fargen blå da...

vet det, men du kan få bra avkom av foreldre som ikke er stilt ut også. det er poenget mitt. :rolleyes:

er faktisk ikke alle som har interesse får og stille ut, var motstander av det selv. frem til jeg fikk hund selv og fikk ett annet bilde av det.

hadde dannet meg ett surt bilde av det.

hvorfor andre ikke gjør det, kan ikke jeg svare for. (de er ikke noe dårligere hunde eiere av den grund eller late som noen sa)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du kan få fine valper selv om foreldrene ikke er stilt ut. Men kjøperne har ikke noe å gå etter år det gjelder hva de kan forvente å få, hvilken styrke- og svakheter valpene kan forventes å få, eksteriørmessig. For jeg tror ikke du er spesielt godt i stand til å se det selv. Det er jo for å få en nøytral vurdering av hunden vår at vi går på utstilling. Det er jo ikke alle som liker utstillinger, men en oppdretter bør virkelig gå på noen med hundene sine - men trenger jo ikke stille på 20 pr.år.

Dersom jeg ringte til en oppdretter for å høre om en valp og fikk vite at foreldrene ikke var stilt ut , da ville jeg virkelig begynne å lure. Om da oppdretter forsikrer om at de er meget rasetypiske og fine, så tenker jeg: "Jaha, da kan de sikkert ikke oppføre seg ute blant folk og andre hunder." Alternativt ville jeg tenke at her er det en som avler for pengene og som ikke vil ta utgiftene som kommer med å stille ut.

DET gir et dårlig inntrykk, det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet det, men du kan få bra avkom av foreldre som ikke er stilt ut også. det er poenget mitt. :rolleyes:

er faktisk ikke alle som har interesse får og stille ut, var motstander av det selv. frem til jeg fikk hund selv og fikk ett annet bilde av det.

hadde dannet meg ett surt bilde av det.

hvorfor andre ikke gjør det, kan ikke jeg svare for. (er ikke noe dårligere hunde eiere av den grund eller late som noen sa)

Vet du ? Oppdrettere som IKKE har stilt hundene sine anser jeg som totalt useriøse. Som cockerella sier trenger de selvsagt ikke rønne på utstilling hver helg, men de bør i det minste har vist hundene for noen dommere.

Hvordan i all verden tror du en oppdretter skal kjenne RASEN om vedkommende ikke har vært på utstillinger og sett ANDRE individer av rasen ? Man greier ikke å LESE seg til hvordan en rase skal være - eller skjønne rasestandarden - om man ikke er TILSTEDE der mange hunder samles og ser hvordan de bedømmes.

Hvordan skal en oppdretter plukke ut aktuelle avlshanner til sine tisper om de aldri er på utstilling ? Å nei - det glemte jeg jo... de har jo de aktuelle avlshannene SELV selvsagt.

Og du... dette handler ikke om hva som er en god HUNDEEIER eller ikke - men hva som er en god OPPDRETTER. Det ER faktisk en viss forskjell der... men det er mulig du ikke har forstått det heller ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke det Lotta mente. Hun spør etter vettuge staffeMENNESKER, ikke vettuge hunder ^_^

Men når det er sagt, så syns jeg det høres ut som en dårlig ide å kun avle blått. Min blåbrindle hannhund har lyse øyne, noe standarden ikke tilsier. Om jeg velger å bare avle på blåbrindle/blå hunder av min rase, vil jeg jo ikke oppnå annet enn å avle frem en hel haug med hunder som ikke følger standarden (?) Utvaska hunder er veldig lite sjarmerende syns nå jeg.

Om du har fått råd og dåd fra en haug med erfarne utenlandske oppdrettere har lite å si. Er ikke de som skal drette dine hunder. Ikke de som skal lure til seg 20.000 NOK (som du skriver du skal ta for hundene på hjemmesiden din) fra mennesker som kjøper hund kun pga farge. Ikke de som skal sitte igjen med tre pusling-valper ingen vil ha fordi de ikke kan stilles. Er nok heller ikke de som skal ta tilbake to hunder fordi de ikke går overens med familiens andre dyr, ikke fikk den lyse blåfargen de hadde håpet osv...

