Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjell på pass og trav


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Vet hunden at den passer og at den traver? For fikk tips om å roseog belønne masse når hunden slo over til trav, men ikke når den passet. Er så plaget med at hun passer så og si konstant, og skal trene på å trave under ustilling. Men jeg lurer på om hunden VET nårtid den slår over i pass og trav? At den vil skjønne hva jeg belønner for?

Skrevet

ved pasgang så løfter hunden for- og bag- ben på samme side samtidig, ligner at den lunter , hvorimod trav der løfter den for- og bag- ben fra modsatte side.

Har selv en der er pasgænger.

Skrevet
ved pasgang så løfter hunden for- og bag- ben på samme side samtidig, ligner at den lunter , hvorimod trav der løfter den for- og bag- ben fra modsatte side.

Har selv en der er pasgænger.

Tror ho vet forskjellen, men det ho lurer på er om hunden vet forskjellen, med tanke på at ho skal belønne riktig gangart. Eller tar jeg feil?

Skrevet

Jeg tror hunder er forbausende bevisst på bevegelsene sine når den har blitt vant til at den faktisk kan styre det selv. Når Tinka rygger, feks, har hun en tendens til å svinge mot venstre, og da passer hun hele tiden på å rette seg selv fordi det er større sannsynlighet for å få belønning om hun rygger på en rett linje når vi står front mot front.

Så ja, jeg tror hun skjønner at det er når hun traver at hun får belønning - i alle fall når du har belønnet det noen ganger. :lol:

Skrevet

Ja, jeg tror hunder er klar over ulike gangarter. Jeg har trent min hund til å trave på kommando siden jeg har slitt med det samme som deg: hunden går heller i passgang enn i trav. Jeg har trent det mest når vi har syklet - og i starten hadde jeg både sele og bånd på hunden. Når hun gikk i passgang tok jeg tak i båndet og gjorde henne oppmerksom på at hun skulle trave, og la på kommandoen TRAVE... etter kort tid skjønte hun at det var omslag i gangart jeg mente... Nå kan jeg bare si TRAVE til henne når hun er i passgang, og hun slår om :lol:.

Skrevet

Er det noen som vet hvorfor noen hunder passer mer enn andre? Jeg tror aldri jeg har sett Ike passe noen gang,mens whippeten til ei vennine gjør det veldig ofte.

Skrevet
Er det noen som vet hvorfor noen hunder passer mer enn andre? Jeg tror aldri jeg har sett Ike passe noen gang,mens whippeten til ei vennine gjør det veldig ofte.

Dette lurer jeg på og... Eneste jeg vet er at det hos noen raser er mer vanlig å passe enn hos andre, hos for eksempel engelsk springer spaniel står det til og med i rasestandarden at "i langsom fart er det typisk for rasen at den slår over i passgang".

Skrevet

Passgang er energisparende og mindre belastende. Hunder som har vondt kan finne på å passe mer enn andre har jeg hørt. Noe å tenke på kanskje?

Jeg kan belønne hunden min for å gå fortere og slå over i trav når vi går helt vanlig tur. Det gjør jeg titt og stadig da hun har det med å gå bak meg av og til :P Da går jeg litt fortere selv og når hun slår over i trav så roser jeg og belønner. Håper å få en kommando på det etterhvert. :lol:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg vil tro det går greit å lære en hund forskjell på trav og pass. Tenk bare på hvor bevist man kan få en hest på beina sine. Hvorfor skulle ikke en hund kunne lære seg forskjellen? Og den legger vel selv merke til at den skifter gangart? Så dumme er vel ikke hunder :lol:

Passgang er energisparende og mindre belastende. Hunder som har vondt kan finne på å passe mer enn andre har jeg hørt. Noe å tenke på kanskje?

Men det trenger ikke bety at den har vondt noe sted. Jeg har gjennomført et 320 km langt sledehundløp med en hund som nesten aldri var i trav. Enten galloperte hund eller så passa hun. Iblandt, hvis det gikk akkurat litt fort for pass og litt sakte for trav kunne hun finne på å trave. Og hunden ble skjekka nøye på hvert sjekkpunkt av veterinær (alle hunder blir skjekka) som sa hun var helt fin og jeg har heller aldri sett noe tegn til smerter hverken på løpet eller treninger. Pass er ihvertfall en mer energibesparende gangart. Kanskje derfor en del hunder velger å benytte den? Men, nei, jeg vet heller ikke hvorfor noen hunder passer mye og andre ikke. Ville bare påpeke at det ikke trenger å bety at de har vondt (men det kan selvfølgelig det). Noen hunder er bare sånn.

Skrevet

En Berner Sennen tispe jeg passet en del før, passa neste hele tida. Men tilslutt fikk jeg henne i trav så klikke jeg, fortsatte slik noen ganger så satte jeg komando på det. Hun passer fortsatt men er bare tile å si "TRAAVE" til henne så skifter hun fra pass til trav eller fra galopp til trav :lol: Så det funker nok med de også :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...