Gå til innhold
Hundesonen.no

Tisper, alder første løpetid


Tyson

Recommended Posts

Skrevet

Hei igjen!

Når er det normalt at en tispe får sin første løpetid?

Er det de mentalt sterke individene som får det tidligst? Eller hva påvirker når løpetiden kommer?

Tar her utgangspunkt i såkalte brukshundraser..

Skrevet
Hei igjen!

Når er det normalt at en tispe får sin første løpetid?

Er det de mentalt sterke individene som får det tidligst? Eller hva påvirker når løpetiden kommer?

Tar her utgangspunkt i såkalte brukshundraser..

Det kommer ann på så mye. Størrelse teller nokså mye. Ellers ligger det i genene slik som det ofte gjør hos mennesker. Påvirkning fra andre tisper spiller også inn.

Små raser får gjerne første løpetid et sted mellom 5 mnd og 10 mnd, mens større raser kan varierer alt fra 6-7mnd til over ett år.

Mental styrke har ingenting med løpetid å gjøre. :P

Skrevet
Det kommer ann på så mye. Størrelse teller nokså mye. Ellers ligger det i genene slik som det ofte gjør hos mennesker. Påvirkning fra andre tisper spiller også inn.

Små raser får gjerne første løpetid et sted mellom 5 mnd og 10 mnd, mens større raser kan varierer alt fra 6-7mnd til over ett år.

Mental styrke har ingenting med løpetid å gjøre. :P

Er det virkelig så enkelt? Det er mange som påstår at mental styrke spiller inn..

Skrevet

Løpetiden styres av hormoner. Min tispe fikk første løpetid når hun var 13-14 mnd. Ganske seint. Mens andre med samme rase har fått løpetid mange måneder før. Så det er veldig individuelle forksjeller.

På hvilken måte skulle mental styrke spille inn? Seinere løpetid, jo dårligere mentalitet? :blink:

Guest Gråtass
Skrevet

Løpetiden styres i utgangspunktet av fysisk kjønnsmodning, men vi må huske på at det er forskjell på tisper som lever alene og tisper i flokk. I flokk er det helt naturtlig at tispene løper tilnærmet samtidig. Jeg har hatt tisper som gikk i løp 4.5 mnd, 6 mnd, 8 mnd og 14 mnd. Alle bruksraser. En løp 1 gang i året, de fleste 2 ganger, ei som løp 3 ganger og gråtassen her nå som ble sterilisert etter hormonforstyrrelser og 4 løpetider i året. Så mitt poeng er at det er meget individuelt, både med tanke på hormonnivået (andel testosteron, sies at de som har høyere andel løper seinere enn de andre tispene. Dette stemmer med mine erfaringer ihvertfall) og flokklivet til hunden. Det jeg vet skjer i mange flokker der det gjerne bare er to hunder og den ene tispa er meget dominant vil den "underdanige" tispa både utsette og hoppe over løp, for ikke å komme i konflikt med "lederhundens" evt parringer.

Skrevet

Emma er en blandingshund (papillon x yorkshire terrier) og veier pittelitt over 3kg nå som voksen og fikk sin første løpetid litt over 9mnd gammel. :blink: Tror det er utrolig individuelt!

Skrevet

Dette med mental styrke har jeg aldri hørt eller lest om før! Kan noen fortelle litt mer? Det må vel uansett være forskjell på størrelsen på hundene? Og det kan jo ikke være sånn at det bare gjelder bruksraser..? :blink:

Skrevet
Løpetiden styres av hormoner. Min tispe fikk første løpetid når hun var 13-14 mnd. Ganske seint. Mens andre med samme rase har fått løpetid mange måneder før. Så det er veldig individuelle forksjeller.

På hvilken måte skulle mental styrke spille inn? Seinere løpetid, jo dårligere mentalitet? :blink:

Så, hvorfor har noen tisper mer hormoner enn andre? Jeg spør ikke for å provosere, jeg er oppriktig nysgjerrig!

Skrevet
Jeg spurte noen som er ekspert på min rase om når jeg kunne vente løpetid, de svarte "når hun er et sted mellom seks og atten måneder" :blink:

Helt normalt anslag det. Rase spiller ikke SÅ stor rolle som alt det andre...

Tyson: Det ligger i arv og miljø. På samme måte som at menstruerende kvinner varierer veldig iht. mengde, varighet, smerter, PMS og lignende. Som regel kan morens intervaller/syklus/hormonnivå anslå avkommets, men ofte er det slik i genetikken at arv hopper over ett ledd. Derav kan man få en sterkere pekepinn ved å se på bestemor. Allikevel er det til syvende og sist en blanding av det som ligger i arv og ting som utvikler seg individuelt i individet.

Østrogennivået påvirkes ikke gjennom mat eller miljø, men er fra naturens side en egenskap ved individet som kan kontrolleres og økes gjennom tilskudd av østrogen, eller minskes ved å tilsette det motsatte: testosteron. Det er forresten sjeldent vi gjør slike inngripen hos hunder med medikamenter fordi det er en ekstra fare for kreft. Kastrering, derimot, vil selvsagt påvirke østrogenproduksjonen.

Skrevet
Så, hvorfor har noen tisper mer hormoner enn andre? Jeg spør ikke for å provosere, jeg er oppriktig nysgjerrig!

Hvorfor vet jeg ikke. Er jo sånn med oss mennesker også. Vi har alle ulik mengde hormoner. Noen mer østrogen enn andre osv. Men hva selve mentaliteten har med det å gjøre, lurer jeg på. . kanskje på den måten at noen blir voksne før andre, altså noen hunder er barnsligere mye lengere enn andre.?

