Gå til innhold
Hundesonen.no

Din erfaring


MariaN

Recommended Posts

Siden kan man spörre seg om oppdretteren er spesielt seriös om denne er klar over hvordan TS hund er i dag og da denne er villig til å selge en valp som vil bli preget av en "uoppdragen unghund".

Om jeg satt i oppdretterstolen så ville jeg sagt nei både på grunn av den tidligere hundens aldrer og på grunn av dens usikkerhet bla mot andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Hei, MariaN.

Nå har jeg lest igjennom 2 av sidene med innlegg...

Som de fleste her sier, er den "perfekte" aldersforskjell mellom to hunder opp mot 2 år.

Men...... Nå er det jo engang slik, at uansett hva andre sier at en "bør" gjøre, så er det til sjuende og sist en selv som bestemmer. :P Og takk o Gud for det! :P

For, da min eldste gutt var litt over året, bestemte jeg meg for å ta en hannhund på fôr.

Denne hunden var en import, og skulle ikke komme før om noen måneder etter. Dvs at når den hadde kommet, ville han ha vært rundt 6 måneder, og min hadde da vært 1,5 - 2 år.

Denne kom dessverre ikke, av andre gunner.

MEN, siden jeg var innstilt på det, bestilte jeg meg en valp fra utlandet selv, og den hentet vi da han var 8 uker. Min eldste var da 1 år og 8 mnd.

Oppdretteren jeg bestilte fra opprinnelig, der gikk tispen tom, og det ble da valp fra søsteren til denne hunden.

Så fikk jeg se på nett at den første oppdretteren hadde fått et annet kull, dagen etter min valp ble født, og en hund skulle på fôr.

Jeg tok da kontakt og viste min interesse for denne hunden som da var nesten 4 mnd. Denne oppdretteren visste at jeg hadde en valp på akkurat samme alder, pluss en unghund. Hun så ikke noe problem i dette.

Så da reiste jeg avgårde og hentet hund nummer tre.

Den eldste er født i begynnelsen av august 2004, og de to yngste er født med en dags mellomron i midten av februar 2006.

I tillegg til dette tok jeg til meg en omplasseringstispe i høst, ved en alder på 5,5 år.

Hun er "sjefen" over mine hanner, iallefall tror hun at hun er det....... :)

Hun har sklidd rett inn her, og alt er bare fryd og gammen mellom alle de fire hundene. :D

Men det er JEG SOM BESTEMMER!

Og jeg må bare få lov å si; selv om de aller fleste jeg har snakket med IKKE ville anbefale dette, så har det gått over all forventning! Kanskje jeg skal innskyte at alle tre er hannhunder? :P

Det ble trippelt opp med ALT!

Lufting, trening, alene-tid, kos osv.

Men det ble selvfølgelig også trippelt opp av gleder og moro og kos! :P

MEN.... Selvfølgelig er det ikke mulig å gi flere hunder like mye som du kan om du har bare 1 hund.

Men i mitt tillfelle er jeg VELDIG godt fornøyd med å ha tre så tette. :D

Jeg både trener og konkurrerer med alle tre i offisiell lydighet og skal debutere i bruks til våren.

Det som er viktig å tenke på om en har flere hunder, er at de MÅ ha tid ALENE sammen med deg!!!!!

Detter er VELDIG VIKTIG!!!!!!!

For om du ikke gjør dette, er sannsynligheten STOR for at den yngste ikke klarer å takle ting uten den største til stede.

Og det er ikke noe fint syn, skal jeg si deg!

Jeg har sett det med to belgere, men eierne klarte ikke helt å gjøre så mye med det. Hvorfor, er helt annen sak......

Så mitt råd til deg, Maria, må være; Har du lyst, har du lov, har du vett, lar du vær. ;)

Iallefall til neste år en gang.... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting til...

To tisper i hus er noe som jeg selv ALDRI kommer til å ha...

To tisper som er i tottene til hverandre er det værste en kan komme ut for.

All ære til de som har det!

To hanner derimot, er det litt annerledes med.

Javisst, de kan buldre mot hverandre, og slåss litt, men det er på langt nær så alvorlig som med tispene.

Dette har jeg både erfart selv, og via venner som har to tisper sammen.

