Mamma?

[Guest 2ne]

Hmm.. Nei, jeg kaller meg faktisk ikke mamma til hundene mine, mest fordi at den eldste ER mammaen til den yngste, og folk blir kjempeforvirra (det gjør de forsåvidt nå og) om jeg skal være mamma samtidig som eldstemann skal være mamma.. Men jeg må innrømme at jeg sier sånt som "gullet til mor, du" og sånt når jeg snakker med de.. Skal jeg ha de til meg, så sier jeg bare "kom hit", liksom.. Og min mat er ganske enkelt bare "min!"

EDIT: Det er forøvrig alle andre som er "damen" og "mannen" - sånn som "var damen rar" osv.. Folk vi kjenner er stort sett "tanten" (vi kjenner mest hunkjønn.. hehe), men det starta med en "tante grusom"-greie, tror jeg? Også har det bare blitt til at det er "hyggelige tanten" og "leketanten" og "snille tanten" i tillegg

[Huldra]

Altså, jeg mener det er forskjell på å kalle seg selv mamma eller pappa, og det å snakke til hunden sin. Tulla er dum, men Casper var et geni. Han kunne over 200 ord, og han forstod hva vi sa. Vi navnga folk, og han kunne "gå til...." Han skjønte også hele setninger, siden han da plukket ut ord han kunne, og tydeligvis skjønte det. Eksempel: "Gå på kontoret og hent skilpadden (en leke) som ligger oppi sengen og gi den til Gunhild.) Eksempel 2: "Skal vi ta tog og gå på besøk til Gunhild og Barco?" (Hadde en venninne som het Gunhild, med en hund som het Barco.) Ordene som er understreket eller i kursiv skjønte han, satte sammen til mening, og gjorde det vi sa. Snål hund. Tror nesten gubben har rett i at han var et slags geni, og at genier ofte har litt problemer ute av denne verden..

[HildeM]

jeg vil også ha genihund <_<

Tanta mi kaller seg tante til Tassen. Eksempel: "Kom du på besøk til ho tante i dag da Tassen?" (i en sånn gla og munter tone)

Besta kaller meg mammaen hans. Eksempel: "Va du me ho mamma på tur i dag du då?" Og så kaller ho mammaen min for bestemora hans. Ho sjølv er oldemor til han. (skulle tro han var et barn vettu, slik som hun gir ham altslags godt. VED BORDET(!), selv om hun vet godt at det ikke er lov.. ) Hehe, ikke rart han dulter etter henne når vi er på besøk..

Jeg kaller han vel gutten min, vennen min eller kjærsten min (:

[Guest Jonna]

Hmm.. Nei, jeg kaller meg faktisk ikke mamma til hundene mine, mest fordi at den eldste ER mammaen til den yngste, og folk blir kjempeforvirra (det gjør de forsåvidt nå og) om jeg skal være mamma samtidig som eldstemann skal være mamma.. Men jeg må innrømme at jeg sier sånt som "gullet til mor, du" og sånt når jeg snakker med de.. Skal jeg ha de til meg, så sier jeg bare "kom hit", liksom.. Og min mat er ganske enkelt bare "min!"

EDIT: Det er forøvrig alle andre som er "damen" og "mannen" - sånn som "var damen rar" osv.. Folk vi kjenner er stort sett "tanten" (vi kjenner mest hunkjønn.. hehe), men det starta med en "tante grusom"-greie, tror jeg? Også har det bare blitt til at det er "hyggelige tanten" og "leketanten" og "snille tanten" i tillegg

Tror ikke jeg går rundt å kaller meg Mamma, og ja jeg hadde syns det var litt rart å kalle meg for "Mammaen" til Talli når Blaze er det. Men jeg kan kalle dem for "bebisene, mine".

Alle bikkjene liker og kjenner blir også her automatisk leke-tante eller tante. X-en sin hund er min tidligere "stesønn" (og jeg er den onde stemoren)

Kom på en annledning jeg sier "Mamma" til Bikkjene, det er når alle ligger helt rolig og koser oss. Da er dem "mamma dine gull unger" eller "gull ungene mine" Ellers så tror jeg ikke jeg gjør det.

[Wulfi]

Hun har slekt på lik linje med ungene her. Og da blir det selvsagt til at vi sier mamma, pappa, mormor, bestefar, farmor, tanter og onkler.

