Gå til innhold
Hundesonen.no

Demping og jokking

C.J

Av C.J,
i Trening og adferd

Recommended Posts

C.J Experienced

C.J

Skrevet
Skrevet

Flat-tispen min på 2 år kan finne på å jokke på meg av og til. Dette skjer helst hvis det er helt stille i huset mens jeg gjør lekser, eller holder på med et eller annet. Får hun sjansen (hvis jeg f.eks sitter på gulvet eller bøyer meg ned) så hopper hun på meg. Mistenker at dette kan være pga. kjedsomhet eller lite tur/hjernestimuli. For det skjer oftest når jeg er travelt opptatt med lekser og andre ting og ikke har tid til å gå særlig lange turer og omtrent ingen hjernestimuli. Hva er årsåken? Stress pga. lite mosjon? Kjedsomhet? Hva bør jeg gjøre når hun holder på slik?

Også en litt annen ting. Når hun bjeffer (veldig vaktsom og bjeffer for hver minste lyd utenfor) sier jeg strengt "NEI!". Jeg roper ikke, men sier det bestemt. Da slikker hun seg en gang rundt munnen, men begynner så å bjeffe igjen. Jeg gjentar meg selv og hun demper. Men likevel fortsetter hun? Hunder demper jo i situasjoner de ikke helt liker, så hvorfor fortsetter hun å bjeffe?

Arielle Mentor

Arielle

Skrevet
Skrevet

her tenker jeg at det med jokkingen kan ha noe med lite respekt? han selv en flatt gutt på 9 mnd og han gjør det med min far for han rett og slett ikke har respekt. han aldri gjort det med meg då jeg viser hvor grensene går. og hunder(spesiellt hannhunder) jokker på andre hunder for og dominere(hvise hvem som eg sjef) så her hadde nokk jeg vert streng for jeg mener dette er IKKE akseptabelt. ser også på min lille tibbjente hvis vi leker med en stor bamse om gjerne er større en henne og vi dytter litt bort henne med bamsen og så legger bamsen ned på gulvet ijen så jokker hun på den for da må hun vise igjen: HALLO her er jeg sjef liksom.

Ingvild Grand Master

Ingvild

Skrevet
Skrevet

Jeg ville nok antatt at det var pga stress, særlig når du beskriver situasjonene hun rir i.

Tinka pleide å ri veldig mye før, dette viste seg å være pga eggstokkcyster og dermed hormonforstyrrelser, og det var ekstra kraftig i perioder i/rundt løpetid. Etter at hun ble kastrert har hun sluttet helt med å ri.

Anyway, det jeg gjorde når hun red på meg, var rett og slett å ta henne ned, holde henne fast (ikke fysisk vondt, jeg bare fikk henne til å sitte mens jeg holdt lett i henne og strøk henne på brystet) og "tvang" henne til å roe seg ned. Time-out med fullstendig fjerning fra meg (et par minutter på et annet rom eller bundet fast i et tre) var også veldig effektivt for å roe henne ned. All form for fysisk og verbal straff gjorde alt vondt verre, hun giret seg bare mer opp av det og ble enda heftigere i jokkinga.

Linn Christine Newbie

Linn Christine

Skrevet
Skrevet

På det du beskriver virker hun stresset og frustrert. Da blir det jokking og bjeffing i lufta osv. Jeg ville bare skjøvet henne rolig ned uten å se på henne, prøvd å avlede og etter en liten pause (så det ikke blir omvendt kjeding...) gått en rolig tur med henne. 25-30 min i rolig gange (enda roligere hvis hun stresser) og ikke løs.

Det beste når hun bjeffer er å overse henne, evt avlede henne hvis hun henger seg opp. Kjefting kan gjøre henne mer stresset eller at hun tror dere er litt enige i at det skal bjeffes :icon_cry: Litt kjedelig :glare:

Djervekvinnen Grand Master

Djervekvinnen

Skrevet
Skrevet

Min hund kan dempe meg hvis jeg straffer henne for noe konkret (slikk rundt munnen, gjesping) , men hun kan alikevel fortsette adferden. Det syns jeg er litt rart iblandt, men det hele kan vel ligge i at hunden ikke forstå hva det er man kjefter for. Man må få det akkurat i rett øyeblikk.

Ang jokking ville jeg avledet hunden straks, og så stimulert hunden mer, slik at den blir roligerer inne.

Huldra Mentor

Huldra

Skrevet
Skrevet
Min hund kan dempe meg hvis jeg straffer henne for noe konkret (slikk rundt munnen, gjesping) , men hun kan alikevel fortsette adferden. Det syns jeg er litt rart iblandt, men det hele kan vel ligge i at hunden ikke forstå hva det er man kjefter for. Man må få det akkurat i rett øyeblikk.

Ang jokking ville jeg avledet hunden straks, og så stimulert hunden mer, slik at den blir roligerer inne.

Signerer denne!

Maren8) Apprentice

Maren8)

Skrevet
Skrevet
Flat-tispen min på 2 år kan finne på å jokke på meg av og til. Dette skjer helst hvis det er helt stille i huset mens jeg gjør lekser, eller holder på med et eller annet. Får hun sjansen (hvis jeg f.eks sitter på gulvet eller bøyer meg ned) så hopper hun på meg. Mistenker at dette kan være pga. kjedsomhet eller lite tur/hjernestimuli. For det skjer oftest når jeg er travelt opptatt med lekser og andre ting og ikke har tid til å gå særlig lange turer og omtrent ingen hjernestimuli. Hva er årsåken? Stress pga. lite mosjon? Kjedsomhet? Hva bør jeg gjøre når hun holder på slik?

Også en litt annen ting. Når hun bjeffer (veldig vaktsom og bjeffer for hver minste lyd utenfor) sier jeg strengt "NEI!". Jeg roper ikke, men sier det bestemt. Da slikker hun seg en gang rundt munnen, men begynner så å bjeffe igjen. Jeg gjentar meg selv og hun demper. Men likevel fortsetter hun? Hunder demper jo i situasjoner de ikke helt liker, så hvorfor fortsetter hun å bjeffe?

Jeg kjenner meg igjen i både bjeffingen og hoppingen der ! Får heller aldri fred til å gjøre lekser, men da gir jeg den bare tyggebein :blink: Hihi !

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Oslo Hundetrener
      Godbiter til valp og trening

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Oslo Hundetrener
      Hvilket navn er finest?

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Oslo Hundetrener
      Hundespråk

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Oslo Hundetrener
      Kjefting på andre hunder

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Oslo Hundetrener
      Stress i bil

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...