Gå til innhold
Hundesonen.no

Er mange oppdrettere sånn?


GunhildM

Recommended Posts

Eg var på utstilling på Bønes i bergen for ikkje lenge siden. Eg stilte begge dagene med min hund. Vi kom litt tidlig også så vi fikk med oss alle klassene med labrador. Då merket eg at det var en dame som gikk alle de klassene vi så på. Spurte oppdretteren min og hun sa at det var en opdretter.

Hun vant mange klasser, i min også (begge dagene).

Er mange oppdrettere sånn?At de stiller i omtrent alle klassene?

Syns det er litt kjedelig å vite at eg ikkje har noen sjanse. :unsure:

Er det bare meg eller er det andre som vet om noen som gjør sånn?

Bare lurer.............

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man gode hunder som vinner klassene og har råd og tid til å påmelde, så selvsagt stiller man.... Og det i seg selv har ikke så mye å si for deg og din hund, fordi om hunden din ikke er av god nok kvalitet så kommer den nok ikke til å gjøre det så mye bedre om oppdretteren som stiller mange ikke hadde vært der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vi kjenner godt til noen som er nesten sånn ja! Utrolig hyggelig dame, og en sinnsykt dyktig handler. Vet ikke så mye om oppdrettet hennes enda, da hun er nokså fersk. Hun stiller ikke i alle klassene, men det virker som om hun vinner det som er å vinne. Føler også at jeg ikke har en sjans når jeg vet hun skal stille, men vi har faktisk "slått" en av hennes hunder (fikk jeg vite for noen uker siden, jeg er en sosekopp i ringen, og får ikke med meg mer enn meg selv og knapt Tulla..)! Mye kommer altså an på hvor flink handler man er, og oppdrettere har ofte flotte hunder i forhold til "hundeeieren i gaten"; det er jo flotte og flinke og gode hunder de "lever" av, så det er jo ikke så rart. :lol: Men noen ganger har ikke det så mye å si, og dommeren "ser forbi" handlingen, og er mer kritisk til hunden. Men det er helt klart at en dyktig handler kan gjøre mye for en "ikke topp" hund, og en dårlig handler kan utgjøre en forskjell med en topp hund, hvis du skjønner hva jeg mener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der tror jeg er helt vanlig. Jeg vet for eksempel at Symra og jeg kommer til å treffe beardisfolk med mange tiårs erfaring og masse flotte hunder på alt vi drar til av utstillinger.

Og dersom jeg plutselig hadde begynt å gå langrenn på ski, så tror jeg jaggu jeg hadde blitt nødt til å konkurrere mot folk med masse erfaring og kompetanse der også! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der tror jeg er helt vanlig. Jeg vet for eksempel at Symra og jeg kommer til å treffe beardisfolk med mange tiårs erfaring og masse flotte hunder på alt vi drar til av utstillinger.

Og dersom jeg plutselig hadde begynt å gå langrenn på ski, så tror jeg jaggu jeg hadde blitt nødt til å konkurrere mot folk med masse erfaring og kompetanse der også! :lol:

Og ikke minst; de har mest sannsynlig (litt) bedre ski enn deg også..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tkk for svar :lol:

Det som er gøy på utstillingene er at eg får alltid skryt av både dommer, oppdretter og andre over at eg stiller hon bra.

Kritikken vi får er alltid god, har ikkje vert på så mange utstillinger, men vi har aldri fått dårlig kritikk.

Kanskje det blir meg og Pia som vinner en gang........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tkk for svar :lol:

Det som er gøy på utstillingene er at eg får alltid skryt av både dommer, oppdretter og andre over at eg stiller hon bra.

Kritikken vi får er alltid god, har ikkje vert på så mange utstillinger, men vi har aldri fått dårlig kritikk.

Kanskje det blir meg og Pia som vinner en gang........

Nemlig. Vi nybegynnere får bare jobbe med saken! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får så mange gode tips av min egen opdretter og. Elin har virkelig peiling på labrador og de andre som stiller.

Det er så kjekt å ha en oppdretter som tar seg tid til å hjelpe meg med det eg lurer på og hjelper meg med utstilling osv.

Det er sikkert flere som syns det! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jah men en ting skal være sakt disse domme oppdretterne har dorlige dager også har selv kjøpe en hund fra Kennel Sukkertoppen og som eks. ene utstilling gikk vi hjem me totalt 4 BIS og andre utstilling kun me 1BIR og BIG4 (faktisk min) :rolleyes: av da totalt 5 hunder. hehe men jeg også "irriterte" med over oppdretteren min da hun sto forran meg di 2 første utstillingene da 4-6mnd men da jeg endeli kom forran henne jeg på 2 hun på 3 da var smile stort (skal leve leeenge på det) :rolleyes: hehe så det er et håp for alle. men jeg handler hundene til denne kennelen og må si at det er ikke sååå ofte at er oppdretter tar alt! men kan være veldig irriterende hvis det sammen personen alti er forran deg :lol: hehe :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...