Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg; står mellom tre raser


Huldra

Recommended Posts

Neida, du virker jo som tålmodigheten selv når det kommer til hundetrening - og ikke som noen "streber" som utelukkende jakter på et redskap.

Og når det gjelder fuglehunder som ikke jakter, så har jeg jo sett såvidt mange som har glimrende liv fordi eier er svært friluftsinteresserte, aktive mennesker som gir hunden mange "friluftsopplevelser" i hverdagen - akkurat som min gamle konkurransehund, som ble litt tidlig "pensjonert" fordi jeg droppet ut selv, syntes det var like givende med å søke etter den rette konglen som jeg hadde tatt i av hundrevis på skogbunnen, gå rare spor som jeg gikk ut i parken eller i parkeringshuset, som det var å delta på konkurranser, hun ble jo minst like mye aktivisert og "hjernetrent" som før.

Men jeg ville uansett ikke kjøpt rendyrkede showlinjer av NOEN rase, jeg da - så fremt det ikke var snakk om fra oppdrettere som viste seg å være like interessert i "interiør" som i eksteriør, og som kjenner sine hunder på den måten jeg tror du vil forvente, men der skorter det i min erfaring hos atskillige. Det kjennes alltid godt, som å "komme hjem", når man treffer på oppdrettere uansett rase som interesserer seg for mentalitet, og som snakker samme språk. Gjør ting enklere! De finnes, brått på de mest uventede raser, så du får ha lykke til med "jakten" :)

Dessuten er det visst FLERE linjer enn to, ifølge NISKs hjemmeside: "Det finnes flere retninger innefor avl av irsksettere som f.eks. amerikanske, norske og irskelinjer,Rød/hvit, importerte hunder eller såkalte "showdogs". Den vanlige varianten i Norge er en norskvariant med importert blod i seg gjerne da fra amerikanske eller irskelinjer. Dette gir hunder med vitalitet og styrke, med gode jaktegenskaper og et godt standinnstinkt. Det som her er verdt å legge merke til er at showdog typen egner seg lite for jakt og har ikke den "norske" varianten sin vilje og styrke. NISK ser på Showdog varianten som "ikke ønskelig type" fordi den ikke egner seg til jakt og er ikke forenlig med våre mål for avl der hundens egenskaper som jakthund er et prioritert mål."

Og så er det jo field spaniel igjen da - og working springer - og....!!

Dette med utstilling: Der kan nok alle setterne stilles ut, men for å få cert så må de ha en minimumsgrad på jaktprøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om de fins i Norge aner jeg faktisk ikke heller, men et kjapt søk viste oppdrettere i Sverige.

Det finnes/har fantes en rett utenfor Bergen, vet ikke om de holder på enda. Disse irene var større, mørkere og kraftigere pelset. Sånn av egen erfaring, om du vil ha en odde rase bare for å være litt kjerringen mot strømmen og *vise at det fint går an* å feks starte lydighet i høyere klasser, jeg ville valgt en annen... Vært der, prøvd det med en irsk en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha, takk for oppklaring om setter på utstilling :)

En annen ting, angående de "tradisjonelle" springerne. Det er jo veldig individuelt hvor aktive de er. Orry er rimelig aktiv, dog tror jeg hun minste her kommer til å bli hakket "verre". Nettopp dette med å finne den mest aktive i kullet kan ha mye å si, for det er er STORE forskjeller på aktivitetsnivå. Jeg ser veldig ofte rolige og sedate springere, og det hender jeg stusser over hvordan disse hundene og Orry kan være samme rase.

Så ja, poenget mitt var vel egentlig at du antakelig kan få en mer aktiv og mer krevende springer enn Tulla, så lenge man er bevisst på hva man leter etter i både linjer og kull. For det finnes enkelte springere med raketter i rompa altså :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Det finnes/har fantes en rett utenfor Bergen, vet ikke om de holder på enda. Disse irene var større, mørkere og kraftigere pelset. Sånn av egen erfaring, om du vil ha en odde rase bare for å være litt kjerringen mot strømmen og *vise at det fint går an* å feks starte lydighet i høyere klasser, jeg ville valgt en annen... Vært der, prøvd det med en irsk en.

Enig i den! :)

Jeg har jo to settere nå, og trives kjempegodt med de. Vi har oppturer og nedturer i treningen, og dessuten så er det morsomt å bruke hundene til "uvanlinge" ting som lydighet og agility.

