Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundene spiser jord


QUEST

Recommended Posts

I alle år har mine hunder spist jord, uansett hvilke hunder jeg har hatt og det har heller ikke hatt noen sammenheng med hvilket for jeg har brukt.

Det er slett ikke alle typer jord som spises, fortrinnsvis ved/ under bartrær og der det vokser lyng. Av det kunnne man jo være fristet til å tro at jorden er rimelig sur. (jeg har aldri fått analysert jorden de spiser men det kunne ha vært interessant)

Når vi er ute på tur, så kan de stoppe på en plass og grave ett lite hull i bakken og derfra spises jorden med god apettitt og nytelse kan det se ut som. Dette skjer omtrent hver eneste gang vi er på tur, hvis vi går på en plass der det vokser bartrær/lyng. Jord fra plener spises aldri og det vises heller ingen interesse for jord som er bevokst av ulike typer andre vekster og/ eller løvtrær.

Som sagt så har alle mine hunder gjordt det og opp gjennom alle år, uansett hva jeg har foret på, og jeg har prøvd forskjellige typer for opp igjennom årene+at hundene alltid får diverse rester i tillegg.

Noen andre med samme erfaring og eventuellt forklaring på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her skulle jeg likt å vite noe om og, har et lignende problem på særlig yngstemann her. Hun spiser plenjord da, helst. Graver hull og godter seg skikkelig om hun får lov. Her i sommer da vi oppholdt oss mye i hagen, spiste hun så mye jord at det var nesten rein jord som kom ut igjen.

Er ikke helt sikker på eksakt hva med jorda her hun liker, og det er vel ikke så mye spesielt med den annet enn at den er leirholdig. Vi har og "problemer" med at den blir mer og mer mosegrodd (jeg ser ikke helt at det skal være et problem, mosen er jo grønn, trenger ikke å klippes og er bedre å gå barbeint på, men huseierene vil visst ha plen de.. *flir*)

Eldstemann spiser jord hun og, men ikke i samme mengder og med samme nytelse som datteren, og siden de begge fores med samme for - yngstemann i større mengder - så antar jeg at det hverken er mangel på noe eller sult som gjør at hun tyr til sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min spiser også jord. Men det er akkurat det samme hvilken jord som går ned på henne.. Det er spesielt når vi går tur i regnvær og jorden er bløt på skogsstiene, at hun spiser den. Spiser hun mye kommer alt opp igjen - som ren jord, og like mye som om et menneske skulle ha spydd. Jeg har hørt at de regulerer magen ved å spise jord, på samme måte som med gress - men så har jeg også hørt at gress ikke virker regulerende men at de spiser det av en annen grunn. Så jeg har virkelig ingen anelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan hende det er visse næringsstoffer som finnes i fruktbar jord som de muligens har en mangel på. HUndene mine gresser hver gang vi er ute. Kan umulig skyldes dårlig mage eller noe sånt, da hadde vi merket det på avføringen. Men det er vel samme fenomenes som at kyr kan spise kadaver dersom det er noen stoffer eller mineraler de ikke har fått nok av. Vet ikke jeg. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med gress, ja. Begge mine leker kuer, særlig på våren når det akkurat har begynt å spire og gro igjen. Tror ikke det har noe med regulering av magen å gjøre, jeg tror de spiser gress bare fordi det er godt..?

Om det skulle vært noe de mangler, så må det isåfall være en "tispegreie" som gjør at de mangler noe, ingen av mine hannhunder har spist jord (i det hele tatt) eller gress i sånne mengder som disse to gjør - og alle har blitt foret med RC.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma stopper opp i skogen og tygger på gress-strå. Hun har veeeldig sjeldent problemer med magen, tror jeg kan telle alle "diarene" hennes på èn hånd.. Tror bare gresset er godt å tygge på, kanskje smaker det spennende også. :blink:

Hvordan reagerer hunder på jord i magen da? Kommer det ut den vanlige veien? :poke: Dalmisen spiser sand han, og brekker seg som et uvær etterpå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine spiser ikke jord, men begge spiser ofte gress. Uavhengig av om de er dårlige i magen (noe de mer eller mindre aldri er), så gomler de gress som gale kuer. Kanskje de har misforstått, med tanke på at de er brune og hvite lik som kyr...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine hunder har hatt lignende diller, og det er særlig, såvidt jeg husker, et sted alle har vært begeistret for - litt myrlendt terreng nær et vann, der en viktig del i tillegg til bading er graving og spising... ikke egentlig av jorden, men "noe" i den som jeg aldri helt skjønner hva er. For de graver liksom målrettet!

Men også ute på tur i parken hender det enkelte steder at det skal graves og spises - da ser det ut som det bare er jord. Frognerparken og hundesletta der er særlig en favoritt, det fatter jeg ikke, for der er det jo hundetiss overalt og mine er jo vanligvis litt estetisk anlagt...

