Gå til innhold
Hundesonen.no

Er mange oppdrettere sånn?


GunhildM

Recommended Posts

Eg var på utstilling på Bønes i bergen for ikkje lenge siden. Eg stilte begge dagene med min hund. Vi kom litt tidlig også så vi fikk med oss alle klassene med labrador. Då merket eg at det var en dame som gikk alle de klassene vi så på. Spurte oppdretteren min og hun sa at det var en opdretter.

Hun vant mange klasser, i min også (begge dagene).

Er mange oppdrettere sånn?At de stiller i omtrent alle klassene?

Syns det er litt kjedelig å vite at eg ikkje har noen sjanse. :unsure:

Er det bare meg eller er det andre som vet om noen som gjør sånn?

Bare lurer.............

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man gode hunder som vinner klassene og har råd og tid til å påmelde, så selvsagt stiller man.... Og det i seg selv har ikke så mye å si for deg og din hund, fordi om hunden din ikke er av god nok kvalitet så kommer den nok ikke til å gjøre det så mye bedre om oppdretteren som stiller mange ikke hadde vært der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vi kjenner godt til noen som er nesten sånn ja! Utrolig hyggelig dame, og en sinnsykt dyktig handler. Vet ikke så mye om oppdrettet hennes enda, da hun er nokså fersk. Hun stiller ikke i alle klassene, men det virker som om hun vinner det som er å vinne. Føler også at jeg ikke har en sjans når jeg vet hun skal stille, men vi har faktisk "slått" en av hennes hunder (fikk jeg vite for noen uker siden, jeg er en sosekopp i ringen, og får ikke med meg mer enn meg selv og knapt Tulla..)! Mye kommer altså an på hvor flink handler man er, og oppdrettere har ofte flotte hunder i forhold til "hundeeieren i gaten"; det er jo flotte og flinke og gode hunder de "lever" av, så det er jo ikke så rart. :lol: Men noen ganger har ikke det så mye å si, og dommeren "ser forbi" handlingen, og er mer kritisk til hunden. Men det er helt klart at en dyktig handler kan gjøre mye for en "ikke topp" hund, og en dårlig handler kan utgjøre en forskjell med en topp hund, hvis du skjønner hva jeg mener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der tror jeg er helt vanlig. Jeg vet for eksempel at Symra og jeg kommer til å treffe beardisfolk med mange tiårs erfaring og masse flotte hunder på alt vi drar til av utstillinger.

Og dersom jeg plutselig hadde begynt å gå langrenn på ski, så tror jeg jaggu jeg hadde blitt nødt til å konkurrere mot folk med masse erfaring og kompetanse der også! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der tror jeg er helt vanlig. Jeg vet for eksempel at Symra og jeg kommer til å treffe beardisfolk med mange tiårs erfaring og masse flotte hunder på alt vi drar til av utstillinger.

Og dersom jeg plutselig hadde begynt å gå langrenn på ski, så tror jeg jaggu jeg hadde blitt nødt til å konkurrere mot folk med masse erfaring og kompetanse der også! :lol:

Og ikke minst; de har mest sannsynlig (litt) bedre ski enn deg også..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tkk for svar :lol:

Det som er gøy på utstillingene er at eg får alltid skryt av både dommer, oppdretter og andre over at eg stiller hon bra.

Kritikken vi får er alltid god, har ikkje vert på så mange utstillinger, men vi har aldri fått dårlig kritikk.

Kanskje det blir meg og Pia som vinner en gang........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tkk for svar :lol:

Det som er gøy på utstillingene er at eg får alltid skryt av både dommer, oppdretter og andre over at eg stiller hon bra.

Kritikken vi får er alltid god, har ikkje vert på så mange utstillinger, men vi har aldri fått dårlig kritikk.

Kanskje det blir meg og Pia som vinner en gang........

Nemlig. Vi nybegynnere får bare jobbe med saken! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får så mange gode tips av min egen opdretter og. Elin har virkelig peiling på labrador og de andre som stiller.

Det er så kjekt å ha en oppdretter som tar seg tid til å hjelpe meg med det eg lurer på og hjelper meg med utstilling osv.

Det er sikkert flere som syns det! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jah men en ting skal være sakt disse domme oppdretterne har dorlige dager også har selv kjøpe en hund fra Kennel Sukkertoppen og som eks. ene utstilling gikk vi hjem me totalt 4 BIS og andre utstilling kun me 1BIR og BIG4 (faktisk min) :rolleyes: av da totalt 5 hunder. hehe men jeg også "irriterte" med over oppdretteren min da hun sto forran meg di 2 første utstillingene da 4-6mnd men da jeg endeli kom forran henne jeg på 2 hun på 3 da var smile stort (skal leve leeenge på det) :rolleyes: hehe så det er et håp for alle. men jeg handler hundene til denne kennelen og må si at det er ikke sååå ofte at er oppdretter tar alt! men kan være veldig irriterende hvis det sammen personen alti er forran deg :lol: hehe :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...