Jeg trener lydighet med begge hundene, og agility er noe vi har brukt mye tid på.(ikke på han minste enda, men...) Startet jo lydighet i April, og den debuten gikk ikke så veldig bra. Uansett så var jeg enormt fornøyd, og hele den helga der fikk jeg høre hvor imponert noen folk var, og hvor morsomt det var med en "unvaling" rase" i ringen. Mange som kom bort, og folk ønsket meg lykke til videre fordi neste prøve sikkert kom til å gå bedre..

Tror en setter hadde kommet til å trivdes i hus hos dere, fordi dere lever jo et veldig aktivt liv, og hunden kommer jo derfor til å bli aktiv brukt. Men så er det jo et ganske så stort poeng når det gjelder om dere ikke skal jakte da. Mitt intrykk der er at få oppdrettere vil selge hund til folk som ikke jakter.

Sender deg en pm med no greier forresten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi etter 4 jaktavlede fuglehunder(vorsteh, GS, 2xIS) ikke hatt noen som tenker "fugl, fugl, fugl" hele tiden(ikke mer enn forventet i hvert fall), men det har kanskje noe med at vi ikke akkurat har fyret opp under jaktinstinktet? Synes at mange av de showavlede ISene ser ut som fluffballer da, men har aldri møtt noen selv da.

Blir spennende å se hva du havner på til slutt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, du virker jo som tålmodigheten selv når det kommer til hundetrening - og ikke som noen "streber" som utelukkende jakter på et redskap.

Dette med utstilling: Der kan nok alle setterne stilles ut, men for å få cert så må de ha en minimumsgrad på jaktprøve.

Den var ny! Jeg har ikke sett på/prøvd å gi inntrykk av meg selv som tålmodig, men morsomt at du har den oppfatningen! Dette med utstilling var nytt for meg, men jeg er jo ikke akkurat utlært.. :rolleyes:

Det finnes/har fantes en rett utenfor Bergen, vet ikke om de holder på enda. Disse irene var større, mørkere og kraftigere pelset. Sånn av egen erfaring, om du vil ha en odde rase bare for å være litt kjerringen mot strømmen og *vise at det fint går an* å feks starte lydighet i høyere klasser, jeg ville valgt en annen... Vært der, prøvd det med en irsk en.

Høyere klasser er ikke noe mål, målet er personlig fremgang i treningsteknikk, og forsåvidt også for hunden. Men da i forhold til seg selv, ikke andre. Forventer selvsagt ikke å nå de samme høyder som en BC, verken i LP eller AG. :)

Aha, takk for oppklaring om setter på utstilling :)

En annen ting, angående de "tradisjonelle" springerne. Det er jo veldig individuelt hvor aktive de er. Orry er rimelig aktiv, dog tror jeg hun minste her kommer til å bli hakket "verre". Nettopp dette med å finne den mest aktive i kullet kan ha mye å si, for det er er STORE forskjeller på aktivitetsnivå. Jeg ser veldig ofte rolige og sedate springere, og det hender jeg stusser over hvordan disse hundene og Orry kan være samme rase.

Så ja, poenget mitt var vel egentlig at du antakelig kan få en mer aktiv og mer krevende springer enn Tulla, så lenge man er bevisst på hva man leter etter i både linjer og kull. For det finnes enkelte springere med raketter i rompa altså :)

Kan være stor forskjell også innad i kull, ja. Hva med å si "kan jeg få den verste, mest aktive, intense springeren De har, takk"? :rolleyes:

Ja nemlig! Det er jo det at det fins litt mer "gira" springere enn det Tulla er, og det er jo nettopp derfor jeg fremdeles vurderer de.. Jeg har jo ikke bestemt meg for noe enda, og springer med rakett i rumpa er et godt alternativ! :)

Enig i den! :D

Jeg har jo to settere nå, og trives kjempegodt med de. Vi har oppturer og nedturer i treningen, og dessuten så er det morsomt å bruke hundene til "uvanlinge" ting som lydighet og agility.

Jeg trener lydighet med begge hundene, og agility er noe vi har brukt mye tid på.(ikke på han minste enda, men...) Startet jo lydighet i April, og den debuten gikk ikke så veldig bra. Uansett så var jeg enormt fornøyd, og hele den helga der fikk jeg høre hvor imponert noen folk var, og hvor morsomt det var med en "unvaling" rase" i ringen. Mange som kom bort, og folk ønsket meg lykke til videre fordi neste prøve sikkert kom til å gå bedre..