Når det gjelder grønt, så kan det være litt gress - men storfavoritten er alm! Som har litt "hårete" blader, som tygges med stor entusiasme fra de først springer frem på våren til de er blitt gule. Dette blir ikke kastet opp heller. Dette har samtlige av hundene mine gjort! Kanskje lærer de av hverandre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jorden kommer ut den vanlige veien ja, og det spises heller ikke slike mengder, at det er synlig i avføringen.

Er ikke på alle hunder at jorden kommer ut den vanlige veien - min kaster det opp, som sagt før. Men det har vel med mengden jord hunden inntar, om jorden kommer ut foran eller bak. Uansett noe dritt, bokstavelig talt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har aldri spist jord før, men de gresser som gale kuer om de får sjansen.

Lange strå eller bare vanlig plengress, samma for dem. De koser seg godt på hytta hvor vi har stor plen, nesten så jeg begynner å lure på om de tar etter sauene som går utenfor gjerdet :blink:

Litt rart er det, for min eldste pleide ikke å gjøre dette før, på over 3år har jeg aldri sett han spise plengress, kun slike lange strå, han må ha lært det hos lillemann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Symra spiser jord. Jeg hopper høyt hver gang jeg ser at hun står og nøvler, hun har nemlig en pervers interesse for kattebæsj også ... Hun spiser spesielt jord fra mellom steinhellene på gårdsplassen, river opp gresset og spiser jorda under.

(Hun er i det hele tatt mye mer grisete enn Pippin, han har aldri spist rare ting, tvert imot presser han leppene sammen hvis jeg prøver å gi han noe han ikke har smakt før! :blink: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nettopp en forelesning som gikk på dette med å spise jord (i alle fall deler av forelesningen handlet om det). Etter å ha sett på kosthold og innhold av næringsstoffer, i forhold til når de spiste jord (både msk og dyr), så fant de ut at de spiste jord når de hadde spist noe annet (husker selvsagt ikke stoffet). Skal ikke si det var "gift", men jorden gjorde dette stoffet nøytralisert eller mulig å fordøye eller noe i den duren. Dette er altså det som står i min etologibok (tar biologi). Men det er jo rart om alle hundene spiser jord uavhengig av kosthold.. Tulla spiser også jord innimellom. Røtter har hun spist en gang også (noen hunder er fæle til å spise røtter), og gresser gjør hun til stadighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nettopp en forelesning som gikk på dette med å spise jord (i alle fall deler av forelesningen handlet om det). Etter å ha sett på kosthold og innhold av næringsstoffer, i forhold til når de spiste jord (både msk og dyr), så fant de ut at de spiste jord når de hadde spist noe annet (husker selvsagt ikke stoffet). Skal ikke si det var "gift", men jorden gjorde dette stoffet nøytralisert eller mulig å fordøye eller noe i den duren. Dette er altså det som står i min etologibok (tar biologi). Men det er jo rart om alle hundene spiser jord uavhengig av kosthold..

Interessant Huldra! Du skulle vel aldri ha en link eller henvisning til hvor jeg kan lese mer utfyllende om dette? :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant Huldra! Du skulle vel aldri ha en link eller henvisning til hvor jeg kan lese mer utfyllende om dette? :blink:

Tja.. Jeg har en bok som heter Animal Behavior, av John Alcock (kan sikkert lånes et sted, jeg har 8. utgave). Side 225 har et kapittel/avsnitt som heter "Why do humans consume Alchohol, Spices and Dirt?" Det står også endel om hvorfor dyr spiser jord, og sånn veldig fritt oversatt til norsk, sånn i grove trekk:

  • spiser oftest leireaktig jord (gjelder både dyr og msk)
  • ingen næringsverdi
  • teori: avgiftende i forhold til noen matvarer, og gjør derfor disse matvarene mer næringsrik (siden de tross alt kan spises)
  • vanlig å spise jord i deler av verden (msk)
  • forgive me for not translating this: ..."these cultures have in common is a reliance on bitter tanchin-rich acorns or bitter alkaloid-laden varietes of potatoes".. Jorden binder disse stoffene til seg, og gjør maten fordøyelig/ufarlig. (Jeg aner ikke hvilke stoffer dette er.)
  • Når dyr spiser disse matvarene, spiser de også jord/leire
  • andre teorier: for papegøyer: for å "secure gravel for their gizzards", eller få nok mineraler som ellers mangler i kosten. For elefanter: nøytraliserer potensielt giftige planter Apekatter: samme som msk

Dette er sikkert ikke så veldig forståelig, men det er heller ikke boken.. :) Søkte litt på google scholar, og der kan du sikkert finne noe gøy å lese. :poke: Virket som om en teori var at man kunne spise jord for å forbedre immunforsvaret bla. Eat Dirt Boken min: Animal Behavior

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...