Gå til innhold
Hundesonen.no

2 Schæferhanner sammen


Nautiluz

Recommended Posts

Har en 4år gammel schæferhanne. Han er en ganske livlig "liten" schæfer på 30kg. Samboeren og jeg har lenge snakket om å skaffe en kamerat til han. Så var vi å hentet en 2år gammel schæferhanne i går. Han er endel kraftigere rundt 36kg. Hadde med vår hund for å se hvordan dette gikk. Dem hadde noen ganske store fighter, men det så ut til å gå greit.

Har vært ute med dem i hele dag. Og det har vært flere fighter. Og det er den "nye" hunden som starter disse. Og vinner dem.

Den nye hunden er også veldig kontakt søkene til meg (eier) og vil veldig vise at jeg er "hans". Så når vår gamle hund da kommer mot oss blir det for bråk.

Så det jeg da lurer på er om dette er en dårlig blanding med å ta til seg en større yngere hund som kommer til å ta over styringen. Eventuelt hvor lang tid vil det ta før dem bør ha roet seg?

Skal sies at begge hundene er veldig snille når dem er hver for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig er det litt dårlig gjort mot begge hundene, som hver for seg er hyggelige ifølge deg (også mot andre hanner?) - å sette dem sammen på en måte som gjør at det blir så mye bråk. Jeg ville nok gjort det helt annerledes enn dere har gjort, hvis jeg i det hele tatt hadde prøvd å overta en såpass voksen hund - jeg ville sørget for at de nettopp IKKE slåss, til du hadde god kontroll på begge hundene og fått vist den yngste at "eiesyke" ikke er lov.

For det å "ta deg i besittelse" på den måten kan LIKE gjerne være en måte å hevde seg på overfor den andre hunden din, og det er utrolig trist for den første hunden din at dette skjer.

Jeg hadde droppet hele prosjektet, for å være ærlig - og heller skaffet meg en ung valp som kunne få opparbeidet et vettugt forhold til den andre hunden som er voksen, dersom den er grei med valper.

Hundene kan ikke velge hvor de vil bo, men du kan velge for dem - og da synes jeg du skulle tenke litt på begge hundene, det er ikke ålreit for hunder å bråke så mye, og det er et tøft prosjekt å skulle sammenføre to hanner av denne rasen, særlig når du lar dem slåss slik du gjør. Husker noen i nabolaget med to hannhunder, som slåss HELE livet... av samme rase forøvrig. Det krever MYE styring fra din side, eller at du lar en av hundene hundse den andre så mye at det knekker den... siden den yngste later til å velge slåssing først.

Jeg har trent endel sammen med schäfere, og det som har vært viktig for at flere hannhunder skal gå sammen... eller være løs samtidig... er at eierne har solid kontroll. Dermed går hundene egentlig under kommando, og får ikke LOV å bråke.

Beklager å være pessimist...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv fått 2 voksene Schäfere sammen. Det gikk "bra", men vi hadde dem aldri løse alene eller gikk alene på tur med dem. En hver form for kontakt ble korrigert. Vi hadde dem bare i bånd sammen første 6 mnd og siden kunne dem gå løse sammen.

Men etter 2 år sammen uten bråk benyttet dem pluselig sjangsen til å bulke sammen, tilsyne latene helt uprovosert og ett bra stykke fra oss..

Det gikk bra, men vi følte oss aldri trygge på dem etter dette.

Du skal vite hva du gjør, og løsningen er ikke å la dem få muligheten til å så mye som "insinuere" at dem har noen baktanker med det dem gjør.

Jeg tror, og mener, at det ikke er løsningen å ha to så jevngammle hannhunder sammen om du vil ha ett hyggelig hundehold til "kos" og alle skal være venner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La meg nå forstå dette rett. Dere vil skaffe en kamerat til "gamlehunden" på fire.. og så skaffer dere en omplassert hannhund som prøver å ta kontroll og banker den gamle. Og tror at dette vil gå seg til?