[Djervekvinnen]

Tja Hera er jo pelsbarnet mitt, så jeg sier da Mor og Far. (eller matmor og matfar) Men det er sjeldent jeg bruker det direkte, og jeg får ofte pepper hvis jeg bruker det ordet eller noe lignende hvis familien min er tilstedet, for de syns slikt er utrolig tåpelig..

[molly]

Sliter litt med hva jeg skal kalle min foreldre jeg da... Jeg kaller dem jo mamma og pappa, men når jeg skal be bikkja gå til feks min mor, hva skal jeg si da...? I bloggen og sånn, blir de jo kalt "mormor og bestefar" o.l, men jeg får meg liksom ikke helt til å si "gå på kjøkkenet til mormor nå..." "Gå på kjøkkenet til mamma" blir også feil, og jeg bruker IKKE navn på mine foreldre altså....

Besteforeldrene mine derimot, de er helt og totalt oldreforeldre til Snorre i egne øyne. Han er helt på høyde med det 1-årige menneskeoldebarnet, og om jeg snakker om farmor/farfar (som jeg kaller dem) i forbindelse med Snorre, blir jeg kjapt rettet på; oldemor/oldefar...

[Aya]

Jeg kaller meg mamma'en til snuppa innimellom, og bruker også tante-betegnelsen på damer vi kjenner, og dame-betegnelsen på rare damer på vi møter på vår vei.

[Imre]

Her bruker vi matte og husse, men så bor jo vi i Sverige da

Matte og husse er jo egentlig bare en forkortelse for matmor og husfar, så jeg ser ingen anledning til at det ikke kan brukes i Norge også.

Mamma og pappa synes jeg bare er dumt, jeg er mamma til barna mine ikke til hundene. Barnas "farmor" sier at hun er tante til hundene - det er nesten enda dummere synes jeg.

Mamma, pappa og tante blir litt for mye formenneskeliggjöring av hundene synes jeg.

[Peers]

Altså, jeg mener det er forskjell på å kalle seg selv mamma eller pappa, og det å snakke til hunden sin. Tulla er dum, men Casper var et geni. Han kunne over 200 ord, og han forstod hva vi sa. Vi navnga folk, og han kunne "gå til...." Han skjønte også hele setninger, siden han da plukket ut ord han kunne, og tydeligvis skjønte det. Eksempel: "Gå på kontoret og hent skilpadden (en leke) som ligger oppi sengen og gi den til Gunhild.) Eksempel 2: "Skal vi ta tog og gå på besøk til Gunhild og Barco?" (Hadde en venninne som het Gunhild, med en hund som het Barco.) Ordene som er understreket eller i kursiv skjønte han, satte sammen til mening, og gjorde det vi sa. Snål hund. Tror nesten gubben har rett i at han var et slags geni, og at genier ofte har litt problemer ute av denne verden..

Hehe, Orry er ikke den glupeste, men et lite geni er han nok... Han plukker også ut ord han forstår i setninger, og setter dem i sammenheng; "skal vi kjøre bil til bestemor og bestefar og spise is?" Da løper han i full fart til bilen, logrer som en gal når vi nærmer oss riktig hus og løper rett til fryseren når vi kommer inn. Hundene er smartere enn vi tror

Når det gjelder dette med "mamma", bruker jeg ikke det om meg selv. Derimot kaller alle andre i familien meg for "mamma'n" til hundene, så de har jo begge lært seg hvem "mamma" er

[Pus]

Jeg er mamma for hundene mine, og mannen min er pappa. Da foreldrene mine levde var de bestemor og bestefar.

Og jeg er tante for alle hundene til vennindene mine (en ære):-))

Og hvorfor skulle det ikke være sånn?

Jeg gjør jo alle mammatingene, gir dem omsorg, kjærlighet, trøst. Lærer dem om livet (miljøtrening), følger dem til kurs (skolen), hjelper dem med leksene (trener), gir dem riktig mat, vasker opp etter uhell, tar dem med til legen når de er syke, gir medisiner, bader og børster, setter grenser og roser, støtter dem i vanskelige situasjoner og ordner opp på lekeplassen når det trengs.

Jeg legger til rette for at de har trygge, gode lekekamerater og for at de hele tiden lever et liv med passe utfordringer og mestring.

Forskjellen på dyrebarn og menneskebarn (de fleste) er at de alltid er like avhengig av meg og de dør før meg...

