Gå til innhold
Hundesonen.no

Er mange oppdrettere sånn?


GunhildM

Recommended Posts

Eg var på utstilling på Bønes i bergen for ikkje lenge siden. Eg stilte begge dagene med min hund. Vi kom litt tidlig også så vi fikk med oss alle klassene med labrador. Då merket eg at det var en dame som gikk alle de klassene vi så på. Spurte oppdretteren min og hun sa at det var en opdretter.

Hun vant mange klasser, i min også (begge dagene).

Er mange oppdrettere sånn?At de stiller i omtrent alle klassene?

Syns det er litt kjedelig å vite at eg ikkje har noen sjanse. :unsure:

Er det bare meg eller er det andre som vet om noen som gjør sånn?

Bare lurer.............

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man gode hunder som vinner klassene og har råd og tid til å påmelde, så selvsagt stiller man.... Og det i seg selv har ikke så mye å si for deg og din hund, fordi om hunden din ikke er av god nok kvalitet så kommer den nok ikke til å gjøre det så mye bedre om oppdretteren som stiller mange ikke hadde vært der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vi kjenner godt til noen som er nesten sånn ja! Utrolig hyggelig dame, og en sinnsykt dyktig handler. Vet ikke så mye om oppdrettet hennes enda, da hun er nokså fersk. Hun stiller ikke i alle klassene, men det virker som om hun vinner det som er å vinne. Føler også at jeg ikke har en sjans når jeg vet hun skal stille, men vi har faktisk "slått" en av hennes hunder (fikk jeg vite for noen uker siden, jeg er en sosekopp i ringen, og får ikke med meg mer enn meg selv og knapt Tulla..)! Mye kommer altså an på hvor flink handler man er, og oppdrettere har ofte flotte hunder i forhold til "hundeeieren i gaten"; det er jo flotte og flinke og gode hunder de "lever" av, så det er jo ikke så rart. :lol: Men noen ganger har ikke det så mye å si, og dommeren "ser forbi" handlingen, og er mer kritisk til hunden. Men det er helt klart at en dyktig handler kan gjøre mye for en "ikke topp" hund, og en dårlig handler kan utgjøre en forskjell med en topp hund, hvis du skjønner hva jeg mener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der tror jeg er helt vanlig. Jeg vet for eksempel at Symra og jeg kommer til å treffe beardisfolk med mange tiårs erfaring og masse flotte hunder på alt vi drar til av utstillinger.

Og dersom jeg plutselig hadde begynt å gå langrenn på ski, så tror jeg jaggu jeg hadde blitt nødt til å konkurrere mot folk med masse erfaring og kompetanse der også! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der tror jeg er helt vanlig. Jeg vet for eksempel at Symra og jeg kommer til å treffe beardisfolk med mange tiårs erfaring og masse flotte hunder på alt vi drar til av utstillinger.

Og dersom jeg plutselig hadde begynt å gå langrenn på ski, så tror jeg jaggu jeg hadde blitt nødt til å konkurrere mot folk med masse erfaring og kompetanse der også! :lol:

Og ikke minst; de har mest sannsynlig (litt) bedre ski enn deg også..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tkk for svar :lol:

Det som er gøy på utstillingene er at eg får alltid skryt av både dommer, oppdretter og andre over at eg stiller hon bra.

Kritikken vi får er alltid god, har ikkje vert på så mange utstillinger, men vi har aldri fått dårlig kritikk.

Kanskje det blir meg og Pia som vinner en gang........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tkk for svar :lol:

Det som er gøy på utstillingene er at eg får alltid skryt av både dommer, oppdretter og andre over at eg stiller hon bra.

Kritikken vi får er alltid god, har ikkje vert på så mange utstillinger, men vi har aldri fått dårlig kritikk.

Kanskje det blir meg og Pia som vinner en gang........

Nemlig. Vi nybegynnere får bare jobbe med saken! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får så mange gode tips av min egen opdretter og. Elin har virkelig peiling på labrador og de andre som stiller.

Det er så kjekt å ha en oppdretter som tar seg tid til å hjelpe meg med det eg lurer på og hjelper meg med utstilling osv.

Det er sikkert flere som syns det! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jah men en ting skal være sakt disse domme oppdretterne har dorlige dager også har selv kjøpe en hund fra Kennel Sukkertoppen og som eks. ene utstilling gikk vi hjem me totalt 4 BIS og andre utstilling kun me 1BIR og BIG4 (faktisk min) :rolleyes: av da totalt 5 hunder. hehe men jeg også "irriterte" med over oppdretteren min da hun sto forran meg di 2 første utstillingene da 4-6mnd men da jeg endeli kom forran henne jeg på 2 hun på 3 da var smile stort (skal leve leeenge på det) :rolleyes: hehe så det er et håp for alle. men jeg handler hundene til denne kennelen og må si at det er ikke sååå ofte at er oppdretter tar alt! men kan være veldig irriterende hvis det sammen personen alti er forran deg :lol: hehe :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...