Tror en setter hadde kommet til å trivdes i hus hos dere, fordi dere lever jo et veldig aktivt liv, og hunden kommer jo derfor til å bli aktiv brukt. Men så er det jo et ganske så stort poeng når det gjelder om dere ikke skal jakte da. Mitt intrykk der er at få oppdrettere vil selge hund til folk som ikke jakter.

Sender deg en pm med no greier forresten..

Takk for PM! Høres hyggelig ut å få ros for å prøve nye ting, spørs jo som du sier, om oppdrettere av rasen også er av den oppfatning..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var igrunnen tre raser jeg så for meg du kom til å tenke på! Jeg må bare si at jeg gleder meg til du får valp altså.. Håper ikke det blir bloggtørke av den grunn! :) Når er det du kanskje ser for deg å utvide flokken? Skal du ha tispe igjen forresten? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var igrunnen tre raser jeg så for meg du kom til å tenke på! Jeg må bare si at jeg gleder meg til du får valp altså.. Håper ikke det blir bloggtørke av den grunn! :) Når er det du kanskje ser for deg å utvide flokken? Skal du ha tispe igjen forresten? :)

Tja, Bjarte må ferdigbehandles før jeg kan si noe sikkert om når, men jeg ser for meg til våren/tidlig sommer en gang. Eller sen sommer/høst, altså om nesten/ca et år. (Tulla vil da være ca 3 år.) Blir tungvindt å ha valp som skal sosialiseres og miljøtrenes (ikke minst det siste) når jeg jobber på hundepensjonat (noe jeg nok kommer til å gjøre neste sommer også). Det blir definitivt tispe, har mistet helt lysten på hannhund (for nå), det er mer praktisk når vi har tispe fra før, og Bjarte vil også helst ha tispe, så da blir det det. Bloggtørke blir det nok sikkert ikke. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns uti fra det du har skrevet at det er springer som passer best. Det var liksom noe veldig viktig som var negativt med de 2 andre rasene også...

Er det noen her inne som har fått vite hvilken raser det er eller? Noen skriver jo: jeg har sett litt på rase nr. 3 og er helt forelsket eks.

Min rekke følge tror jeg, er litt usikker :) :

1)Springer

2) Rase nr.2

3) Rase nr.3

Hehe, samme rekke følge som du har skrevet dem i, er det en grunn for det at du skrev de i den rekke følgen eller bare tilfeldig?

Lykke til med valget, gleder meg til å høre mer om hvilken hunder det er.

Edit: woops, så ikke at rasene stod der oppe jeg gitt :) da har du vel sikkert valgt rase da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Takk for PM! Høres hyggelig ut å få ros for å prøve nye ting, spørs jo som du sier, om oppdrettere av rasen også er av den oppfatning..

Det er veldig hyggelig, og ikke minst fint å tenke tilbake på når man har nedturer i treninga.

Lykke til med rasevalget forresten. Blir spennende å se hva du til slutt faller på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ikke noe særlig til field spaniel, men irsk og springer kjenner jeg litt. Kjenner flere med aktive og turglade springere etter "vanlige" linjer. De er litt tyngre i kroppen, men holder fint føølge med familien min sine jakttrente GS. Så det kan nok hende individ er emr avgjørende ja.. Men tror du har rett: blir det springer nå blir det kanskje springer for alltid? Men er det så galt da? Synes springerne erflott jeg, og hadde det ikke vært for en gjenstridig far så kan det hende jeg hadde sittet med en slik selv (men jeg er mest ute etter turkamerat da, ikke så mye spor ol.)

Generelt er jeg av den oppfatning av jakrhunder skal brukes til det om de skal være i hus. Men det høres ut til at du har en god plan for hva du skal bruke hunden til og den vil, selv om den kanskje ikke blir jakthund, få nok av utfordringer og det kan jo i stor grad veie opp for "mangel" på fugl.

Tror på mange måter spanieler vil passe bedre da de er i større grad avlet for områder som ligger nærmere mot det du ønsker å bruke hunden til. En stående fuglehund skal helst bruke vind, gå stort ut og jobbe selvstendig (det skal vel kanskje igrunn alle hunder?).