Så jeg er, både i navnet og gavnet, mamma for dyrene mine!

[siljestokka]

hunden min forstår ordet Amy ... hadde en nabohund som heter Amy.. SSå når hun kom så sa vi alltid "Amy henne?" .... Så visst vi nevner det navnet, reagerer han ganske sterkt .. Begjunner å lete etter henne med øynene sine .

[TonjeM]

Å guuud dette var festlig!

Jeg synes jeg tjatrer fælt til hundene jeg, men det blir ingen mamma, pappa greier nei - hvis det blir omtale om noe som helst så er det på nivået "Nå skal vi på tur" eller "Nå drar vi" - ellers så heter beskjeden "Nok" (spesielt til flat-tomsingen den da) hvis jeg vil ha fred, eller "Fanget" hvis basenjien skal få ligge på fang..

Gubben min derimot, omtaler meg som "mamma" til hundene - "Gå til mamma så får du mat" (ja, den er pillråtten..). Han vet det irriterer meg, men jeg kan ta igjen ihvertfall. Til vanlig er kanskje Basenjien mammas lille snuske, men når hun har løpetid er hun pappas lille ludder.. (NB! Mener ikke noe suspekt her altså, det så bare litt lugubert ut sånn skriftlig..hmm)

[tm100021]

Jeg er mamma... Og de er bebiene mine/Hjertebarna mine.

[Huldra]

Jeg er mamma for hundene mine, og mannen min er pappa. Da foreldrene mine levde var de bestemor og bestefar.

Og jeg er tante for alle hundene til vennindene mine (en ære):-))

Og hvorfor skulle det ikke være sånn?

Jeg gjør jo alle mammatingene, gir dem omsorg, kjærlighet, trøst. Lærer dem om livet (miljøtrening), følger dem til kurs (skolen), hjelper dem med leksene (trener), gir dem riktig mat, vasker opp etter uhell, tar dem med til legen når de er syke, gir medisiner, bader og børster, setter grenser og roser, støtter dem i vanskelige situasjoner og ordner opp på lekeplassen når det trengs.

Jeg legger til rette for at de har trygge, gode lekekamerater og for at de hele tiden lever et liv med passe utfordringer og mestring.

Forskjellen på dyrebarn og menneskebarn (de fleste) er at de alltid er like avhengig av meg og de dør før meg...

Så jeg er, både i navnet og gavnet, mamma for dyrene mine!

Åå! Den likte jeg! God sammenligning! (Spesielt hvis man skal begynne å trekke inn lederskap og sånt her.. *host*)

[QUEST]

Artig tråd! Selv bruker jeg far/mor, som i ; "kom til far/mor" men der stopper det vel omtrent også. Noe som skurrer for meg, er når folk "snakker" for hundene sine , eller "skriver" historier og slikt for hundene.. For meg blir det helt fjollete og jeg har mer en en gang tenkt; håper bikkja ikke er like dum, som eieren framstiller den!

[Guest Gråtass]

Jeg er ikke mamma hverken til barn eller hunder, jeg har riktignok ett datterbarn som jeg ikke har født, men det blir litt anderledes..

Jeg kan til nød kalle dem englebarna eller jævelunger, men bortsett fra det så opphører alt slektskap til menneskeheten.

Gubben sier: gå og plag mora di når han syns de er slitsomme, men de har tydligvis lav IQ, for ingen av dem vet hvem "mora di" er..

Min mor heter mamma, siden jeg kaller henne det, vet igrunn ikke hva bikkjene kaller henne..

Når jeg skriver i gjesteboka til opdretteren vår på en hest, så skriver jeg "for" hesten med ett menneskelig, humoristisk perspektiv, da omtales jeg forøvrig som "tyrannen"..

[MariaN]

Jeg er mamma, og samboeren min er pappa!

Vist jeg sier 'hvor e pappan din henn'? Så springer han til mannfolket mitt;) Eller omvendt..hvor e mamman?

Jeg snakker med en fin lys stemme til 'gutten min', og han blir såå glad når jeg snakker sånn i motsetning til vanlig

Haha det er kanskje litt teit.. men why not Det plager ingen, og jeg går ikke akkurat å snakker sånn til folk

Men sånn er det vel når man ikke har barn i hus, da blir hunden barnet. Selv om jeg langt ifra behandler han som en baby (ja han er litt borskjemt på sofa/seng, men vi har vanlig grenser og dressur).