To hanner = JA

To tisper = Nei

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar musketerer ;)

Det blir ikke hund nå til jul. Rett og slett fordi vi må prioritere andre ting først (nyli flyttet, og trener masse nytt).

Men vi får tygge på det i noen mnd ;) Så kommer det kanskje en liten knert til vår/sommer/.

Vet noen om et BRA kull som planlegges da, send meg mer enn gjerne en post ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hele poenget med ditt innlegg, tre musketerer, kan jo kanskje kokes ned til ditt uforbeholdne "det er jeg som bestemmer"... og det er kanskje verdt å merke seg.

Klarer man ikke å "bestemme" over én ung hund, som ennå ikke har våknet ordentlig som hannhund, så klarer man iallfall ikke to. Og med bestemme så snakker jeg om kontroll i alskens ulike situasjoner.

En annen ting er dette med tisper, der våre erfaringer er helt motsatt - vi snakker om mange tisper som har bodd sammen, fra to til fire av gangen uten problemer, og vi snakker om et "hundeliv" i flere tiår.. De i familien som har hatt flere hannhunder, er de som har hatt de "verste" oppgjørene - der det har blitt et hull eller to. Og det er flere ulike raser det er snakk om. Dessuten er det vanskeligere å "sette sammen" ulike familiemedlemmers hannhunder enn det har vært når det bare har vært tisper; husker en gang på landet der vi hadde 7-8 tisper som bodde i 4 ulike hushold gående løs og rundt hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier meg enig med akela der. I tillegg vil jeg driste meg til å påstå at det kommer litt an på rase også. Det er ikke alle raser hvor to hannhunder går like bra sammen som to tisper. Men får man først problemer med to tisper under samme tak, så er visstnok prognosen for å rette opp dette, mye dårligere enn for to hannhunder som ryker i tottene på hverandre. (Men MariaN skal vel i utgangspunktet ha en hund av hvert kjønn?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En belger på 10 mnd er en valp... Loke har nå blitt det jeg kaller unghund liksom, og han er 3 år.. (nå er han riktignok ikke fryktelig moden selv for belger å være ;) )

Jeg ville ha vært svært skeptisk til å ta inn en valp til en hund som uttagerer mot andre hunder i en alder av 10mnd, det er faktisk ikke normalt. Loke har nå de siste månedene begynt å "tøffe seg litt"mot enkelte andre hanner, dvs legge hodet over nakken på den andre hannhunden og prøve å være kar. Frem til nå har han aldri yppet mot hverken tisper eller hannhunder og så vidt jeg har hørt andre erfart er det normalen blandt belgere.

Jeg for min del ville faktisk ikke vurdert å bruke en hund som viser så tidlige tegn på hundeaggresjon i avl en gang jeg,med mindre det er en traume som har gjort den slik, jeg ser ingen grunn til at ikke det skal være like arvelig som mange andre atferdsproblemer. Det er slitsomt å ha en hund som ikke går overens med andre hunder, da foretrekker jeg faktisk skuddredsel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så enig med både Belgerpia, Loke, Akela, Huldra og alle de andre som fraråder deg å kjøpe en hund til på nåværende tidspunkt.

Ut i fra det du skriver så ser det ut som du har en del ting å ta tak i med den hunden du allerede har. Utagering mot andre hannhunder i en alder av 10 mnd er etter min erfaring (det jeg har sett) uvanlig hos belgere. Generelt er utagering uvanlig hos belgere. Dette bør du ta tak i!

Jeg ser forresten at du har startet en annen tråd her inne på forumet der du forteller at Diesel er syk, at han skjelver i bakparten og stresser. Jeg bet meg merke i at du skriver at på vei til veterinæren, i byen, stresset han enda mer enn vanlig og ville ikke ta i mot godbit. Dette får meg til å lure på om du kanskje bør miljøtrene hunden din enda mer (når han blir frisk), siden han også stresser til vanlig? Er han utrygg når det skjer mye rundt ham? Isåfall er dette er noe som en liten valp vil merke og i verste fall ta etter.

Nå er jeg kanskje litt slem, men har du tenk på hvordan det kan være å ha en syk hund og en liten valp samtidig? Jeg håper selvfølgelig at Diesel blir frisk, men noen ganger er det lurt å tenke i gjennom hva som kan skje i verste fall.

