Gå til innhold
Hundesonen.no

Chihuahua


PumpKin

Recommended Posts

Skrevet

HeiHei

Jeg går tur med en chihuahau som er veldig glad i å hilse på folk, og møte dem.

Men hun er ikke noe glad i å gå på tur! Noen ganger kan hun nekte å gå til og med.

Flere ganger har hun stukket av 2 ganger; En gang da jeg glapp båndet, og en annen

gang da jeg skulle trene med henne, og hun ble overivrig. Jeg har også kjøpt hunde-

godis til henne, og hun så ikke ut til å like det.. Har dere noen tips? :unsure:

Skrevet
HeiHei

Jeg går tur med en chihuahau som er veldig glad i å hilse på folk, og møte dem.

Men hun er ikke noe glad i å gå på tur! Noen ganger kan hun nekte å gå til og med.

Flere ganger har hun stukket av 2 ganger; En gang da jeg glapp båndet, og en annen

gang da jeg skulle trene med henne, og hun ble overivrig. Jeg har også kjøpt hunde-

godis til henne, og hun så ikke ut til å like det.. Har dere noen tips? :unsure:

I stedet for hundegodis kan du prøve å bruke feks kokt skinke som du kutter opp i små biter. Det pleier å falle mer i smak :P

Jeg vet ikke vor lekne chi er men en liten draleke og en liten ball kan være vel så stas som godbiter for mange hunder.

Det kan ikke være at hun fryser når hun nekter å gå tur da? kanskje har det bare blåst eller regnet ekstra mye? :cry:

Skrevet

Usikker på alder på hunden, det er forskjell på en veldig ung valp og en eldre hund. Men høres ut som om dere trenger å trene mer innen husets fire vegger, begge to. Du må finne ut hva chi'en din er villig til å jobbe for enten det være seg spesielle godbiter (pølse, fiskepudding, blodpølse, ... men små biter for en chi), kos, ros, leke, ... Og trening må en gjøre hver dag og det er en utmerket måte for dere to å knytte et bånd. Ute er det mange distraksjoner, så hvis ikke innkalling funker i huset så funker det ikke ute heller. Og chi'en må forstå at du er den som bestemmer hva som er tillatt, når det er mat og når vofsen får tilgang til goder.

Skrevet
HeiHei

Jeg går tur med en chihuahau som er veldig glad i å hilse på folk, og møte dem.

Men hun er ikke noe glad i å gå på tur! Noen ganger kan hun nekte å gå til og med.

Flere ganger har hun stukket av 2 ganger; En gang da jeg glapp båndet, og en annen

gang da jeg skulle trene med henne, og hun ble overivrig. Jeg har også kjøpt hunde-

godis til henne, og hun så ikke ut til å like det.. Har dere noen tips? :unsure:

Nå vet jeg ikke helt hvor godt du kjenner hunden, men jeg går ut fra at den ikke er din. Ingen av mine hunder har noensinne gått frivillig med andre enn oss i familien. De har heller ikke tatt imot mat fra fremmede, men ventet til en av oss har kommet og "godkjent" godiset. Dette er ikke noe de lærte, men det bare var sånn. Tollerdamene vi har nå, vet jeg ikke om hadde blitt med andre på tur, for det har hittil ikke vært aktuellt å prøve. Det er altså ikke alle hunder som syns det er noe stas å bli luftet av "fremmede".

Skrevet

Både alder og forhold til fremmede, som allerede er nevnt her, synes jeg er viktige faktorer. En veldig ung valp vil instinktiv unngå å gå for langt hjemmefra, og en hund som ikke kjenner deg så godt, vil helst ikke forlate sin egen flokk. I begge tilfeller, tror jeg hunden vil kunne sette seg enda mer på bakbeina om du gir den masse oppmerksomhet i form av godbiter, leker, lokking og luring - det er en sjanse for at den vil oppfatte deg som enda rarere og mindre trygg.

Jeg tenker: Ikke ha for høye forventninger i begynnelsen. La hunden komme når den er klar, og ikke gå for langt. Det aller beste tror jeg er om du kan gå tur til et sted det er mulig å ha henne løs til å begynne med, og at dere gjør morsomme ting sammen, sånn at hun ser med forventning fram til turene.