Vi har et lite dilemma da. Vi bor rett under pappa, og vist jeg skal si 'gå til pappan(min sin) så går han jo til samboeren. Bestefar blir litt for dumt, da jeg ikke har barn. hehe. Broren min er Øystein, ikke onkel. Tar ikke heelt av heller:P

[swimzy]

her bruker jeg ikke mamma eller pappa. bare kom til meg, jeg, samobers navn osv...føler det ikke faller naturlig for meg å si kom til mamma,men det er nå meg

[JailyTina]

Jeg er "mamsen"... Rett og slett fordi jeg ikke syns det høres spesielt kos ut med "Komme til eiere'n da Mikey" og "komme til matmor" er bare for tungt...

Jeg skiller klart mellom å være "mamma" for en hund og faktiske mødre med menneskebarn. Det er for søkt å sammenligne dem. Men på mange måter blir en jo som en forelder for en hund; de klarer ikke seg selv, de må mates (i den forstand av at de ikke lager mat selv), stelles, børstes, vaskes, læres opp til å oppføre seg osv osv... På mange måter er det en ganske lik posisjon. Derfor syns jeg ikke det er så ille å kalle seg for mamma eller pappa for en hund.

[Mud]

. Men en annen "greie" jeg har, er at selv om jeg egentlig snakker østlandsk med "egen vri", så slår jeg over på nordlandsdialekt når jeg snakker med hundene mine.

.

Det gjør jeg og! Jeg aner virkelig ikke hvorfor, jeg kan ikke nordlandsk engang så det høres bare tåpelig ut. Ei vennine av meg har lett for å slå over til det samme når vi har hengt mye sammen og hun har fått komentarer for det av treningskompisene sine . "Hvorfor prater du så teit til bikkja?" Det bare blir sånn, helt uten noen åpenbar grunn. Loke kalles i perioder bare sikleåtter, men det startet lenge før Team Antonsen kom på banen så jeg har ingen god forklaring på språkforvirringen.

Godt det ikke bare er meg som har hund som skjønner setninger, jeg er så vant med at Loke skjønner "alt" jeg sier at jeg ikke tenker over det før andre komenterer det. Feks kan jeg si "ta med deg den pinnen til bilen" eller " du må vente til mamma har blitt ferdig, legg deg ved stolen i mens" etc uten å tenke over det, men han skjønner godt hva jeg sier. Sånn når han vil vel og merke...

Andre mennesker blir omtalt som "rare mannen" (mye brukt *flir*), "rare damen" eller - hvis det er venner han møter ofte - Tante. Menn blir alltid omtalt som "mannen" uansett hvor godt vi kjenner de Min mor og far er mannen og damen, alt av min slekt blir faktisk omtalt av meg som mannen, damen, jenta eller gutten, men de omtaler seg selv som tante, onkel, bestemor, bestefar etc, noe JEG faktisk reagerer på.. At jeg kaller meg for "mamma" når jeg prater med han, betyr ikke at han er i slekt med dem liksom

[C.J]

Til vanlig er kanskje Basenjien mammas lille snuske, men når hun har løpetid er hun pappas lille ludder.. (NB! Mener ikke noe suspekt her altså, det så bare litt lugubert ut sånn skriftlig..hmm)

Pappas lille ludder! Dagens!

[Tyfonia]

I vår familie, både den innerste til den ytterste krets, bruker betegnelsene "Mor og Far"

Disse er enkle ord som nødvendigvis ikke har noe med foreldrerolle å gjøre, selv om de gjerne assosieres med det. dessuten er de ganske koselige også, synes jeg.

[SusieB]

Når jeg snakker til Haifa omtaler jeg meg som mamma:)

Når jeg snakker til texas sier jeg bare vennen, "kom da vennen" "hei, vennen" osv.

Men Haifa og Texas er "søsken" da, pleier å si til Texas "Gå å se hva søstera di gjør på"

[giggi]

Jeg pleier ikke å kalle meg mamma, men når jeg skriver for henne i bloggen, eller gb så kaller jeg meg mamsen...

Min far er "pappa" fordi jeg pleier å si, "gå til pappa, se hva pappa har på kjøkken" osv. Men venner og slikt sier forexpl. "nå må hu morå di snart kjøba et grisaøyra t deg..." Da sier de mamma om meg.