God bedring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke erfaring med å få valp når jeg enda har en ung hund, men jeg har gått rundt og hatt lyst på valp siden frøkna her ble 8mnd gammel. Hun ble fort voksen, og er nå 1 år og 3mnd - og valpen har enda ikke kommet. Jeg har hatt forfeeeeeeerdelig lyst til tider, og jeg er helt sikker på at det hadde gått! MEN jeg er på en måte glad for at frøkna har blitt så gammel som hun har blitt nå før vi får en liten tass i huset. Hun har vokst utrolig mye fra hun var 8mnd og til nå, og nå ser jeg at hun virkelig er helt klar. Nå begynner det å bli en passende alder å få valp også, sånn etter boka, og jeg ser tydelig hvorfor det sies at det helst burde være 1,5-2 år imellom hver hund. Jeg, som også planlegger å få en hund til av samme kjønn som den jeg har, gjør også enda lurere i å vente så lenge som mulig tror jeg. To tisper i ca. samme alder vil, pga "hundens lover" støte borti flere krangler seg imellom. Det samme vil to hanhunder i ca. samme alder.

Det er gruuuusomt å gå rundt å ha lyst på flere og ikke "få det" - men jeg ville kanskje trøstet meg med å låne og passe andres hunder og gjøre den man allerede har enda mer klar for å ta halve rollen for oppdragelsen for en ny valp. For det er jo nesten sånn det blir. Valpen blir, uansett hvordan man vrir og vender på det, å være veldig opptatt av den eldre hunden. Noen valper vil kanskje bli helt "fikserte" på helten sin. Har man da en hund man veit at spiller på lag med deg og som man har god kontroll på, så kan man oppdra den nye krokodillebabyen SAMMEN! Man må ikke kjempe mot to spinnville hunder som har sååååååå lyst til å ha drakamp med skoen din, strømpebuksa di eller lignende. For det er vel også en kjent teori at unge hunder ofte blir mer kreative sammen :lol: Finner den ene på noe ramperi så henger den andre seg på.

Jeg har brukt ventetiden på å snakke med en million oppdrettere, skrive meg opp og av valpelister, lese stamtavler, snakke med folk som kan rasen og på siden av det så har jeg brukt kanskje enda mer tid på hunden jeg har fra førav. Tenkt igjennom hva jeg vil at hun skal "være" når vi får en valp, og prøvd å streve etter det. Gått turer og kost oss, og tenkt på alt slitet som vil komme :rolleyes: Også har jeg passet andres hunder, tatt en omplasseringshund i hus og vært krisehjem for han i en måned og lært utrolig mye av det også. Tja... Det jeg vil si at det er ikke alltid så forferdelig ille å vente litt! Ofte kan det være verdt det tror jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk valp når den andre hunden min var 10 måneder gammel og det var slitsomt i starten i og med at en Labbis er stor og en Cairn valp er ja liten. Jeg måtte passe på at Mia rett og slett ikke skadet Banditt fordi hun var jo ung og leken og han tålte rett og slett ikke mye, men dette var kun de første to månedene så vokste han seg stor nok til å leke med henne uten at jeg måtte passe på.

Sånn ellers så har det gått rimelig knirkefritt, begge to er omgjenglige og noen ekte godinger.

Jeg tror de har mye glede i hverandre, kanskje litt for mye tider. Jeg merker at spesielt Banditt er litt småavhengig av Mia og han har lett for å sture om han er borte fra henne.

Jeg tror hva slags ambisjoner du har med hundeholdet ditt teller litt.. Jeg har mine kun som kosehunder, hadde jeg derimot skulle trent dem opp i en eller annen hundesport så tror det hadde blitt litt for slitsomt med to så tett i alder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg planlegger også sakte men sikkert hund nr 2. Har hatt to hunder så og si kontinuerlig de siste åra frem til nå. Har samme taktikk som Anniken, knøttis skal bli slik hun skal være før hund nr 2 kommer i hus. Snuppa her blir 1 år i begynnelsen av januar og er et hormontroll uten like nå. Det må stabilisere seg og er et par småting jeg vil ha i boks før hund nr to kommer. I svake øyeblikk, der jeg mest av alt savner en stor hund å gå tur med (sammen med knøtt) så vandrer tankene over på en stor voksen, ferdig, omplasseringshund. Men jeg vet jo at det er ikke egentlig det jeg vil ha, så da får jeg bare vente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...