Hvor mye kamerater tror du at disse to hundene vil bli?

Tror du at gamlehunden liker situasjonen som den er?

Det kan godt hende at dere vil ha to hunder, men kom ikke her og innbill meg at du nå faktisk fortsetter å ha den andre hunden på prøve nå for at gamlehunden skal få en kompis. Det skipet har seilt. Skal du introdusere noe nå så må det være en valp og selv da må du følge med som en hauk når den unge blir kjønnsmoden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en 4år gammel schæferhanne. Han er en ganske livlig "liten" schæfer på 30kg. Samboeren og jeg har lenge snakket om å skaffe en kamerat til han. Så var vi å hentet en 2år gammel schæferhanne i går. Han er endel kraftigere rundt 36kg. Hadde med vår hund for å se hvordan dette gikk. Dem hadde noen ganske store fighter, men det så ut til å gå greit.

Har vært ute med dem i hele dag. Og det har vært flere fighter. Og det er den "nye" hunden som starter disse. Og vinner dem.

Den nye hunden er også veldig kontakt søkene til meg (eier) og vil veldig vise at jeg er "hans". Så når vår gamle hund da kommer mot oss blir det for bråk.

Så det jeg da lurer på er om dette er en dårlig blanding med å ta til seg en større yngere hund som kommer til å ta over styringen. Eventuelt hvor lang tid vil det ta før dem bør ha roet seg?

Skal sies at begge hundene er veldig snille når dem er hver for seg.

Mener dette er svært urettferdig overfor den gamle hunden. At du skaffer en "venn" til ham som dominerer og banker ham på hjemmebane, er faktisk, i mine øyne, direkte stygt gjort. Og du kan jo ha i bakhodet at enkelte hunder kan drepe hverandre under et konfliktsammenstøt.

Det høres jo ikke akkurat ut som om noen av hundene er tjent på dette, og jeg tror gamlehunden hadde hatt det triveligere uten en sånn "kamerat" som du beskriver her. Å plassere to, voksne hannhunder sammen går sjeldent bra, dersom du ikke er svært flink til å korrigere hundene så kraftig at de ikke tør og slåss i det hele tatt - og hvor hyggelig er et sånt hundehold da? Nei, hvis du absolutt vil ha en kompis til den gamle hunden, bør du enten gå for en snill tispe eller en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger hunden din virkelig en kamerat? Selv har jeg en ganske så bortskjemt hannhund som nærmer seg 9 år. I løpet av disse årene så har jeg ofte tenkt at det hadde vært godt for ham med en kamerat, men jeg slår tanken i fra meg så snart som den dukker opp. Jeg tror at hunden min trives godt som 'enebarn' og skulle jeg først ha skaffet meg en hund til så måtte det bli tispe eller en hannhund av mindre rase. Men jeg tror han har det utmerket alene - alene om godbitene og alene om kosen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor trenger hunden din en kamerat..? Du skriver at du har vært ute med dem hele dagen og at det har vært flere fighter.

Må spørre om dei har vært løse i lag da, dagen etter du hentet den nye? Om så er tilfelle så synes eg det er alt for tidlig for hundene. Du må jo gi dei en sjanse å bli kjent med hverandre først, og for all del bekrefte for den hunden dere allerede har at han fortsatt har sin plass i "flokken" selv om det er kommet inn en til. Du må og først ha kontroll på hund nr 2 før dei skal være løse i lag.

Du skriver og at den nye gjerne vil vise at du er "hans" Hadde du forventet noe annet enn at den eldste da vil gi beskjed om at det ikke stemmer??

Ikke for å være stygg med deg, men synes du faktisk lager en del av problemene selv for hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en 4år gammel schæferhanne. Han er en ganske livlig "liten" schæfer på 30kg. Samboeren og jeg har lenge snakket om å skaffe en kamerat til han. Så var vi å hentet en 2år gammel schæferhanne i går. Han er endel kraftigere rundt 36kg. Hadde med vår hund for å se hvordan dette gikk. Dem hadde noen ganske store fighter, men det så ut til å gå greit.

