Gå til innhold
Hundesonen.no

Ylva ble aldri helt husren...


Rosin

Recommended Posts

Skrevet

Er det for sent å gjøre en "tungtrent" (lundehund), 1,5 år gammel hund husren?

Tenkte jeg skulle prøve klikkertrening, men vet ikke helt hvordan jeg skal lære henne å si ifra når hun må ut. :icon_redface: Det virker ikke som hun forstår greia med å bjeffe/skrape på døren.

Skrevet

Noen hunder viser det, men utydelig. Ene dalmisen min sier ingen ting, bare sitter og sitter og sitter og sitter. Hver gang jeg var ute med henne som valp og satte seg å tisset sa jeg "tiss" og hun fik masse ros når hun var ferdig. Det samme gjorde jeg når hun bæsja. Nå gjør hun det faktisk på kommando:P

Du kan jo prøve dette. HVer gan dere er ute og hun gjør ett eller annet kan du bruke et ord som er relatert til dette og rose masse når hunder er ferdig. Etterhvert vil også hunden gjøre sitt på kommando. Rart men sant:P Nei det er ikke for sent å lære en hund renslighet i alder av 1,5 år;) Har klart å lære en hund på 5 år:P

Skrevet

Jeg har hatt flere hunder som aldri har vist at de måtte ut, men det er jo ikke noe problem så lenge jeg styrer det og tenker at "nå var det lenge siden sist, gitt".

Skrevet

Tror ingen av hundene jeg har hatt i hus har skrapa på døra for å varsle at de må ut jeg, og det er jeg egentlig glad for. Den eneste som har mast om at han måtte ut, er Gubbelille, og han nøyde seg med å pipe og bjeffe om jeg ikke skjønte hintet hans. Jentene jeg har nå sier ingenting om de må ut, frk. Dinersen går til døra og står der og logrer, vesla er bare innom gangen når hun tusler rundt når hun må på do. Men ingen av de maser eller skraper på døra..

Hvorvidt det er forseint å lære en halvannet år gammel hund å være husrein..? Vel, hun kommer neppe til å begynne å skrape på døra, det tror jeg du må lære deg med en gang. Hun har lært at det er "greit" å gjøre fra seg inne, og kommer neppe til å se noe poeng med å mase om å få gå ut og gjøre sånt. Men om du går ut med henne med jevne mellomrom enten hun ser ut til å måtte på do eller ikke, så bør du i det minste klare å begrense dogåinga inne, de får jo mer og mer kontroll på blære og tarm, liksom :lol:

Skrevet

Her i huset var det små biter med tørket lever som gjorde susen! Symra oppdaget etter hvert at tisse ute = godbit, tisse inne = mor og far streng i ansiktet <_< Jeg tror ikke det noen gang er for sent å lære hunder noe som helst, levende skapninger lærer hele livet. Inngrodde vaner kan kreve litt innsats å forandre på, men er du konsekvent så går det nok bra.

Skrevet

mine hunder sier aldri i fra ved å bjeffe eller skrape på dørene, tror du må se etter mindre tegn som rastløshet, de går mot døra eller holder seg ved døra osv. Og siden hun ikke er renslig bør du holde deg til valpereglene som at hun skal ut etter lek, foring, drikking, soving osv. Jeg har en hund jeg passer nå, den er ikke renslig, og jeg holder meg til de reglene, og roser når den tisser ute, ikke ett uhell inne(enda).

Skrevet
Er det for sent å gjøre en "tungtrent" (lundehund), 1,5 år gammel hund husren?

Tenkte jeg skulle prøve klikkertrening, men vet ikke helt hvordan jeg skal lære henne å si ifra når hun må ut. :lol: Det virker ikke som hun forstår greia med å bjeffe/skrape på døren.

Kan jeg bare spørre om hvordan du har klart å ikke få henne husren enda? Og hva er egentlig problemet - tisser hun inne hele tiden, bare av og til, i hvilke situasjoner osv?

Jeg ville fulgt valpereglene, ja. Og lært meg å lese hunden når den må ut. (Personlig ville jeg ikke lært en hund å skrape på døra, men det er ditt valg.) Du må se etter bittesmå tegn; blir hun urolig? Senker hun hodet og snuser langs kanter og mot gulvet sånn helt vilkårlig? Går hun mot et fast sted? Avslutter hun uten videre noe hun holder på meg og begynner å vimse?

Når det gjelder klikkertrening, så ville jeg rett og slett ha funnet en skikkelig god godis, klikket og belønnet med denne hver gang hun gjør noe ute. Da vi hadde krisehund her som ikke var husren, tok det ikke mange dagene før han skjønte poenget med det! Og da tisset han med en gang han kom ut, bare for å få godbiten sin! Om du vil velge å overse det når hun gjør fra seg inne, så tror jeg det også vil fungere, eller om du vil avbryte henne idet hun tisser/bajser.

For å lære hunden å skrape på døren, må hunden først ha forstått at det er ute det skal skje. Når hunden begynner med de faste tegnene sine som forteller deg at den må gjøre fra seg, så gå mot døren og gjør klart båndet osv, og vent til hunden maser litt ekstra, dytter i døra eller piper/bjeffer. Når den gjør det, åpner du og lar hunden få ut og gjøre fra seg. Etterhvert vil den gjøre det du har lært den når den må ut. Du kan jo rose også når den skraper på døra, men jeg ville heller ha foretrukket piping. Oppskrapte dører er ikke kult i lengden, og faren for at hun vil begynne å skrape på dører av andre grunner er overhengende. Som når hun vil at døren skal åpne seg; fordi hun vil inn på soverommet, eller ut og leke, inn til deg som er i et annet rom osv.

Skrevet

Takk for svar. Vet ikke helt hvordan jeg har greid å ikke få henne husren jeg :P Rasen regnes som vanskelig å få husren, og jeg passet sikkert ikke så godt på som jeg burde da hun var valp. :lol: Skal prøve klikkertrening!

Skrevet

Symra bæsjer inne av og til fremdeles. Jeg tror det er fordi det bare er et bestemt sted hun gjør det, og der er det bare tregulv, altså ingen skade skjedd. Vi har bare blitt så vant til å plukke opp at vi legger nesten ikke merke til at vi gjør det. Energien man legger i å fjerne et problem står i forhold til problemets størrelse, for å si det sånn. Men dette er selvsagt en sløvhet som er nesten utilgivelig, nå er det slutt!

Skrevet

Har ei som som kommer og logrer og klatrer på meg når hun vil noe. Men da vil hun alt fra å sitte på fanget til ut, så den er ikke skuddsikker. De andre hundene mine har bare gitt beskjed når det virkelig har vært krise og de virkelig har måttet ut NÅ, helst for to timersiden.

Men, alle hundene mine har "kunnet" "skal du ut å tisse" og responderer på det om de vil ut. Knøttis bare glaner olmt på meg om hun ikke skal ut å tisse og jeg maser om det. <_<

Skrevet

Jeg overtok jo en 7 år gammel lundehund for et par måneder siden, og tegnene hun gir på at hun vil ut, er veeeeeldig minimale. Hun har heller ikke all verdens utholdenhet.

Egen erfaring så langt, og ut fra det jeg har hørt fra andre, er det nok sånn med lundehunder at man må påregne å være ganske påpasselig med lufting livet ut, være i forkant. Hun kan godt holde seg hele dagen hjemme, men etter foring og "vanning" om ettermiddagen må jeg passe på, ellers kan det skje uhell. Etter ei stund har vi funnet ut av det, og det skjer stort sett ikke uhell lenger.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...