Lykke til!

Skrevet

Tusen takk for mye gode svar! :cry:

Denne hunden er 1 og ett halvt år gammel, tror jeg, og hun

skjenner meg ganske godt. Der hvor hun bor hjemme har

hun en hundevenn. kanskje hun ikke vil dra fra ham?

Ivertfall, jeg takker dere kjempemye for svar!

Skrevet
Der hvor hun bor hjemme har

hun en hundevenn. kanskje hun ikke vil dra fra ham?

Høres absolutt ikke utenkelig ut. Har du mulighet til å ta begge med på tur - da får du jo se om det kan være noe av problemet?

Skrevet
Høres absolutt ikke utenkelig ut. Har du mulighet til å ta begge med på tur - da får du jo se om det kan være noe av problemet?

Hun som eier hundene sier at hun ikke vil ha med vennen på

tur, siden han ikke er vant til å gå i bånd.. :/

Skrevet
Hun som eier hundene sier at hun ikke vil ha med vennen på

tur, siden han ikke er vant til å gå i bånd.. :/

Kanskje du kan foreslå at hun skaffer en sele til vennen, slik at den kan brukes når man ikke har tid til å trene på at hunden skal gå pent i bånd? Det bør jo være i eierens interesse at begge hundene får mosjon og aktivisering.

Skrevet
Kanskje du kan foreslå at hun skaffer en sele til vennen, slik at den kan brukes når man ikke har tid til å trene på at hunden skal gå pent i bånd? Det bør jo være i eierens interesse at begge hundene får mosjon og aktivisering.

Ja, det var lurt! Tusen takk :cry:

Skrevet

Heii :cry: !

Jeg har også fått meg en liten valp som ikke liker å gå på tur ! :P

Men etter at jeg gjorde dette, gikk det litt bedre etter hvert, og nå går hun hele veien lang !

- Jeg tok med meg et par god biter, og hvis hun satt seg ned og nektet, lokket jeg henne med med et bitte lite stykke..

Derretter, går hun kanskje selv. prøv å gå så langt båndet rekker og rop på han/henne. Nekter hun og gå lenger går du bare hjem. Prøv dette om og om igjen, og bær henne/ han kanskje et lite stykke, og hvis hun ikke går selv, går du hjem.

Vet ikke om det funker, men du kan jo prøve ! Det funket på meg. Du må bare ha tolmodighet og prøve dette mange ganger.

LYKKE TIL !!

Hilsen Maren, og Golden Valpen Millie

Skrevet

De som kjenner meg veit at jeg gjerne kan dille med hunden min for å gjøre noe koseligere eller enklere for meg selv og/eller hunden, men akkurat dette synes jeg er tull å dille med. Men det er min mening. Som valp kunne Emma finne på å sitte/stå-streike på tusletur ute, og det brydde jeg meg ærlig talt ikke så mye om. Vi skulle videre! Så jeg dro henne forsiktig etter meg noen ganger, og det tok ikke mange gangene før hun lærte at det ikke hjalp å streike - når vi går i bånd er det jeg som bestemmer hvor vi stopper og hvor vi går.

Skrevet
De som kjenner meg veit at jeg gjerne kan dille med hunden min for å gjøre noe koseligere eller enklere for meg selv og/eller hunden, men akkurat dette synes jeg er tull å dille med. Men det er min mening. Som valp kunne Emma finne på å sitte/stå-streike på tusletur ute, og det brydde jeg meg ærlig talt ikke så mye om. Vi skulle videre! Så jeg dro henne forsiktig etter meg noen ganger, og det tok ikke mange gangene før hun lærte at det ikke hjalp å streike - når vi går i bånd er det jeg som bestemmer hvor vi stopper og hvor vi går.

dette gjorde jeg også! Funket bra.. :P

Noe annet jeg har gjort er å ha henne løs, og bare gå.. når hun oppdaget at jeg faktisk bare gikk, og ikke stoppet for å følge med på henne tok det ikke lang tid før hun kom spurtende etter :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...