Gå til innhold
Hundesonen.no

Chihuahua


PumpKin

Recommended Posts

Skrevet

HeiHei

Jeg går tur med en chihuahau som er veldig glad i å hilse på folk, og møte dem.

Men hun er ikke noe glad i å gå på tur! Noen ganger kan hun nekte å gå til og med.

Flere ganger har hun stukket av 2 ganger; En gang da jeg glapp båndet, og en annen

gang da jeg skulle trene med henne, og hun ble overivrig. Jeg har også kjøpt hunde-

godis til henne, og hun så ikke ut til å like det.. Har dere noen tips? :unsure:

Skrevet
HeiHei

Jeg går tur med en chihuahau som er veldig glad i å hilse på folk, og møte dem.

Men hun er ikke noe glad i å gå på tur! Noen ganger kan hun nekte å gå til og med.

Flere ganger har hun stukket av 2 ganger; En gang da jeg glapp båndet, og en annen

gang da jeg skulle trene med henne, og hun ble overivrig. Jeg har også kjøpt hunde-

godis til henne, og hun så ikke ut til å like det.. Har dere noen tips? :unsure:

I stedet for hundegodis kan du prøve å bruke feks kokt skinke som du kutter opp i små biter. Det pleier å falle mer i smak :P

Jeg vet ikke vor lekne chi er men en liten draleke og en liten ball kan være vel så stas som godbiter for mange hunder.

Det kan ikke være at hun fryser når hun nekter å gå tur da? kanskje har det bare blåst eller regnet ekstra mye? :cry:

Skrevet

Usikker på alder på hunden, det er forskjell på en veldig ung valp og en eldre hund. Men høres ut som om dere trenger å trene mer innen husets fire vegger, begge to. Du må finne ut hva chi'en din er villig til å jobbe for enten det være seg spesielle godbiter (pølse, fiskepudding, blodpølse, ... men små biter for en chi), kos, ros, leke, ... Og trening må en gjøre hver dag og det er en utmerket måte for dere to å knytte et bånd. Ute er det mange distraksjoner, så hvis ikke innkalling funker i huset så funker det ikke ute heller. Og chi'en må forstå at du er den som bestemmer hva som er tillatt, når det er mat og når vofsen får tilgang til goder.

Skrevet
HeiHei

Jeg går tur med en chihuahau som er veldig glad i å hilse på folk, og møte dem.

Men hun er ikke noe glad i å gå på tur! Noen ganger kan hun nekte å gå til og med.

Flere ganger har hun stukket av 2 ganger; En gang da jeg glapp båndet, og en annen

gang da jeg skulle trene med henne, og hun ble overivrig. Jeg har også kjøpt hunde-

godis til henne, og hun så ikke ut til å like det.. Har dere noen tips? :unsure:

Nå vet jeg ikke helt hvor godt du kjenner hunden, men jeg går ut fra at den ikke er din. Ingen av mine hunder har noensinne gått frivillig med andre enn oss i familien. De har heller ikke tatt imot mat fra fremmede, men ventet til en av oss har kommet og "godkjent" godiset. Dette er ikke noe de lærte, men det bare var sånn. Tollerdamene vi har nå, vet jeg ikke om hadde blitt med andre på tur, for det har hittil ikke vært aktuellt å prøve. Det er altså ikke alle hunder som syns det er noe stas å bli luftet av "fremmede".

Skrevet

Både alder og forhold til fremmede, som allerede er nevnt her, synes jeg er viktige faktorer. En veldig ung valp vil instinktiv unngå å gå for langt hjemmefra, og en hund som ikke kjenner deg så godt, vil helst ikke forlate sin egen flokk. I begge tilfeller, tror jeg hunden vil kunne sette seg enda mer på bakbeina om du gir den masse oppmerksomhet i form av godbiter, leker, lokking og luring - det er en sjanse for at den vil oppfatte deg som enda rarere og mindre trygg.

Jeg tenker: Ikke ha for høye forventninger i begynnelsen. La hunden komme når den er klar, og ikke gå for langt. Det aller beste tror jeg er om du kan gå tur til et sted det er mulig å ha henne løs til å begynne med, og at dere gjør morsomme ting sammen, sånn at hun ser med forventning fram til turene.

