Gå til innhold
Hundesonen.no

Ylva ble aldri helt husren...


Rosin

Recommended Posts

Er det for sent å gjøre en "tungtrent" (lundehund), 1,5 år gammel hund husren?

Tenkte jeg skulle prøve klikkertrening, men vet ikke helt hvordan jeg skal lære henne å si ifra når hun må ut. :icon_redface: Det virker ikke som hun forstår greia med å bjeffe/skrape på døren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder viser det, men utydelig. Ene dalmisen min sier ingen ting, bare sitter og sitter og sitter og sitter. Hver gang jeg var ute med henne som valp og satte seg å tisset sa jeg "tiss" og hun fik masse ros når hun var ferdig. Det samme gjorde jeg når hun bæsja. Nå gjør hun det faktisk på kommando:P

Du kan jo prøve dette. HVer gan dere er ute og hun gjør ett eller annet kan du bruke et ord som er relatert til dette og rose masse når hunder er ferdig. Etterhvert vil også hunden gjøre sitt på kommando. Rart men sant:P Nei det er ikke for sent å lære en hund renslighet i alder av 1,5 år;) Har klart å lære en hund på 5 år:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ingen av hundene jeg har hatt i hus har skrapa på døra for å varsle at de må ut jeg, og det er jeg egentlig glad for. Den eneste som har mast om at han måtte ut, er Gubbelille, og han nøyde seg med å pipe og bjeffe om jeg ikke skjønte hintet hans. Jentene jeg har nå sier ingenting om de må ut, frk. Dinersen går til døra og står der og logrer, vesla er bare innom gangen når hun tusler rundt når hun må på do. Men ingen av de maser eller skraper på døra..

Hvorvidt det er forseint å lære en halvannet år gammel hund å være husrein..? Vel, hun kommer neppe til å begynne å skrape på døra, det tror jeg du må lære deg med en gang. Hun har lært at det er "greit" å gjøre fra seg inne, og kommer neppe til å se noe poeng med å mase om å få gå ut og gjøre sånt. Men om du går ut med henne med jevne mellomrom enten hun ser ut til å måtte på do eller ikke, så bør du i det minste klare å begrense dogåinga inne, de får jo mer og mer kontroll på blære og tarm, liksom :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset var det små biter med tørket lever som gjorde susen! Symra oppdaget etter hvert at tisse ute = godbit, tisse inne = mor og far streng i ansiktet <_< Jeg tror ikke det noen gang er for sent å lære hunder noe som helst, levende skapninger lærer hele livet. Inngrodde vaner kan kreve litt innsats å forandre på, men er du konsekvent så går det nok bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mine hunder sier aldri i fra ved å bjeffe eller skrape på dørene, tror du må se etter mindre tegn som rastløshet, de går mot døra eller holder seg ved døra osv. Og siden hun ikke er renslig bør du holde deg til valpereglene som at hun skal ut etter lek, foring, drikking, soving osv. Jeg har en hund jeg passer nå, den er ikke renslig, og jeg holder meg til de reglene, og roser når den tisser ute, ikke ett uhell inne(enda).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det for sent å gjøre en "tungtrent" (lundehund), 1,5 år gammel hund husren?

Tenkte jeg skulle prøve klikkertrening, men vet ikke helt hvordan jeg skal lære henne å si ifra når hun må ut. :lol: Det virker ikke som hun forstår greia med å bjeffe/skrape på døren.

Kan jeg bare spørre om hvordan du har klart å ikke få henne husren enda? Og hva er egentlig problemet - tisser hun inne hele tiden, bare av og til, i hvilke situasjoner osv?

Jeg ville fulgt valpereglene, ja. Og lært meg å lese hunden når den må ut. (Personlig ville jeg ikke lært en hund å skrape på døra, men det er ditt valg.) Du må se etter bittesmå tegn; blir hun urolig? Senker hun hodet og snuser langs kanter og mot gulvet sånn helt vilkårlig? Går hun mot et fast sted? Avslutter hun uten videre noe hun holder på meg og begynner å vimse?

Når det gjelder klikkertrening, så ville jeg rett og slett ha funnet en skikkelig god godis, klikket og belønnet med denne hver gang hun gjør noe ute. Da vi hadde krisehund her som ikke var husren, tok det ikke mange dagene før han skjønte poenget med det! Og da tisset han med en gang han kom ut, bare for å få godbiten sin! Om du vil velge å overse det når hun gjør fra seg inne, så tror jeg det også vil fungere, eller om du vil avbryte henne idet hun tisser/bajser.

For å lære hunden å skrape på døren, må hunden først ha forstått at det er ute det skal skje. Når hunden begynner med de faste tegnene sine som forteller deg at den må gjøre fra seg, så gå mot døren og gjør klart båndet osv, og vent til hunden maser litt ekstra, dytter i døra eller piper/bjeffer. Når den gjør det, åpner du og lar hunden få ut og gjøre fra seg. Etterhvert vil den gjøre det du har lært den når den må ut. Du kan jo rose også når den skraper på døra, men jeg ville heller ha foretrukket piping. Oppskrapte dører er ikke kult i lengden, og faren for at hun vil begynne å skrape på dører av andre grunner er overhengende. Som når hun vil at døren skal åpne seg; fordi hun vil inn på soverommet, eller ut og leke, inn til deg som er i et annet rom osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Symra bæsjer inne av og til fremdeles. Jeg tror det er fordi det bare er et bestemt sted hun gjør det, og der er det bare tregulv, altså ingen skade skjedd. Vi har bare blitt så vant til å plukke opp at vi legger nesten ikke merke til at vi gjør det. Energien man legger i å fjerne et problem står i forhold til problemets størrelse, for å si det sånn. Men dette er selvsagt en sløvhet som er nesten utilgivelig, nå er det slutt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ei som som kommer og logrer og klatrer på meg når hun vil noe. Men da vil hun alt fra å sitte på fanget til ut, så den er ikke skuddsikker. De andre hundene mine har bare gitt beskjed når det virkelig har vært krise og de virkelig har måttet ut NÅ, helst for to timersiden.

Men, alle hundene mine har "kunnet" "skal du ut å tisse" og responderer på det om de vil ut. Knøttis bare glaner olmt på meg om hun ikke skal ut å tisse og jeg maser om det. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg overtok jo en 7 år gammel lundehund for et par måneder siden, og tegnene hun gir på at hun vil ut, er veeeeeldig minimale. Hun har heller ikke all verdens utholdenhet.

Egen erfaring så langt, og ut fra det jeg har hørt fra andre, er det nok sånn med lundehunder at man må påregne å være ganske påpasselig med lufting livet ut, være i forkant. Hun kan godt holde seg hele dagen hjemme, men etter foring og "vanning" om ettermiddagen må jeg passe på, ellers kan det skje uhell. Etter ei stund har vi funnet ut av det, og det skjer stort sett ikke uhell lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...