Gå til innhold
Hundesonen.no

Demping og jokking


C.J

Recommended Posts

Flat-tispen min på 2 år kan finne på å jokke på meg av og til. Dette skjer helst hvis det er helt stille i huset mens jeg gjør lekser, eller holder på med et eller annet. Får hun sjansen (hvis jeg f.eks sitter på gulvet eller bøyer meg ned) så hopper hun på meg. Mistenker at dette kan være pga. kjedsomhet eller lite tur/hjernestimuli. For det skjer oftest når jeg er travelt opptatt med lekser og andre ting og ikke har tid til å gå særlig lange turer og omtrent ingen hjernestimuli. Hva er årsåken? Stress pga. lite mosjon? Kjedsomhet? Hva bør jeg gjøre når hun holder på slik?

Også en litt annen ting. Når hun bjeffer (veldig vaktsom og bjeffer for hver minste lyd utenfor) sier jeg strengt "NEI!". Jeg roper ikke, men sier det bestemt. Da slikker hun seg en gang rundt munnen, men begynner så å bjeffe igjen. Jeg gjentar meg selv og hun demper. Men likevel fortsetter hun? Hunder demper jo i situasjoner de ikke helt liker, så hvorfor fortsetter hun å bjeffe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her tenker jeg at det med jokkingen kan ha noe med lite respekt? han selv en flatt gutt på 9 mnd og han gjør det med min far for han rett og slett ikke har respekt. han aldri gjort det med meg då jeg viser hvor grensene går. og hunder(spesiellt hannhunder) jokker på andre hunder for og dominere(hvise hvem som eg sjef) så her hadde nokk jeg vert streng for jeg mener dette er IKKE akseptabelt. ser også på min lille tibbjente hvis vi leker med en stor bamse om gjerne er større en henne og vi dytter litt bort henne med bamsen og så legger bamsen ned på gulvet ijen så jokker hun på den for da må hun vise igjen: HALLO her er jeg sjef liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok antatt at det var pga stress, særlig når du beskriver situasjonene hun rir i.

Tinka pleide å ri veldig mye før, dette viste seg å være pga eggstokkcyster og dermed hormonforstyrrelser, og det var ekstra kraftig i perioder i/rundt løpetid. Etter at hun ble kastrert har hun sluttet helt med å ri.

Anyway, det jeg gjorde når hun red på meg, var rett og slett å ta henne ned, holde henne fast (ikke fysisk vondt, jeg bare fikk henne til å sitte mens jeg holdt lett i henne og strøk henne på brystet) og "tvang" henne til å roe seg ned. Time-out med fullstendig fjerning fra meg (et par minutter på et annet rom eller bundet fast i et tre) var også veldig effektivt for å roe henne ned. All form for fysisk og verbal straff gjorde alt vondt verre, hun giret seg bare mer opp av det og ble enda heftigere i jokkinga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På det du beskriver virker hun stresset og frustrert. Da blir det jokking og bjeffing i lufta osv. Jeg ville bare skjøvet henne rolig ned uten å se på henne, prøvd å avlede og etter en liten pause (så det ikke blir omvendt kjeding...) gått en rolig tur med henne. 25-30 min i rolig gange (enda roligere hvis hun stresser) og ikke løs.

Det beste når hun bjeffer er å overse henne, evt avlede henne hvis hun henger seg opp. Kjefting kan gjøre henne mer stresset eller at hun tror dere er litt enige i at det skal bjeffes :icon_cry: Litt kjedelig :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund kan dempe meg hvis jeg straffer henne for noe konkret (slikk rundt munnen, gjesping) , men hun kan alikevel fortsette adferden. Det syns jeg er litt rart iblandt, men det hele kan vel ligge i at hunden ikke forstå hva det er man kjefter for. Man må få det akkurat i rett øyeblikk.

Ang jokking ville jeg avledet hunden straks, og så stimulert hunden mer, slik at den blir roligerer inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund kan dempe meg hvis jeg straffer henne for noe konkret (slikk rundt munnen, gjesping) , men hun kan alikevel fortsette adferden. Det syns jeg er litt rart iblandt, men det hele kan vel ligge i at hunden ikke forstå hva det er man kjefter for. Man må få det akkurat i rett øyeblikk.

Ang jokking ville jeg avledet hunden straks, og så stimulert hunden mer, slik at den blir roligerer inne.

Signerer denne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flat-tispen min på 2 år kan finne på å jokke på meg av og til. Dette skjer helst hvis det er helt stille i huset mens jeg gjør lekser, eller holder på med et eller annet. Får hun sjansen (hvis jeg f.eks sitter på gulvet eller bøyer meg ned) så hopper hun på meg. Mistenker at dette kan være pga. kjedsomhet eller lite tur/hjernestimuli. For det skjer oftest når jeg er travelt opptatt med lekser og andre ting og ikke har tid til å gå særlig lange turer og omtrent ingen hjernestimuli. Hva er årsåken? Stress pga. lite mosjon? Kjedsomhet? Hva bør jeg gjøre når hun holder på slik?

Også en litt annen ting. Når hun bjeffer (veldig vaktsom og bjeffer for hver minste lyd utenfor) sier jeg strengt "NEI!". Jeg roper ikke, men sier det bestemt. Da slikker hun seg en gang rundt munnen, men begynner så å bjeffe igjen. Jeg gjentar meg selv og hun demper. Men likevel fortsetter hun? Hunder demper jo i situasjoner de ikke helt liker, så hvorfor fortsetter hun å bjeffe?

Jeg kjenner meg igjen i både bjeffingen og hoppingen der ! Får heller aldri fred til å gjøre lekser, men da gir jeg den bare tyggebein :blink: Hihi !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...