Lykke til!

Skrevet

Tusen takk for mye gode svar! :cry:

Denne hunden er 1 og ett halvt år gammel, tror jeg, og hun

skjenner meg ganske godt. Der hvor hun bor hjemme har

hun en hundevenn. kanskje hun ikke vil dra fra ham?

Ivertfall, jeg takker dere kjempemye for svar!

Skrevet
Der hvor hun bor hjemme har

hun en hundevenn. kanskje hun ikke vil dra fra ham?

Høres absolutt ikke utenkelig ut. Har du mulighet til å ta begge med på tur - da får du jo se om det kan være noe av problemet?

Skrevet
Høres absolutt ikke utenkelig ut. Har du mulighet til å ta begge med på tur - da får du jo se om det kan være noe av problemet?

Hun som eier hundene sier at hun ikke vil ha med vennen på

tur, siden han ikke er vant til å gå i bånd.. :/

Skrevet
Hun som eier hundene sier at hun ikke vil ha med vennen på

tur, siden han ikke er vant til å gå i bånd.. :/

Kanskje du kan foreslå at hun skaffer en sele til vennen, slik at den kan brukes når man ikke har tid til å trene på at hunden skal gå pent i bånd? Det bør jo være i eierens interesse at begge hundene får mosjon og aktivisering.

Skrevet
Kanskje du kan foreslå at hun skaffer en sele til vennen, slik at den kan brukes når man ikke har tid til å trene på at hunden skal gå pent i bånd? Det bør jo være i eierens interesse at begge hundene får mosjon og aktivisering.

Ja, det var lurt! Tusen takk :cry:

Skrevet

Heii :cry: !

Jeg har også fått meg en liten valp som ikke liker å gå på tur ! :P

Men etter at jeg gjorde dette, gikk det litt bedre etter hvert, og nå går hun hele veien lang !

- Jeg tok med meg et par god biter, og hvis hun satt seg ned og nektet, lokket jeg henne med med et bitte lite stykke..

Derretter, går hun kanskje selv. prøv å gå så langt båndet rekker og rop på han/henne. Nekter hun og gå lenger går du bare hjem. Prøv dette om og om igjen, og bær henne/ han kanskje et lite stykke, og hvis hun ikke går selv, går du hjem.

Vet ikke om det funker, men du kan jo prøve ! Det funket på meg. Du må bare ha tolmodighet og prøve dette mange ganger.

LYKKE TIL !!

Hilsen Maren, og Golden Valpen Millie

Skrevet

De som kjenner meg veit at jeg gjerne kan dille med hunden min for å gjøre noe koseligere eller enklere for meg selv og/eller hunden, men akkurat dette synes jeg er tull å dille med. Men det er min mening. Som valp kunne Emma finne på å sitte/stå-streike på tusletur ute, og det brydde jeg meg ærlig talt ikke så mye om. Vi skulle videre! Så jeg dro henne forsiktig etter meg noen ganger, og det tok ikke mange gangene før hun lærte at det ikke hjalp å streike - når vi går i bånd er det jeg som bestemmer hvor vi stopper og hvor vi går.

Skrevet
De som kjenner meg veit at jeg gjerne kan dille med hunden min for å gjøre noe koseligere eller enklere for meg selv og/eller hunden, men akkurat dette synes jeg er tull å dille med. Men det er min mening. Som valp kunne Emma finne på å sitte/stå-streike på tusletur ute, og det brydde jeg meg ærlig talt ikke så mye om. Vi skulle videre! Så jeg dro henne forsiktig etter meg noen ganger, og det tok ikke mange gangene før hun lærte at det ikke hjalp å streike - når vi går i bånd er det jeg som bestemmer hvor vi stopper og hvor vi går.

dette gjorde jeg også! Funket bra.. :P

Noe annet jeg har gjort er å ha henne løs, og bare gå.. når hun oppdaget at jeg faktisk bare gikk, og ikke stoppet for å følge med på henne tok det ikke lang tid før hun kom spurtende etter :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...