Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er vitsen med livet?


siljestokka

Recommended Posts

Ja, hva er egentlig vitsen med livet? Man blir født, så lever man, så dør man.. Noen får barn i mellomtiden, og så er det meninga at barna, skal få barn, og dem skal få barn... ja, dere skjønner teininga. Man tilretterlegger liksom for kommende generasjon hele tiden... Jeg sitter her og undrer på alt mulig. (Er sikkert det mørke været som gjør meg så deppa)..

Det er liksom det man gjør ja.. Man bygger opp landet, hjelper andre osv, for at kommene generasjon skal få det godt. Men uansett hva man gjør, så blir man aldri fornøyd. Det irriterer meg. Man har alltid lyst på noe mer... Jeg tenker, jeg har lyst på nye klær, klippe meg, nytt kamera, en til hund, penger, mobil, jakke, hundebøker, symaskin osv.. Men når jeg får det, så finner jeg alltid noe nytt som jeg ønsker meg. Blir liksom aldri tilfreds...

Hvorfor kan jeg bare ikke bli fornøyd med det jeg har?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Jeg tror, at om man skal bli fornøyd med det man har, så må man ha møtt noen som ikke har noe som helst..

Det er min tanke..

Meningen med livet er å overleve. Rett og slett. (om jeg skal se på det fra dyrenes syn) Føre sine egne gener videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meningen med livet... oppleve en vakker soloppgang, kjenne hvor herlig det er å lange ut over vidda med en superhappy hund ved siden av seg, oppleve vennskap og kjærlighet, og kjenne at man klarer å reise seg etter en nedtur. Lære, leve, nyte og bry seg om hverandre. Være snill og glede seg over de små tingene i verden. Gråte og rase over urettferdighet. Le og glede seg over de fine tingene. En fin sang. En fin film. God mat og drikke. Være modig når det trengs, og være ydmyk når det trengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus

Er det ikke det man kaller ett filosofisk spørsmål, noe man aldri finner ett helt klart svar på.. Man kan jo tenke seg frem til en teori da ^_^ Jeg tenker kanskje at alle lever, for og nå opp til ett mål, når man har klart det målet så, ja, da er det liksom ikke mer... Nei, ikke vet jeg.

Det er bare en tanke som ploppet inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanken på hvor bra jeg egentlig har det får meg til å slutte å filosofere over mitt eget liv og heller bruke tid og krefter på andre..

41_1.jpg

(Men iblandt kommer mørke over meg også)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke rart folk er deppa...

Var den til meg?

En slik tråd var jo akkurat hva jeg trengte. Jeg har ennå ikke funnet svar på hva jeg vil bli, hva jeg vil i fremtiden, også skal jeg gruble på hva meningen med livet er i tillegg.

Ingen tvinger deg til å gruble over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må det være en mening med alt?

Jeg lurer også på det.

Man blir født. Og så gjør man det beste utav de mulighetene man har. Og dem er det trillioner av. Livet er faktisk sprengfullt av muligheter! Jeg tror det er normalt å være litt "betenkt" når man er ung og kanskje ikke ser hvor utrolig mangfoldig livet er. Tenk å dø da. DET er deprimerende det! Jeg synes livet er helt utrolig herlig jeg. Ikke at det hele tiden føles så fantastisk sånn i øyeblikket, men det er liksom så RIKT! (Utslitt måte å si det på men jeg finner ikke på noe bedre). Snart er det jul og så blir det snart vår og da skal jeg på nesten tjue utstillinger med Symra og jobbe masse i hagen min så den blir kjempefin og huset skal gjøres ferdig og vi skal ut på fjorden med båten og jeg skal bade i fjæra og dra på fjelltur og drikke vin på byen med gode venner etc. etc. banana etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En slik tråd var jo akkurat hva jeg trengte. Jeg har ennå ikke funnet svar på hva jeg vil bli, hva jeg vil i fremtiden, også skal jeg gruble på hva meningen med livet er i tillegg.

Hmm.. Okei, jeg vet jeg tenker FOR MYE... Savner den tïden der jeg ikke tenkte over ting, bare gjorde det som passa meg. Den tida hvor jeg var sånn hallveis "lykkelig". Det eneste jeg gjør for tiden er å tenke. Hva skal jeg bli? Aner ikke.. Så vil jeg bo alene, men så vil jeg ikke det heller.. Blir så ensomt men i tilegg så er jeg vell en slags enstøing :unsure: Alt er så forvirrende.

Fines det liv på andre planter. Jeg tror det i et annet solsystem.

Eller tenkt dere at de fargene man ser, egentlig ikke er di fargene som gjenstandene er. De er egentlig alle de motsatte fargene. :) .. Graset er egentlig rødt, blått osv.. Fordi lyset sender videre grønnfargen inn i øyet vårt, så vi oppfatter den.. Så er graset den fargen vi SER eller er graset den fargen som sitter igjen på planten.. De fleste ville nok sakt at planten bare er grønn.. Men da blir det som å døme en bok på omslaget eller..? Lyset lurer oss.

Off.. Nei, nå må jeg stoppe her altså..

...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også veldig mye på dette.... og har ikke funnet noe godt svar... men når jeg leser det Aya og Pippen&Symra skriver, så blir jeg glad.

Meningen med livet... oppleve en vakker soloppgang, kjenne hvor herlig det er å lange ut over vidda med en superhappy hund ved siden av seg, oppleve vennskap og kjærlighet, og kjenne at man klarer å reise seg etter en nedtur. Lære, leve, nyte og bry seg om hverandre. Være snill og glede seg over de små tingene i verden. Gråte og rase over urettferdighet. Le og glede seg over de fine tingene. En fin sang. En fin film. God mat og drikke. Være modig når det trengs, og være ydmyk når det trengs.

Jeg lurer også på det.

Man blir født. Og så gjør man det beste utav de mulighetene man har. Og dem er det trillioner av. Livet er faktisk sprengfullt av muligheter! Jeg tror det er normalt å være litt "betenkt" når man er ung og kanskje ikke ser hvor utrolig mangfoldig livet er. Tenk å dø da. DET er deprimerende det! Jeg synes livet er helt utrolig herlig jeg. Ikke at det hele tiden føles så fantastisk sånn i øyeblikket, men det er liksom så RIKT! (Utslitt måte å si det på men jeg finner ikke på noe bedre). Snart er det jul og så blir det snart vår og da skal jeg på nesten tjue utstillinger med Symra og jobbe masse i hagen min så den blir kjempefin og huset skal gjøres ferdig og vi skal ut på fjorden med båten og jeg skal bade i fjæra og dra på fjelltur og drikke vin på byen med gode venner etc. etc. banana etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...