Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkalling


Aina&Kaizer

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min er snart 10 måneder, og i det siste har han blitt en kløpper på innkalling. Han kommer i turbofart uansett forstyrrelser, enten han er langt langt unna eller han er på vei i full fart mot en annen hund kommer han med en gang jeg roper. Men, når han står med nesa begravd i en spennende lukt i grøfta er han liksom døv.. Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg kan jo ikke "fjerne" lukten, og siden han kommer så fort ellers kan det vel ikke være forsterkningen som ikke er bra nok? Det vel ikke akkurat kjempenødvendig at han kommer når han står og lukter på noe, så jeg KAN jo leve med det, men.. Noen som har noen tips?

Skrevet

Hunden din begynner å bli voksen, og med alderen kommer da sterkere vilje - og drifter av både det ene og det andre slaget. En våknende kjønnsdrift, såvel som trangen til å "finne ut" hvem de andre hundene er, eller finne ut av verden, er det som du og forsterkeren din "har å kjempe mot". Og noen hunder kan, hvis de får sjansen til å utvikle det, rene "transen" som de går inn i når det gjelder lukter.

Så ja, faktisk ER ikke forsterkeren din sterk NOK - til at hunden din ønsker å slutte å sniffe i seg deilig tispelukt for eksempel... eller til at han klarer å rive seg løs. Jeg vet ikke hvordan du trener, men han skal jo ALDRI mislykkes på innkalling - han skal ikke lære at det nærmest er teknisk mulig å ikke komme når du roper. Har han "lært" at han kan stå og sniffe litt lenger, så er det også læring som du så må avlære. Om han overhører deg eller bare ikke er på samme kanal, spiller mindre rolle.

Du må bare ta det helt ned igjen... og bruke slike luktsituasjoner til å trene aktivt, at du har ham i bånd/under kontroll, og så jobber med å lære ham at det ER best å komme til deg - og så kan belønningen i blant faktisk være at han får gå tilbake og lukte videre.

Gjorde det med en valp her, som oppdaget hestepærer en gang for alle og så fine og ferske de var. Da stod jeg ved siden av hunden, slapp en godbit - en pølsebit - ned rett ved siden av noen ganger, og ja, da valgte hunden å slippe hestepæren og spise godbiten og så tilbake til hestepæren. Så økte jeg litt på, slik at pølsen falt lenger unna, så han måtte forlate godsakene litt. Da begynner hunden å forvente mer pølse, og så jobber man ut fra det - er obs på retning etc. Jeg har tro på det, da velger hunden selv og får en forventning også i "hestepæresituasjoner" til at JEG kan tenkes å ha noe bedre på lur, og så får du ikke en hund som sniker seg avgårde for å "få med seg alt" før du rekker bort.

For å si det slik: Jeg hadde trent, fordi innkalling bør være så maksimal du bare kan. Kanskje om et halvt år eller et år har han ikke like lyst til å snu og komme tilbake til deg når han ser andre hunder heller, så det gjelder ikke å tenke "bra nok" nå; fremdeles har du "lightutgaven" av en ung herremann :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...