Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundene spiser jord


QUEST

Recommended Posts

I alle år har mine hunder spist jord, uansett hvilke hunder jeg har hatt og det har heller ikke hatt noen sammenheng med hvilket for jeg har brukt.

Det er slett ikke alle typer jord som spises, fortrinnsvis ved/ under bartrær og der det vokser lyng. Av det kunnne man jo være fristet til å tro at jorden er rimelig sur. (jeg har aldri fått analysert jorden de spiser men det kunne ha vært interessant)

Når vi er ute på tur, så kan de stoppe på en plass og grave ett lite hull i bakken og derfra spises jorden med god apettitt og nytelse kan det se ut som. Dette skjer omtrent hver eneste gang vi er på tur, hvis vi går på en plass der det vokser bartrær/lyng. Jord fra plener spises aldri og det vises heller ingen interesse for jord som er bevokst av ulike typer andre vekster og/ eller løvtrær.

Som sagt så har alle mine hunder gjordt det og opp gjennom alle år, uansett hva jeg har foret på, og jeg har prøvd forskjellige typer for opp igjennom årene+at hundene alltid får diverse rester i tillegg.

Noen andre med samme erfaring og eventuellt forklaring på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her skulle jeg likt å vite noe om og, har et lignende problem på særlig yngstemann her. Hun spiser plenjord da, helst. Graver hull og godter seg skikkelig om hun får lov. Her i sommer da vi oppholdt oss mye i hagen, spiste hun så mye jord at det var nesten rein jord som kom ut igjen.

Er ikke helt sikker på eksakt hva med jorda her hun liker, og det er vel ikke så mye spesielt med den annet enn at den er leirholdig. Vi har og "problemer" med at den blir mer og mer mosegrodd (jeg ser ikke helt at det skal være et problem, mosen er jo grønn, trenger ikke å klippes og er bedre å gå barbeint på, men huseierene vil visst ha plen de.. *flir*)

Eldstemann spiser jord hun og, men ikke i samme mengder og med samme nytelse som datteren, og siden de begge fores med samme for - yngstemann i større mengder - så antar jeg at det hverken er mangel på noe eller sult som gjør at hun tyr til sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min spiser også jord. Men det er akkurat det samme hvilken jord som går ned på henne.. Det er spesielt når vi går tur i regnvær og jorden er bløt på skogsstiene, at hun spiser den. Spiser hun mye kommer alt opp igjen - som ren jord, og like mye som om et menneske skulle ha spydd. Jeg har hørt at de regulerer magen ved å spise jord, på samme måte som med gress - men så har jeg også hørt at gress ikke virker regulerende men at de spiser det av en annen grunn. Så jeg har virkelig ingen anelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan hende det er visse næringsstoffer som finnes i fruktbar jord som de muligens har en mangel på. HUndene mine gresser hver gang vi er ute. Kan umulig skyldes dårlig mage eller noe sånt, da hadde vi merket det på avføringen. Men det er vel samme fenomenes som at kyr kan spise kadaver dersom det er noen stoffer eller mineraler de ikke har fått nok av. Vet ikke jeg. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med gress, ja. Begge mine leker kuer, særlig på våren når det akkurat har begynt å spire og gro igjen. Tror ikke det har noe med regulering av magen å gjøre, jeg tror de spiser gress bare fordi det er godt..?

Om det skulle vært noe de mangler, så må det isåfall være en "tispegreie" som gjør at de mangler noe, ingen av mine hannhunder har spist jord (i det hele tatt) eller gress i sånne mengder som disse to gjør - og alle har blitt foret med RC.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma stopper opp i skogen og tygger på gress-strå. Hun har veeeldig sjeldent problemer med magen, tror jeg kan telle alle "diarene" hennes på èn hånd.. Tror bare gresset er godt å tygge på, kanskje smaker det spennende også. :blink:

Hvordan reagerer hunder på jord i magen da? Kommer det ut den vanlige veien? :poke: Dalmisen spiser sand han, og brekker seg som et uvær etterpå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine spiser ikke jord, men begge spiser ofte gress. Uavhengig av om de er dårlige i magen (noe de mer eller mindre aldri er), så gomler de gress som gale kuer. Kanskje de har misforstått, med tanke på at de er brune og hvite lik som kyr...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine hunder har hatt lignende diller, og det er særlig, såvidt jeg husker, et sted alle har vært begeistret for - litt myrlendt terreng nær et vann, der en viktig del i tillegg til bading er graving og spising... ikke egentlig av jorden, men "noe" i den som jeg aldri helt skjønner hva er. For de graver liksom målrettet!

Men også ute på tur i parken hender det enkelte steder at det skal graves og spises - da ser det ut som det bare er jord. Frognerparken og hundesletta der er særlig en favoritt, det fatter jeg ikke, for der er det jo hundetiss overalt og mine er jo vanligvis litt estetisk anlagt...

