Gå til innhold
Hundesonen.no

Ylva ble aldri helt husren...


Rosin

Recommended Posts

Skrevet

Er det for sent å gjøre en "tungtrent" (lundehund), 1,5 år gammel hund husren?

Tenkte jeg skulle prøve klikkertrening, men vet ikke helt hvordan jeg skal lære henne å si ifra når hun må ut. :icon_redface: Det virker ikke som hun forstår greia med å bjeffe/skrape på døren.

Skrevet

Noen hunder viser det, men utydelig. Ene dalmisen min sier ingen ting, bare sitter og sitter og sitter og sitter. Hver gang jeg var ute med henne som valp og satte seg å tisset sa jeg "tiss" og hun fik masse ros når hun var ferdig. Det samme gjorde jeg når hun bæsja. Nå gjør hun det faktisk på kommando:P

Du kan jo prøve dette. HVer gan dere er ute og hun gjør ett eller annet kan du bruke et ord som er relatert til dette og rose masse når hunder er ferdig. Etterhvert vil også hunden gjøre sitt på kommando. Rart men sant:P Nei det er ikke for sent å lære en hund renslighet i alder av 1,5 år;) Har klart å lære en hund på 5 år:P

Skrevet

Jeg har hatt flere hunder som aldri har vist at de måtte ut, men det er jo ikke noe problem så lenge jeg styrer det og tenker at "nå var det lenge siden sist, gitt".

Skrevet

Tror ingen av hundene jeg har hatt i hus har skrapa på døra for å varsle at de må ut jeg, og det er jeg egentlig glad for. Den eneste som har mast om at han måtte ut, er Gubbelille, og han nøyde seg med å pipe og bjeffe om jeg ikke skjønte hintet hans. Jentene jeg har nå sier ingenting om de må ut, frk. Dinersen går til døra og står der og logrer, vesla er bare innom gangen når hun tusler rundt når hun må på do. Men ingen av de maser eller skraper på døra..

Hvorvidt det er forseint å lære en halvannet år gammel hund å være husrein..? Vel, hun kommer neppe til å begynne å skrape på døra, det tror jeg du må lære deg med en gang. Hun har lært at det er "greit" å gjøre fra seg inne, og kommer neppe til å se noe poeng med å mase om å få gå ut og gjøre sånt. Men om du går ut med henne med jevne mellomrom enten hun ser ut til å måtte på do eller ikke, så bør du i det minste klare å begrense dogåinga inne, de får jo mer og mer kontroll på blære og tarm, liksom :lol:

Skrevet

Her i huset var det små biter med tørket lever som gjorde susen! Symra oppdaget etter hvert at tisse ute = godbit, tisse inne = mor og far streng i ansiktet <_< Jeg tror ikke det noen gang er for sent å lære hunder noe som helst, levende skapninger lærer hele livet. Inngrodde vaner kan kreve litt innsats å forandre på, men er du konsekvent så går det nok bra.

Skrevet

mine hunder sier aldri i fra ved å bjeffe eller skrape på dørene, tror du må se etter mindre tegn som rastløshet, de går mot døra eller holder seg ved døra osv. Og siden hun ikke er renslig bør du holde deg til valpereglene som at hun skal ut etter lek, foring, drikking, soving osv. Jeg har en hund jeg passer nå, den er ikke renslig, og jeg holder meg til de reglene, og roser når den tisser ute, ikke ett uhell inne(enda).

Skrevet
Er det for sent å gjøre en "tungtrent" (lundehund), 1,5 år gammel hund husren?

Tenkte jeg skulle prøve klikkertrening, men vet ikke helt hvordan jeg skal lære henne å si ifra når hun må ut. :lol: Det virker ikke som hun forstår greia med å bjeffe/skrape på døren.

Kan jeg bare spørre om hvordan du har klart å ikke få henne husren enda? Og hva er egentlig problemet - tisser hun inne hele tiden, bare av og til, i hvilke situasjoner osv?

Jeg ville fulgt valpereglene, ja. Og lært meg å lese hunden når den må ut. (Personlig ville jeg ikke lært en hund å skrape på døra, men det er ditt valg.) Du må se etter bittesmå tegn; blir hun urolig? Senker hun hodet og snuser langs kanter og mot gulvet sånn helt vilkårlig? Går hun mot et fast sted? Avslutter hun uten videre noe hun holder på meg og begynner å vimse?

Når det gjelder klikkertrening, så ville jeg rett og slett ha funnet en skikkelig god godis, klikket og belønnet med denne hver gang hun gjør noe ute. Da vi hadde krisehund her som ikke var husren, tok det ikke mange dagene før han skjønte poenget med det! Og da tisset han med en gang han kom ut, bare for å få godbiten sin! Om du vil velge å overse det når hun gjør fra seg inne, så tror jeg det også vil fungere, eller om du vil avbryte henne idet hun tisser/bajser.

For å lære hunden å skrape på døren, må hunden først ha forstått at det er ute det skal skje. Når hunden begynner med de faste tegnene sine som forteller deg at den må gjøre fra seg, så gå mot døren og gjør klart båndet osv, og vent til hunden maser litt ekstra, dytter i døra eller piper/bjeffer. Når den gjør det, åpner du og lar hunden få ut og gjøre fra seg. Etterhvert vil den gjøre det du har lært den når den må ut. Du kan jo rose også når den skraper på døra, men jeg ville heller ha foretrukket piping. Oppskrapte dører er ikke kult i lengden, og faren for at hun vil begynne å skrape på dører av andre grunner er overhengende. Som når hun vil at døren skal åpne seg; fordi hun vil inn på soverommet, eller ut og leke, inn til deg som er i et annet rom osv.

Skrevet

Takk for svar. Vet ikke helt hvordan jeg har greid å ikke få henne husren jeg :P Rasen regnes som vanskelig å få husren, og jeg passet sikkert ikke så godt på som jeg burde da hun var valp. :lol: Skal prøve klikkertrening!

Skrevet

Symra bæsjer inne av og til fremdeles. Jeg tror det er fordi det bare er et bestemt sted hun gjør det, og der er det bare tregulv, altså ingen skade skjedd. Vi har bare blitt så vant til å plukke opp at vi legger nesten ikke merke til at vi gjør det. Energien man legger i å fjerne et problem står i forhold til problemets størrelse, for å si det sånn. Men dette er selvsagt en sløvhet som er nesten utilgivelig, nå er det slutt!

Skrevet

Har ei som som kommer og logrer og klatrer på meg når hun vil noe. Men da vil hun alt fra å sitte på fanget til ut, så den er ikke skuddsikker. De andre hundene mine har bare gitt beskjed når det virkelig har vært krise og de virkelig har måttet ut NÅ, helst for to timersiden.

Men, alle hundene mine har "kunnet" "skal du ut å tisse" og responderer på det om de vil ut. Knøttis bare glaner olmt på meg om hun ikke skal ut å tisse og jeg maser om det. <_<

Skrevet

Jeg overtok jo en 7 år gammel lundehund for et par måneder siden, og tegnene hun gir på at hun vil ut, er veeeeeldig minimale. Hun har heller ikke all verdens utholdenhet.

Egen erfaring så langt, og ut fra det jeg har hørt fra andre, er det nok sånn med lundehunder at man må påregne å være ganske påpasselig med lufting livet ut, være i forkant. Hun kan godt holde seg hele dagen hjemme, men etter foring og "vanning" om ettermiddagen må jeg passe på, ellers kan det skje uhell. Etter ei stund har vi funnet ut av det, og det skjer stort sett ikke uhell lenger.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...