Gå til innhold
Hundesonen.no

Tisper, alder første løpetid


Tyson

Recommended Posts

Hei igjen!

Når er det normalt at en tispe får sin første løpetid?

Er det de mentalt sterke individene som får det tidligst? Eller hva påvirker når løpetiden kommer?

Tar her utgangspunkt i såkalte brukshundraser..

Det kommer ann på så mye. Størrelse teller nokså mye. Ellers ligger det i genene slik som det ofte gjør hos mennesker. Påvirkning fra andre tisper spiller også inn.

Små raser får gjerne første løpetid et sted mellom 5 mnd og 10 mnd, mens større raser kan varierer alt fra 6-7mnd til over ett år.

Mental styrke har ingenting med løpetid å gjøre. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer ann på så mye. Størrelse teller nokså mye. Ellers ligger det i genene slik som det ofte gjør hos mennesker. Påvirkning fra andre tisper spiller også inn.

Små raser får gjerne første løpetid et sted mellom 5 mnd og 10 mnd, mens større raser kan varierer alt fra 6-7mnd til over ett år.

Mental styrke har ingenting med løpetid å gjøre. :P

Er det virkelig så enkelt? Det er mange som påstår at mental styrke spiller inn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Løpetiden styres i utgangspunktet av fysisk kjønnsmodning, men vi må huske på at det er forskjell på tisper som lever alene og tisper i flokk. I flokk er det helt naturtlig at tispene løper tilnærmet samtidig. Jeg har hatt tisper som gikk i løp 4.5 mnd, 6 mnd, 8 mnd og 14 mnd. Alle bruksraser. En løp 1 gang i året, de fleste 2 ganger, ei som løp 3 ganger og gråtassen her nå som ble sterilisert etter hormonforstyrrelser og 4 løpetider i året. Så mitt poeng er at det er meget individuelt, både med tanke på hormonnivået (andel testosteron, sies at de som har høyere andel løper seinere enn de andre tispene. Dette stemmer med mine erfaringer ihvertfall) og flokklivet til hunden. Det jeg vet skjer i mange flokker der det gjerne bare er to hunder og den ene tispa er meget dominant vil den "underdanige" tispa både utsette og hoppe over løp, for ikke å komme i konflikt med "lederhundens" evt parringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med mental styrke har jeg aldri hørt eller lest om før! Kan noen fortelle litt mer? Det må vel uansett være forskjell på størrelsen på hundene? Og det kan jo ikke være sånn at det bare gjelder bruksraser..? :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løpetiden styres av hormoner. Min tispe fikk første løpetid når hun var 13-14 mnd. Ganske seint. Mens andre med samme rase har fått løpetid mange måneder før. Så det er veldig individuelle forksjeller.

På hvilken måte skulle mental styrke spille inn? Seinere løpetid, jo dårligere mentalitet? :blink:

Så, hvorfor har noen tisper mer hormoner enn andre? Jeg spør ikke for å provosere, jeg er oppriktig nysgjerrig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spurte noen som er ekspert på min rase om når jeg kunne vente løpetid, de svarte "når hun er et sted mellom seks og atten måneder" :blink:

Helt normalt anslag det. Rase spiller ikke SÅ stor rolle som alt det andre...

Tyson: Det ligger i arv og miljø. På samme måte som at menstruerende kvinner varierer veldig iht. mengde, varighet, smerter, PMS og lignende. Som regel kan morens intervaller/syklus/hormonnivå anslå avkommets, men ofte er det slik i genetikken at arv hopper over ett ledd. Derav kan man få en sterkere pekepinn ved å se på bestemor. Allikevel er det til syvende og sist en blanding av det som ligger i arv og ting som utvikler seg individuelt i individet.

Østrogennivået påvirkes ikke gjennom mat eller miljø, men er fra naturens side en egenskap ved individet som kan kontrolleres og økes gjennom tilskudd av østrogen, eller minskes ved å tilsette det motsatte: testosteron. Det er forresten sjeldent vi gjør slike inngripen hos hunder med medikamenter fordi det er en ekstra fare for kreft. Kastrering, derimot, vil selvsagt påvirke østrogenproduksjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, hvorfor har noen tisper mer hormoner enn andre? Jeg spør ikke for å provosere, jeg er oppriktig nysgjerrig!

Hvorfor vet jeg ikke. Er jo sånn med oss mennesker også. Vi har alle ulik mengde hormoner. Noen mer østrogen enn andre osv. Men hva selve mentaliteten har med det å gjøre, lurer jeg på. . kanskje på den måten at noen blir voksne før andre, altså noen hunder er barnsligere mye lengere enn andre.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor vet jeg ikke. Er jo sånn med oss mennesker også. Vi har alle ulik mengde hormoner. Noen mer østrogen enn andre osv. Men hva selve mentaliteten har med det å gjøre, lurer jeg på. . kanskje på den måten at noen blir voksne før andre, altså noen hunder er barnsligere mye lengere enn andre.?