Har vært ute med dem i hele dag. Og det har vært flere fighter. Og det er den "nye" hunden som starter disse. Og vinner dem.

Den nye hunden er også veldig kontakt søkene til meg (eier) og vil veldig vise at jeg er "hans". Så når vår gamle hund da kommer mot oss blir det for bråk.

Så det jeg da lurer på er om dette er en dårlig blanding med å ta til seg en større yngere hund som kommer til å ta over styringen. Eventuelt hvor lang tid vil det ta før dem bør ha roet seg?

Skal sies at begge hundene er veldig snille når dem er hver for seg.

Stakkars, får minst like mye juling som bikkjene dine du... Skal prøve å være snill. Tanken din var god, helt klart. Men hvorfor lot du det fortsette når du så at dette kanskje ikke var så lurt? Mistenker at du har levert tilbake den yngre hannen nå, men om du ikke har det så burde du gjøre det. Det kommer alltid til å være en eller annen konflikt mellom de to. De vil rusle rundt som udetonerte bomber som oppfører seg fordi de er under kommando fra deg. Selvfølgelig kan noen ha drysset englestøv over dem og alt blir bra.

Jeg har to hanner i huset. Den yngste kom hit som valp og jeg kan fortelle deg at straks han kom i puberteten så ble det trøbbel her. Nå er det småtrøbbel hver eneste dag, heldigvis stikker det ikke så dypt og litt snop fra mor roer gemyttene. Men det er ikke noe stas, hverken for den ene eller andre av gutta mine når de lusker slik.

Med dette håper jeg inderlig du har bestemt deg for å gi tilbake den yngste og enten skaffe deg valp, en voksen omplasserings tispe eller lar han få bli gammel alene sammen med deg og dine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja må si det var hyggelig å komme inn her på dyresonen. Jeg respekterer andres meninger og selvfølgelig er nå planen å levere tilbake hunden. Men den måten noen her har skrevet til meg på synes jeg er ganske respekt løs. Når jeg skriver ett sakelig og ordenlig spørsmål her hadde jeg forventet litt bedre svar enn hvor dum jeg er. Tanken vår var først å ta til oss en valp. Men om ting ikke skulle funke der syntes jeg det var værre enn å måtte levere tilbake en hund som trengte om plassering. Planen var ikke at noen av hundene skulle ha det vondt. Meningen var at det skulle være bra for begge. Siden den omplasserte hunden ikke har fått den tiden den fortjener håpet jeg han skulle ha det bedre hos oss. Så da beklager jeg dumheten min. Ellers en stor takk til dere som har klart å holdt dere saklig. Michael

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja må si det var hyggelig å komme inn her på dyresonen. Jeg respekterer andres meninger og selvfølgelig er nå planen å levere tilbake hunden. Men den måten noen her har skrevet til meg på synes jeg er ganske respekt løs. Når jeg skriver ett sakelig og ordenlig spørsmål her hadde jeg forventet litt bedre svar enn hvor dum jeg er. Tanken vår var først å ta til oss en valp. Men om ting ikke skulle funke der syntes jeg det var værre enn å måtte levere tilbake en hund som trengte om plassering. Planen var ikke at noen av hundene skulle ha det vondt. Meningen var at det skulle være bra for begge. Siden den omplasserte hunden ikke har fått den tiden den fortjener håpet jeg han skulle ha det bedre hos oss. Så da beklager jeg dumheten min. Ellers en stor takk til dere som har klart å holdt dere saklig. Michael

