Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke halsbånd har hunden din?


Poter

Recommended Posts

Hvilke halsbånd har hunden din?

Våre har litt ulike typer:

halsband5.jpg

Dette halsbåndet hadde vår første aussie, Brimi. Har ikke brukt det på noen av hundene siden han døde. Liker det fordi det kan reguleres i ulike størrelser, helt fra valp av. Også er det så stilig mønster på.

halsband3.jpg

Denne typen har vi to av. Ett blått til Coyote og ett svart til Arn. Ei venninne av oss har laget det. Synes det er mykt, passe bredt og pent. Det har også halvstrup. Liker godt at det har refleks.

halsband2.jpg

Helt vanlig, enkelt regulerbart halsbånd.

halsband1.jpg

Kjøpte dette på Agility VM og synes det er veldig stilig. Ikke fult så praktisk og solid, men pent å se på :)

Få se deres, nå da :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Har ikke så mange forskellige til Einstein & Charlie, men her er de, og på mine kan man vist se at de er købt efter dansk vejr og ikke Bergensk :)

Dette er Charlies halsbånd:

1. ægte snoopy halsbånd med satin

2. refleks halsbånd

3. Håndlavet læderhalsbånd fra kenjan med click lås

4. Håndlavet læderhalsbånd fra Kenjan med bæltespænde

5. Halvstrup

Dette er Einsteins halsbånd

1. Håndlavet læderhalsbånd fra kenjan med click lås

2. Dressur halsbånd kæde

3. Håndlavet læderhalsbånd fra Kenjan med bæltespænde

4. Halvstrup

Har også 2 håndlavede læder seler til dem fra kenjan, men det ville fylde for meget hvis jeg også skulle laste dem op

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir det noen bilder ja. Trodde faktisk jeg hadde flere liggende,ble litt sjokkert.. Men 10stk er vel egentlig nok til en hund?

Ikke bruker jeg så mange av dem heller. Men trodde seriøst jeg hadde kjøpt flere i tiden som har gått :rolleyes:

halsbnd010.jpg

Gammelt lærhalsbånd vi ikke bruker mer.

halsbnd009.jpg

Halvstrup, som heller nesten aldri blir brukt mer.

halsbnd008.jpg

Dette fikk jeg nettopp av ei vennine som hadde bestilt det til tispa si,men det var for stort,så vi fikk det. Litt "tispete",men veldig bredt og mykt:)

halsbnd007.jpg

Myndehalsbånd, blir heller ikke brukt mer..

halsbnd006.jpg

Et av de første halsbåndene til Ike, ikke i bruk mer.

halsbnd005.jpg

Dette er jeg kjempefornøyd med, og bruker det ofte.

halsbnd004.jpg

halsbnd003.jpg

Kjempemykt halsbånd,som vi bruker av og til.

halsbnd002.jpg

Mykt myndehalsbånd,mye brukt.

halsbnd001.jpg

Bling bling!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange fine halsbånd så langt!

Jeg har så lyst på et rosa til min, men han er jo hanhund, så det vil jo ikke passe heeelt, men samtidig synes jeg ikke kjønn og farger skal ha noe å si -spesielt på hunder, så spørs om det ikke blir noe rosa en dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bridie har pr nå på seg et rååååsa lærhalsbånd foret med pels, kjøpt på hundelivsmessa forrige helg.

DSC_0115.jpg

DSC00822.jpg

Da hu kom til oss hadde hu et gresshoppa halvstrup med blå pels inni. Har desverre ingen nærmere bilder av det halsbåndet her nå.

DSC06682.jpg

Ellers bruker vi et helt enkelt lær halsbånd, med navnskilt og Be'seen lykt på.

Også er planen å investere i et sånn et, så fort jeg får penger igjen... :)

http://www.hooks.se/Butik/docs/zoom_pic.asp?pf_id=NO-043502

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid trodd at jeg har hatt kjempemange halsbånd, men nå oppdaget jeg at det egentlig bare er to som jeg bruker ofte, og to som jeg ikke bruker fullt så ofte. Kanskje jeg kan handle litt med god samvittighet allikevel, da? :)

Her er i alle fall de jeg bruker mest:

IMG_8305.jpg

Og disse to bruker jeg av og til:

IMG_8213-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som har sånn ett eller to halsbånd til bisken? :) Har noen halsbånd etter gamlehundene også, men de er "hellige minner" og brukes ikke. Har jo også noen gamle valpebånd, men de brukes heller ikke...

Jeg har bare ett, og det er til overmål arvet etter gamlehunden. Det er et "laika" regulerbart halvstrup med refleks. Og med vår halsbåndbruk holder det sikkert en hund til. :) Vi bruker halsbånd kun når vi går i bånd, og det er slett ikke hver dag. Så hos oss er ikke halsbåndet mer hundens enn kobbelet er.

Og så har jeg alltid et reservebånd med meg i bilen, det er også regulerbart halvstrup, type martingal. Har enda ikke brukt det selv, men har lånt det bort flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som har sånn ett eller to halsbånd til bisken? :) Har noen halsbånd etter gamlehundene også, men de er "hellige minner" og brukes ikke. Har jo også noen gamle valpebånd, men de brukes heller ikke...

Har vell to nå.. Men han bruker bare det ene da. Helt enkelt bånd som du kan stille på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff så kjedelig jeg er :)

Har et lærhalsbånd som jeg bruker på lydighetstreninger, ellers har jeg et par nylonhalsbånd liggende og slenge etter valpetiden til twiggy.

Ellers sverger jeg til hurrta seler, de har hver sin og jeg elsker dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er det kjøpt? Dyrt ?

Kanskje det passer til min. mulig det er litt for bredt men. Hæhæ jeg elsker pyntehalsbånd :)

Jeg kjøpte det i dyrebutikken som jeg jobber i. Jeg fikk det for 400,- men opprinnelig var vel det priset til over 1000,- ... Jeg kjøpte det siste da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hoho.. vi har ikke så mange halsbånd vi... De vi har er velbrukte. Kan da ikke "pynte" en barsk mannemann! Men om noen har forslag til hva som kunne sett bra ut, skrik ut. heheh.

Vi har et blått Gresshoppa, Eazy dog(sånn det skrives) - militærfarget og et helt vanlig svart/blått med spenne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det passer til min. mulig det er litt for bredt men. Hæhæ jeg elsker pyntehalsbånd :)

Seriøst, du kan ikke bruke sånn blingbling på en groenendael-hannhund? :)

Vi er superkjedelige, tydeligvis, for vi har sorte nylonstrup halsbånd samt en gullfarget kjettingstrup vi bruker i utstillingsringen. Mulig det blir nye halsbånd på de når vi er på Vikingskipet, men jeg er litt sær på dette med at det ikke skal slite pelsen, så det spørs..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...