(setterne våre har forresten hatt gode av/ på knapper, rolige som noen late sofaputer inne og ville som et duracellbatteri ute. Vi har GS, men setterne er jo relativt like. Mange settere kan også virke "stokk dumme", ting tar tid å lære dem (iallefall de gs vi har hatt) og det krever en del repetisjon. Men dog, kan de det så sitter det godt (om det passer dem da...)

Lykke til, tror både du, hund og gubbe blir fornøyd uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja nemlig! Det er jo det at det fins litt mer "gira" springere enn det Tulla er, og det er jo nettopp derfor jeg fremdeles vurderer de.. Jeg har jo ikke bestemt meg for noe enda, og springer med rakett i rumpa er et godt alternativ! :)

Jeg tittet rundt på andre raser selv når jeg skulle ha hund nr 2 nå, og var innom MYE. Generelt var jeg ute etter en hund som kan brukes til mer eller mindre det meste, med tanke på at jeg har lyst til å prøve litt forskjellig. Jeg har ingen planer om å komme til de øverste klassene i noe som helst, men vil derimot klare egne, personlige mål med treningen min. Springer er jo faktisk en rase som stort sett bare gjør det godt på jakt- og sporprøver, det er ikke mange springere som er høyt oppe på listene i f eks LP eller agility. Det er noen få unntak, og disse blir jo ofte "lovprist" av erfarne springerfolk.

Jeg endte jo på springer igjen, men hovedkravet mitt når det gjaldt å få en ny springer var at jeg skulle ha en aktiv, gjenstandsinteressert, tøff og nysgjerrig valp, med mye pågangsmot og mye motivasjon. Nettopp fordi jeg ønsker å bruke henne til noe (selv om jeg ikke er helt 100 % bestemt sikker på hva ennå). Orry er aktiv og krever en del, men han er ikke drømmehunden rett og slett fordi han er veldig sær på mange områder.

Det er i grunn ikke vanskelig å finne en aktiv og krevende springer, men det avhenger veldig av oppdretteren man velger. Noen avler for det meste "late" eksteriørgode hunder, noen avler hunder som fungerer til begge deler, mens andre igjen avler hunder med målsetning om aktive brukshunder innenfor flere grener. Man er derfor ikke nødt til å velge working springer selv om man vil ha en aktiv springer, de tradisjonelle kan også være aktive til de grader.

Igjen er det jo dette med individuelle forskjeller, så hvis man er klar på hva man leter etter, er det ofte ikke så vanskelig å finne en som tilfredsstiller kravene.

Ja, da var det kanskje nok pjatt fra meg om springer her :)

Og jeg er fortsatt spent på hva du velger til slutt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hilste på en livlig og glad welsh springer spaniel på treningen i går og kom til å tenke på denne tråden. Den var langt mer livlig enn noen show engelsk springer spaniel jeg har møtt (jeg har desverre ikke møtt et eneste individ av den varianten som jeg vil kalle livlig..ikke litt en gang..de har virket halvdøde alle mann. Mulig jeg har hatt uflaks, mulig jeg har andre referanser til hva som er livlig) Men den hunden var altså bare glad og god den, den ville veldig gjerne jobbe for godiser også.Fryktelig gjerne faktisk. Av eier fikk jeg inntrykk av at de jevnt over var sånn. Men jeg har bare møtt et eksemplar så ikke vet jeg :)

Field spaniel aner jeg knapt hva er :) og IS er i mitt lille hode vakre og vimsete snille jakthunder så der har jeg lite å bidra med annet enn et lykke til.

Tipper du blir fornøyd og finner riktig hund av riktig rase uansett hva du ender på jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg leser første innlegget så vil du ha en mer aktiv hund enn springeren du har nå. Vil ikke summen av aktivitet på å ha to springere være nok? To hunder er tross alt mye mer aktivitet enn én.

Jeg har tenkt på det også! Så det er vel kanskje mest derfor jeg fremdeles vurderer springer.. det skal ikke være lett! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du tenkt på Welsh Springer spaniel?

Ja, den har jeg også vurdert. Mange raser jeg har tenkt på, men har klart å komme frem til tre alternativ.

Herregud, jeg drømte i natt at du hadde tenkt å kjøpe deg husky :P

Haha! Husky!? :cry: Ja, det hadde nok vært en fin-fin utfordring! :P

Men nå tror jeg at jeg har bestemt meg for rase, mer står i bloggen, men valget falt på irsk setter. Så får vi se om jeg ombestemmer meg eller ikke.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...