Her er det faktisk INGEN som har sagt at du er dum. Alle innleggene består av råd og erfaringer fra hundefolk, mange av dem med masse hundekunnskap og erfaring med lignende forhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja må si det var hyggelig å komme inn her på dyresonen. Jeg respekterer andres meninger og selvfølgelig er nå planen å levere tilbake hunden. Men den måten noen her har skrevet til meg på synes jeg er ganske respekt løs. Når jeg skriver ett sakelig og ordenlig spørsmål her hadde jeg forventet litt bedre svar enn hvor dum jeg er. Tanken vår var først å ta til oss en valp. Men om ting ikke skulle funke der syntes jeg det var værre enn å måtte levere tilbake en hund som trengte om plassering. Planen var ikke at noen av hundene skulle ha det vondt. Meningen var at det skulle være bra for begge. Siden den omplasserte hunden ikke har fått den tiden den fortjener håpet jeg han skulle ha det bedre hos oss. Så da beklager jeg dumheten min. Ellers en stor takk til dere som har klart å holdt dere saklig. Michael

Dette blir litt OT. Men helt enig i at det finnes bedre måter å si at dette var dumt på, ærlig talt godtfolk. La fyren få litt lenger fartstid på sonen før dere sabler han ned. Ja så gjorde han noe veldig dumt, men så trengte han hjelp og spurte her. Det skal han ha for. Det er ikke alltid så lett å vite når man har to hannhunder i huset. Hvem lager kvalm, hva trigger det, hvordan bryte det, hvem lider, hvem lider ikke, hvorfor, skal jeg beholde den eller den. Begge hundene hans var i utgangspunktet greie hunder, men sammen funket de overhodet ikke. Og det kunne han ikke vite før han prøvde, og lot de roe seg litt før han prøvde igjen. Kjenner ikke Michael, men følte ett behov for å støtte han litt her, for nå synes jeg dere var i overkant ufine. Det går an å være hyggelig selv om folk gjør noe dumt!

Jeg synes dette er skikkelig dårlig gjort mot den hunden dere hadde først. Tror du han har det særlig bra nå? Og tror du han plutselig kommer til å elske denne inntrengeren som stjeler det viktigste han hadde, nemlig dere? :lol:

Her er det faktisk INGEN som har sagt at du er dum. Alle innleggene består av råd og erfaringer fra hundefolk, mange av dem med masse hundekunnskap og erfaring med lignende forhold.

Hvor er rådene og erfaringene fra deg i ditt innlegg lenger opp? Og han har takket for rådene fra de som faktisk var voksne nok til å gi dem på skikkelig måte.

*Dobbelpost, mod. Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjelder BÅDE å være egoist, og å være villig til å ofre seg når man skaffer seg hund...

Det er hyggelig tenkt å ta til seg en understimulert hund som ikke har det bra, men der kommer egoismen inn - på vegne av hudnen du allerede har: Dette er ikke den beste løsningen for ham, og dermed for dere - som risikerer sønderbitte hunder i verste fall - og dermed får noen andre gjøre den "gode gjerningen" å ta til seg denne hunden.

Så gjelder det å være villig til å ofre seg: Ja, det er mer styr med en valp som tisser og bæsjer inne og må oppdras og som er en "ukjent størrelse", men den belastningen bør man som eier ta dersom man vil at den nye hunden - altså når det er av samme kjønn - skal gli best mulig inn. Om ikke annet, så er det bedre med en hund opptil seks-sju-åtte-ni måneder, hvis det er et alternativ; da er de fremdeles unge nok, og aldersforskjellen blir reell senere.