Skrevet
Hvorfor vet jeg ikke. Er jo sånn med oss mennesker også. Vi har alle ulik mengde hormoner. Noen mer østrogen enn andre osv. Men hva selve mentaliteten har med det å gjøre, lurer jeg på. . kanskje på den måten at noen blir voksne før andre, altså noen hunder er barnsligere mye lengere enn andre.?

Psykisk modning har ingenting med hverken hormoner eller løpetid/menstruasjon. Så kort og enkelt har ikke mentaliteten noe å si for løpetid - som er en grunnleggende nedarvet komponent i hele dyreverdens eksistens.

Skrevet

Det med den første løpetiden varierer veldig fra rase til rase, fra størrelse til størrelse og invdivid til individ.

Ene dalmisen min fikk løpetid veldig tidlig. 6 mnd gammel. Den andre var tidligere ute. Whippeten min fikk løpetid når hun var 14 mnd. Den eldste hunden husker jeg ikke ettersom hun er 10 år nå og sterrilisert (livmorbetennelse). Grey'en venter de ikke løpetid før det er mellom 17 mnd og 2 år. Selvfølgelig unntak finnes hos denne rasen også som de andre rasene.

Skrevet

begge de voksne hundene her fikk løpetid når de var 6mndr, men Freia valpen på timnd nå har nå snart kommet halveis i andre løpetid. når moren fikk løpetid i mai så begynnte hun også.

Nå når Eldste tispen fikk løpetid som forventet så regnet jeg med at datteren ville vente til november før hun begynnte men det gjorde hun ikke så her har alle tre hundene løpetid, som startet med noen dagers mellomrom.

Akkurat nå er jeg glad det ikke er hannhunder i hus ja.

Skrevet
Psykisk modning har ingenting med hverken hormoner eller løpetid/menstruasjon. Så kort og enkelt har ikke mentaliteten noe å si for løpetid - som er en grunnleggende nedarvet komponent i hele dyreverdens eksistens.

Hvordan kan du være så sikker på dette? Og hvor har du evt funnet dokumentasjon på det?

Skrevet

Har du noen dokumentasjon på at psykisk helse og alder for første løpetid kan sees i sammenheng?

Fibi var et stressa vrak da hun kom til oss syv og en halv måned gammel. Hun fikk ikke løpetid før hun var 17 mndr. Da fikk hun samtidig med mora som på den tiden bodde sammen med henne. Vi hadde en idè om at hun var i ubalanse på alle måter også hormonelt, og at kroppen ikke var klar før moras løpetid trigget henne til også å få sin. Dette var jo bare gjetninger, men det kunne vært interessant å se om det virkelig kunne være slik.

Jeg spør igjen, fins det noen dokumentasjon på løpetid og mental helse?

Skrevet
Hvordan kan du være så sikker på dette? Og hvor har du evt funnet dokumentasjon på det?

Jeg ser jeg har formulert meg litt krøkete. Det spørs jo litt hva vi diskuterer her. Du skriver mental styrke. HVA er mental styrke for deg? Stress kan påvirke menstruasjonen videre i syklusen, men jeg har aldri lest eller hørt om noen som får forsinket sin første løpetid på grunn av sitt gemytt. At en tispe er en trygg, og mentalt sterk hund slik jeg leser ditt første innlegg, klarer jeg bare ikke å se skal ha noen sammenheng med når hun får løpetid første gang, for da er det ingen ubalanse som kan spille inn. Hadde det derimot vært en mentalt sterk tispe med hormonforstyrrelser akkurat der og da som gjør tispen nervøs og usikker, kan det være mulig å utsette/forsinke en løpetid. Men da skyldes det fortsatt at østrogenbalansen er i ubalanse.

Jeg tror ikke jeg helt forstår startinnlegget ditt, kan du konkretisere hva du mener? I mitt hode spør du om mentale sterke hunder får løpetid på andre tidspunkt enn andre? Eller tar jeg feil nå?

Sikker kan man aldri være, men gjennom arbeid med tenåringsjenter og i helsevesenet, har jeg aldri hørt at noen kan "plukke" ut jentene fra de er barn og si når de vil få løpetid basert på personligheten deres. Det samme med valpekull: den puslete tispa i kullet er ingen indikator på at det er den som vil få løpetid sist, mens den tryggeste vil få først?

Jeg har kun hatt tisper (7stykker) og helt uavhengig av mentalitet har de fått løpetid omtrent slik som sine foreldre/besteforeldre. Jeg har ihvertfall ikke sett noen sammenheng mellom tispenenes mentale styrke og løpetid. DOG har jeg sett at i perioder med stress for tispene, så har løpetiden blitt forsinket, men det er en annen diskusjon.

Skrevet

Psyken har jo mye å si for vår syklus også. Jeg hørte en forklaring en gang som gikk ut på at hvis du var veldig nervøs og engstelig så tolket kroppen det som at du er i fare, dermed ble du ufruktbar og mistet mensen. En annen ting som har å gjøre med linken mellom psyke og biologi er at jenter som er redde for at de er gravide ofte venter LENGE på mensen, bare på grunn av engstelsen.

Jeg synes det er logisk at kroppen venter med å bli fruktbar til alt ligger tilrette.

Skrevet
Jeg synes det er logisk at kroppen venter med å bli fruktbar til alt ligger tilrette.

Skal vi konkludere med at dette stemmer? Det tror i allefall jeg!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...