Når det gjelder grønt, så kan det være litt gress - men storfavoritten er alm! Som har litt "hårete" blader, som tygges med stor entusiasme fra de først springer frem på våren til de er blitt gule. Dette blir ikke kastet opp heller. Dette har samtlige av hundene mine gjort! Kanskje lærer de av hverandre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jorden kommer ut den vanlige veien ja, og det spises heller ikke slike mengder, at det er synlig i avføringen.

Er ikke på alle hunder at jorden kommer ut den vanlige veien - min kaster det opp, som sagt før. Men det har vel med mengden jord hunden inntar, om jorden kommer ut foran eller bak. Uansett noe dritt, bokstavelig talt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har aldri spist jord før, men de gresser som gale kuer om de får sjansen.

Lange strå eller bare vanlig plengress, samma for dem. De koser seg godt på hytta hvor vi har stor plen, nesten så jeg begynner å lure på om de tar etter sauene som går utenfor gjerdet :blink:

Litt rart er det, for min eldste pleide ikke å gjøre dette før, på over 3år har jeg aldri sett han spise plengress, kun slike lange strå, han må ha lært det hos lillemann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Symra spiser jord. Jeg hopper høyt hver gang jeg ser at hun står og nøvler, hun har nemlig en pervers interesse for kattebæsj også ... Hun spiser spesielt jord fra mellom steinhellene på gårdsplassen, river opp gresset og spiser jorda under.

(Hun er i det hele tatt mye mer grisete enn Pippin, han har aldri spist rare ting, tvert imot presser han leppene sammen hvis jeg prøver å gi han noe han ikke har smakt før! :blink: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nettopp en forelesning som gikk på dette med å spise jord (i alle fall deler av forelesningen handlet om det). Etter å ha sett på kosthold og innhold av næringsstoffer, i forhold til når de spiste jord (både msk og dyr), så fant de ut at de spiste jord når de hadde spist noe annet (husker selvsagt ikke stoffet). Skal ikke si det var "gift", men jorden gjorde dette stoffet nøytralisert eller mulig å fordøye eller noe i den duren. Dette er altså det som står i min etologibok (tar biologi). Men det er jo rart om alle hundene spiser jord uavhengig av kosthold.. Tulla spiser også jord innimellom. Røtter har hun spist en gang også (noen hunder er fæle til å spise røtter), og gresser gjør hun til stadighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nettopp en forelesning som gikk på dette med å spise jord (i alle fall deler av forelesningen handlet om det). Etter å ha sett på kosthold og innhold av næringsstoffer, i forhold til når de spiste jord (både msk og dyr), så fant de ut at de spiste jord når de hadde spist noe annet (husker selvsagt ikke stoffet). Skal ikke si det var "gift", men jorden gjorde dette stoffet nøytralisert eller mulig å fordøye eller noe i den duren. Dette er altså det som står i min etologibok (tar biologi). Men det er jo rart om alle hundene spiser jord uavhengig av kosthold..

Interessant Huldra! Du skulle vel aldri ha en link eller henvisning til hvor jeg kan lese mer utfyllende om dette? :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant Huldra! Du skulle vel aldri ha en link eller henvisning til hvor jeg kan lese mer utfyllende om dette? :blink:

Tja.. Jeg har en bok som heter Animal Behavior, av John Alcock (kan sikkert lånes et sted, jeg har 8. utgave). Side 225 har et kapittel/avsnitt som heter "Why do humans consume Alchohol, Spices and Dirt?" Det står også endel om hvorfor dyr spiser jord, og sånn veldig fritt oversatt til norsk, sånn i grove trekk:

  • spiser oftest leireaktig jord (gjelder både dyr og msk)
  • ingen næringsverdi
  • teori: avgiftende i forhold til noen matvarer, og gjør derfor disse matvarene mer næringsrik (siden de tross alt kan spises)
  • vanlig å spise jord i deler av verden (msk)
  • forgive me for not translating this: ..."these cultures have in common is a reliance on bitter tanchin-rich acorns or bitter alkaloid-laden varietes of potatoes".. Jorden binder disse stoffene til seg, og gjør maten fordøyelig/ufarlig. (Jeg aner ikke hvilke stoffer dette er.)
  • Når dyr spiser disse matvarene, spiser de også jord/leire
  • andre teorier: for papegøyer: for å "secure gravel for their gizzards", eller få nok mineraler som ellers mangler i kosten. For elefanter: nøytraliserer potensielt giftige planter Apekatter: samme som msk

Dette er sikkert ikke så veldig forståelig, men det er heller ikke boken.. :) Søkte litt på google scholar, og der kan du sikkert finne noe gøy å lese. :poke: Virket som om en teori var at man kunne spise jord for å forbedre immunforsvaret bla. Eat Dirt Boken min: Animal Behavior

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...