Men for å få det HELT fredelig, så er det jo å velge en tispe - men da kommer jo dette med løpetid, som heller ikke er en bagatell :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja må si det var hyggelig å komme inn her på dyresonen. Jeg respekterer andres meninger og selvfølgelig er nå planen å levere tilbake hunden. Men den måten noen her har skrevet til meg på synes jeg er ganske respekt løs. Når jeg skriver ett sakelig og ordenlig spørsmål her hadde jeg forventet litt bedre svar enn hvor dum jeg er. Tanken vår var først å ta til oss en valp. Men om ting ikke skulle funke der syntes jeg det var værre enn å måtte levere tilbake en hund som trengte om plassering. Planen var ikke at noen av hundene skulle ha det vondt. Meningen var at det skulle være bra for begge. Siden den omplasserte hunden ikke har fått den tiden den fortjener håpet jeg han skulle ha det bedre hos oss. Så da beklager jeg dumheten min. Ellers en stor takk til dere som har klart å holdt dere saklig. Michael

Mulig man synes det som skrives her er i skarpeste laget, men det er jo også folks oppriktige mening. De aller fleste her er vel ikke ute etter å angripe deg personlig, det har ingen hensikt, men slik det er å tolke ut ifra dine innlegg, er nok de fleste enige om at det beste er å skille de to hannhundene omgående, og ikke gi dem flere sjanser sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen til sonen! Her blir du tråkket på og knøvlet langt ned i grusen når du har det som verst! :icon_redface: Etterhvert lærer du deg å gjøre det samme, og vips så er du et "erfarent" medlem.. :rolleyes: Jaja, litt usaklig kanskje, men det er ikke til å stikke under en stol at folk flest (?) her inne kan være urimelig sylskarpe til nykommere. :glare:

Håper dere finner en løsning på dette! :lol: Personlig ville jeg valgt tispe, gjerne valp, men det er kanskje ikke aktuelt? To schæferhanner sammen klinger ikke helt bra i mine ører, men på den andre siden kjenner ikke jeg hunden(e), så det kan jo være du hadde god grunn til å tro at det ville gå bra etterhvert. Tror egentlig det går mest på rasen du har; de er jo litt typisk sånn at de skal "tøffe" seg (nei, de er ikke tøffe, de lager bare masse lyd). Så skal du ha to, så må nok aldersforskjellen være relativt stor, men likevel, når den eldste blir gammel, og den yngste skal ta over sjefsrollen, kan du likevel komme til å oppleve trøbbel mellom de to, som frem til da kanskje har gått helt fint sammen.. Tror ikke det problemet kommer, eller blir like stort, om du velger tispe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper dere finner en løsning på dette! :icon_cry: Personlig ville jeg valgt tispe, gjerne valp, men det er kanskje ikke aktuelt? To schæferhanner sammen klinger ikke helt bra i mine ører, men på den andre siden kjenner ikke jeg hunden(e), så det kan jo være du hadde god grunn til å tro at det ville gå bra etterhvert. Tror egentlig det går mest på rasen du har; de er jo litt typisk sånn at de skal "tøffe" seg (nei, de er ikke tøffe, de lager bare masse lyd). Så skal du ha to, så må nok aldersforskjellen være relativt stor, men likevel, når den eldste blir gammel, og den yngste skal ta over sjefsrollen, kan du likevel komme til å oppleve trøbbel mellom de to, som frem til da kanskje har gått helt fint sammen.. Tror ikke det problemet kommer, eller blir like stort, om du velger tispe..

Veel...det blir vel litt som man gjør det til selv - her har jeg fire hanner av tre forskjellige raser, en av dem schäfer, og det går knirkefritt. Men aldri i livet om jeg hadde tatt sjansen på å introduserer en kjønsmoden hanne - da hadde det garantert blitt trøbbel!

Det viktigste er å holde en aldersgrense på minimum 2 år mellom hver hanne, dempe/bryte av eventuelle forsøk på å bølle eller herske allerede fra dag 1 av og det gjelder like mye valpen som de voksne samt at man aktivt går inn og avleder og styrer enhver situasjon som kan bli konfliktfylt. Når mine er valper lærer de at om x har et bein, leke, godbit etc. så er det x sitt - punktum. Det gjør jeg ganske greit (men krever litt årvåkenhet og øyne i nakken) ved å stoppe valpen på veg bort enten ved å avlede eller korrigere med nei/lyd.

