Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkalling


Aina&Kaizer

Recommended Posts

Hunden min er snart 10 måneder, og i det siste har han blitt en kløpper på innkalling. Han kommer i turbofart uansett forstyrrelser, enten han er langt langt unna eller han er på vei i full fart mot en annen hund kommer han med en gang jeg roper. Men, når han står med nesa begravd i en spennende lukt i grøfta er han liksom døv.. Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg kan jo ikke "fjerne" lukten, og siden han kommer så fort ellers kan det vel ikke være forsterkningen som ikke er bra nok? Det vel ikke akkurat kjempenødvendig at han kommer når han står og lukter på noe, så jeg KAN jo leve med det, men.. Noen som har noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden din begynner å bli voksen, og med alderen kommer da sterkere vilje - og drifter av både det ene og det andre slaget. En våknende kjønnsdrift, såvel som trangen til å "finne ut" hvem de andre hundene er, eller finne ut av verden, er det som du og forsterkeren din "har å kjempe mot". Og noen hunder kan, hvis de får sjansen til å utvikle det, rene "transen" som de går inn i når det gjelder lukter.

Så ja, faktisk ER ikke forsterkeren din sterk NOK - til at hunden din ønsker å slutte å sniffe i seg deilig tispelukt for eksempel... eller til at han klarer å rive seg løs. Jeg vet ikke hvordan du trener, men han skal jo ALDRI mislykkes på innkalling - han skal ikke lære at det nærmest er teknisk mulig å ikke komme når du roper. Har han "lært" at han kan stå og sniffe litt lenger, så er det også læring som du så må avlære. Om han overhører deg eller bare ikke er på samme kanal, spiller mindre rolle.

Du må bare ta det helt ned igjen... og bruke slike luktsituasjoner til å trene aktivt, at du har ham i bånd/under kontroll, og så jobber med å lære ham at det ER best å komme til deg - og så kan belønningen i blant faktisk være at han får gå tilbake og lukte videre.

Gjorde det med en valp her, som oppdaget hestepærer en gang for alle og så fine og ferske de var. Da stod jeg ved siden av hunden, slapp en godbit - en pølsebit - ned rett ved siden av noen ganger, og ja, da valgte hunden å slippe hestepæren og spise godbiten og så tilbake til hestepæren. Så økte jeg litt på, slik at pølsen falt lenger unna, så han måtte forlate godsakene litt. Da begynner hunden å forvente mer pølse, og så jobber man ut fra det - er obs på retning etc. Jeg har tro på det, da velger hunden selv og får en forventning også i "hestepæresituasjoner" til at JEG kan tenkes å ha noe bedre på lur, og så får du ikke en hund som sniker seg avgårde for å "få med seg alt" før du rekker bort.

For å si det slik: Jeg hadde trent, fordi innkalling bør være så maksimal du bare kan. Kanskje om et halvt år eller et år har han ikke like lyst til å snu og komme tilbake til deg når han ser andre hunder heller, så det gjelder ikke å tenke "bra nok" nå; fremdeles har du "lightutgaven" av en ung herremann :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...