Psykisk modning har ingenting med hverken hormoner eller løpetid/menstruasjon. Så kort og enkelt har ikke mentaliteten noe å si for løpetid - som er en grunnleggende nedarvet komponent i hele dyreverdens eksistens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med den første løpetiden varierer veldig fra rase til rase, fra størrelse til størrelse og invdivid til individ.

Ene dalmisen min fikk løpetid veldig tidlig. 6 mnd gammel. Den andre var tidligere ute. Whippeten min fikk løpetid når hun var 14 mnd. Den eldste hunden husker jeg ikke ettersom hun er 10 år nå og sterrilisert (livmorbetennelse). Grey'en venter de ikke løpetid før det er mellom 17 mnd og 2 år. Selvfølgelig unntak finnes hos denne rasen også som de andre rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

begge de voksne hundene her fikk løpetid når de var 6mndr, men Freia valpen på timnd nå har nå snart kommet halveis i andre løpetid. når moren fikk løpetid i mai så begynnte hun også.

Nå når Eldste tispen fikk løpetid som forventet så regnet jeg med at datteren ville vente til november før hun begynnte men det gjorde hun ikke så her har alle tre hundene løpetid, som startet med noen dagers mellomrom.

Akkurat nå er jeg glad det ikke er hannhunder i hus ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psykisk modning har ingenting med hverken hormoner eller løpetid/menstruasjon. Så kort og enkelt har ikke mentaliteten noe å si for løpetid - som er en grunnleggende nedarvet komponent i hele dyreverdens eksistens.

Hvordan kan du være så sikker på dette? Og hvor har du evt funnet dokumentasjon på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen dokumentasjon på at psykisk helse og alder for første løpetid kan sees i sammenheng?

Fibi var et stressa vrak da hun kom til oss syv og en halv måned gammel. Hun fikk ikke løpetid før hun var 17 mndr. Da fikk hun samtidig med mora som på den tiden bodde sammen med henne. Vi hadde en idè om at hun var i ubalanse på alle måter også hormonelt, og at kroppen ikke var klar før moras løpetid trigget henne til også å få sin. Dette var jo bare gjetninger, men det kunne vært interessant å se om det virkelig kunne være slik.

Jeg spør igjen, fins det noen dokumentasjon på løpetid og mental helse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kan du være så sikker på dette? Og hvor har du evt funnet dokumentasjon på det?

Jeg ser jeg har formulert meg litt krøkete. Det spørs jo litt hva vi diskuterer her. Du skriver mental styrke. HVA er mental styrke for deg? Stress kan påvirke menstruasjonen videre i syklusen, men jeg har aldri lest eller hørt om noen som får forsinket sin første løpetid på grunn av sitt gemytt. At en tispe er en trygg, og mentalt sterk hund slik jeg leser ditt første innlegg, klarer jeg bare ikke å se skal ha noen sammenheng med når hun får løpetid første gang, for da er det ingen ubalanse som kan spille inn. Hadde det derimot vært en mentalt sterk tispe med hormonforstyrrelser akkurat der og da som gjør tispen nervøs og usikker, kan det være mulig å utsette/forsinke en løpetid. Men da skyldes det fortsatt at østrogenbalansen er i ubalanse.

Jeg tror ikke jeg helt forstår startinnlegget ditt, kan du konkretisere hva du mener? I mitt hode spør du om mentale sterke hunder får løpetid på andre tidspunkt enn andre? Eller tar jeg feil nå?

Sikker kan man aldri være, men gjennom arbeid med tenåringsjenter og i helsevesenet, har jeg aldri hørt at noen kan "plukke" ut jentene fra de er barn og si når de vil få løpetid basert på personligheten deres. Det samme med valpekull: den puslete tispa i kullet er ingen indikator på at det er den som vil få løpetid sist, mens den tryggeste vil få først?

Jeg har kun hatt tisper (7stykker) og helt uavhengig av mentalitet har de fått løpetid omtrent slik som sine foreldre/besteforeldre. Jeg har ihvertfall ikke sett noen sammenheng mellom tispenenes mentale styrke og løpetid. DOG har jeg sett at i perioder med stress for tispene, så har løpetiden blitt forsinket, men det er en annen diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psyken har jo mye å si for vår syklus også. Jeg hørte en forklaring en gang som gikk ut på at hvis du var veldig nervøs og engstelig så tolket kroppen det som at du er i fare, dermed ble du ufruktbar og mistet mensen. En annen ting som har å gjøre med linken mellom psyke og biologi er at jenter som er redde for at de er gravide ofte venter LENGE på mensen, bare på grunn av engstelsen.

Jeg synes det er logisk at kroppen venter med å bli fruktbar til alt ligger tilrette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...