Jeg er selv på alder med deg, runder 26 om en måned, og selv om jeg brukte ti år på å studere rasen jeg idag har, brukte to år på å finne en god oppdretter, som jeg var i dialog med godt og vel et år før jeg fikk meg valp, kan jeg allikevel si, med stolthet, at jeg ikke er en kvalifisert oppdretter. At jeg skulle ta min røde tispe og parre henne fordi jeg elsker røde hunder er ikke et bra argument. Jeg ser ikke på slikt som seriøs avl. Ja jøss, en gang må man begynne, men mener du virkelig, at du har noe bra å tilføye rasen når du kun ønsker å CDA for deretter å ta en pris som er himmelhøy bare pga fargen?

Alle andre har sagt dette, så det er ikke nytt, men jeg klarte alikevel ikke å holde meg. Vil du ha en valpekjøpers mening? Jeg hadde sagt takk og adjø hadde min oppdretter krevd 15-20.000 for min blåbrindle hannhund, mens hun bare skulle hatt 10.000 for hans sorte søstre.

Om du ønsker å høres ut som en oppdretter som kun tenker penger, så vær så god, da er du allerede på god vei.

ville ikke avlet to blå dobberman feks.. men om du ser litt på hjemmesiden min står det litt om farger osvosv..da skjønner du sikkert selv. og kan da ikke ta hvem som helst som er blå..

lykke til med fremtidig avl på den litt for store hunden din.

?

tenker kun farge og penger,vel...

etter som jeg vet er ikke hu for stor. neinei ville ikke bare ha valpe kjøperens mening, og hva andre "oppdretter" tok, om det var normalt og ta høyere priser her.ikke at jeg skulle det!

siden de gjør det i en rekke andre land. var ikke snakk om meg da. ville bare forhøre meg rundt. men om du ser litt på hjemmesiden min står det litt om farger osvosv..da skjønner du sikkert selv. hva som går ann og ikke.

bra du har studert rasen din mye :rolleyes: , gjorde det samme selv om den i det helle tatt passet meg, og hadde de krava jeg setter hos en hund og oppdretter. (får sikkert negativ reffs for dette også, åå hva setter du som krav hos oppdretter og hundene, hva vet du om hund som bare har hatt en før osvosv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siteringsfunksjonen virker således:

Trykk siter på ALLE de innleggene du ønsker å gi et svar på, trykk så på "skriv svar".

Har noen fremdeles problemer med dette bes de å ta kontakt med en av moderatorene

mvh

Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har jeg nevnt at jeg ikke er for utstilling?

sa at mange ikke gjør det.

er faktisk mange som har drevet med oppdrett i lang lang tid som ikke gidder og stille ut lengre.

og noen føler får og ikke stille ut en eneste gang. for de føler ikke at det er ett møst.. see?

vet nok mer enn du trur. er ikke ute etter reffs fra en bitter dame.

spør om mye for og se hva andre mener og vet om ting.

OK - jeg vet jeg snakker til veggen nå, men vi gjør et forsøk til....

Jeg kjenner faktisk ingen seriøse oppdrettere som IKKE stiller ut sine avlshunder for å få dem vurdert av kvalifiserte dommere. Jeg vet derimot om noen oppdrettere som ikke lenger stiller sine avlshunder men likevel avler. Hva tror du skjer når deres håpefulle valpekjøpere kommer for å vise fram sine fantastiske valper som etter oppdretters mening er verdens 8. underverk ? Jo.. det går veldig ofte veldig dårlig du.

Dersom dine oppdretterkontakter er av den sorten som ikke synes utstilling er et must og ikke gidder å vise hundene sine, synes jeg du skal skaffe deg andre kontakter enn dem. Disse vil sannsynligvis overhodet ikke kunne gi deg den kunnskapen om avl og oppdrett som du tydeligvis trenger.

og det med at de ikke har kustus på hundene selv om de ikke liker utsilling er vel litt og ta i..

de tar sikkert lydighets kurs, valpe kurs fordet. .