De får heller aldri lov til å prøve seg på de andres matfat ved foring og ved utdeling av godbiter, brød, bein etc. lærer de rekkefølgen på hvem som får først og den som prøver å snappe blir forhindret fra det.

Det jeg ville ha gjort i ditt tilfelle er å levere tilbake nykomlingen og heller satset på en valp/unghund under 6 mnd. Kjønn spiller ingen vesentlig rolle, men jeg personlig ville ikke har orket det stresset og den jobben det vil bli ved løpetid (prøvd det og...)

Lykke til!

Edit: ja vi har og hatt flere schäferhanner samtidig tidligere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veel...det blir vel litt som man gjør det til selv - her har jeg fire hanner av tre forskjellige raser, en av dem schäfer, og det går knirkefritt. Men aldri i livet om jeg hadde tatt sjansen på å introduserer en kjønsmoden hanne - da hadde det garantert blitt trøbbel!

Det viktigste er å holde en aldersgrense på minimum 2 år mellom hver hanne, dempe/bryte av eventuelle forsøk på å bølle eller herske allerede fra dag 1 av og det gjelder like mye valpen som de voksne samt at man aktivt går inn og avleder og styrer enhver situasjon som kan bli konfliktfylt. Når mine er valper lærer de at om x har et bein, leke, godbit etc. så er det x sitt - punktum. Det gjør jeg ganske greit (men krever litt årvåkenhet og øyne i nakken) ved å stoppe valpen på veg bort enten ved å avlede eller korrigere med nei/lyd.

De får heller aldri lov til å prøve seg på de andres matfat ved foring og ved utdeling av godbiter, brød, bein etc. lærer de rekkefølgen på hvem som får først og den som prøver å snappe blir forhindret fra det.

Det jeg ville ha gjort i ditt tilfelle er å levere tilbake nykomlingen og heller satset på en valp/unghund under 6 mnd. Kjønn spiller ingen vesentlig rolle, men jeg personlig ville ikke har orket det stresset og den jobben det vil bli ved løpetid (prøvd det og...)

Lykke til!

Edit: ja vi har og hatt flere schäferhanner samtidig tidligere

Det vesentlige er vel alderen på nykomlingen når den kommer? At den ikke bør være kjønnsmoden? Og så vidt jeg har forstått så har du fått dine som valper? For aldersforskjellen mellom disse to er jo i utgangspunktet to år, men hvordan de opplever og behandler hverandre ville kanskje vært dramatisk endret om den nye hadde kommet som valp for to år siden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vesentlige er vel alderen på nykomlingen når den kommer? At den ikke bør være kjønnsmoden? Og så vidt jeg har forstått så har du fått dine som valper? For aldersforskjellen mellom disse to er jo i utgangspunktet to år, men hvordan de opplever og behandler hverandre ville kanskje vært dramatisk endret om den nye hadde kommet som valp for to år siden...

Mulig jeg formulerte meg dårlig: selvfølgelig skal/bør hund nr. 1 være fylt min. 2 år før hund nr. 2 introduseres som valp. Jeg skrev jo at jeg IKKE ville ha introdusert en kjønnsmoden hanne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 åringen i hus, ante fred og ingen fare, før denne nye "jyplingen" har kommet og ødelagt husfreden. Omtrent slik kan jeg tenke meg den gamle har det.

Jeg skjønner tankegangen din, altså ideen om å ha to hunder som holder hverandre med selskap, men to voksne Sch hanner må du nok regne med å bruke endel tid på. Og slett ikke la dem få herje med hverandre.

Jeg hadde nok aldri satt meg selv i den situasjonen selv. Har en på 3 år som er som lam her hjemme, men ser nok for meg konkurransen som hadde oppstått ved en hann til i den alderen, han har mer enn nok av den innpåslitne 1 år gamle tispa

Ønsker deg lykke til! Men kanskje en valp hadde vært lurere.. Men det er så fryktelig lett å være etterpåklok :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...