Jeg ville også tenkt at oppdrettere som ikke viser fram sine hunder kanskje er redd for å vise fram at hundene ikke takler å være i en utstillingsring ? Kanskje er de så mentalt dårlige at de ikke takler annen tilværelse enn livet hjemme hos oppdretter ?

sier jeg noe, så blir det til at jeg ikke vet, burde få mere erfaring,kunskap det ene etter det andre av enkelte.

kjære deg "siri" stiller spørsmå, for og høre hva andre synes om overpriset hunder, avle frem mindre eller større hunder,avle på farge.

Vel - ut fra det DU SIER - så er det vel ingen som tviler på at du må skaffe deg mer kunnskap, erfaring og generelt evne til å ta til deg og FORSTÅ det som sies.

etter som jeg vet er ikke hu for stor. neinei ville ikke bare ha valpe kjøperens mening, og hva andre "oppdretter" tok, om det var normalt og ta høyere priser her.ikke at jeg skulle det!

Du har en 5-6 mnd gammel valp - du kan da ikke ane om den blir for stor eller ikke ennå ? Nå var det vel du selv som dro inn dette med størrelsen i en annen diskusjon, så det er vel ikke så merkelig om folk lurer...

men om du ser litt på hjemmesiden min står det litt om farger osvosv..da skjønner du sikkert selv. hva som går ann og ikke.

Ehhhhhh.... vel, ut fra det du skriver her inne - hvorfor i all verden skulle man tro på det du skriver på din hjemmeside ?

Hvordan skal en oppdretter plukke ut aktuelle avlshanner til sine tisper om de aldri er på utstilling ? Å nei - det glemte jeg jo... de har jo de aktuelle avlshannene SELV selvsagt.

hvem var dette rettet mot???

Ohhhhhh.... så lenge du ikke forstår sammenhengen i enkle ting som skrives til deg her - hvordan i all verden skal du forstå kompliserte tema som avl og genetikk ?

Jepp - jeg er nok ei sur, gammal og bitter kjærring.. Det får så være, lite sjarmerende sikkert :D.

Like lite sjarmerende som en up & coming wannabe oppdretter som forsøker å framstå som seriøs gjennom å sende små, sinte PM'er til debattantene *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 = oppi åra :D:D

Nei, nå får det være nok!.... :D

:D tengte noen kom til å reagere :D bare ti år til jeg er "litt oppi åra" selv, huff.. ^_^

nå vet ikke jeg hva du mener med puppedame?

er ikke noe særlig begeistret for såkalte "glamormodeller" ikke helt min greie. skal ikke utale meg mer om det. du skjønner sikker hva jeg mener.. :rolleyes:

jeg blei kalt miss mini tidligre, så la det navnet over på hunden min.. sier bare dior til henne.. (dior er etternavn, ikke pga kristian dior. parfymen) dumt og dømme etter utsende, om man er tykk,tynn,pen eller mindre pen så har det ikke noe med personlighet og gjøre.

ønsker og bli tatt seriøs, står ikke noe om meg på siden enda.. når det kommer vil du kanskje få ett annet syn.(skinnet kan bedra)

vil også stå mye om treningen til dior. (klikktrening blandt annet, noe som jeg for tiden holder på og sette meg inn i)

tar til meg hva noen sier, blandt annet deg. synes noe av det kom litt ut av det jeg spurte om.. og heller rakke ned på meg som evt oppdretter og min hjemmeside som overhodet ikke er ferdig.. men mange gode råd har jeg tatt til meg. er ikke her får og leke.. vil komme i kontakt med andre seriøse folk. liker andres synspunkter osvosv..

lærer hele tiden nye ting

ja skal lese nøyere før jeg legger til svarene mine .beklager det, sett selv at det er litt rot..

smiler

jeg må bare presisere, jeg har ikke sett bilder av deg, men dannet meg et bilde utifra teksten du har skrevet på hjemmesiden og utifra hva du har skrevet i innleggene her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...