Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor oppmerksom er hunden din?


jaktlykke

Recommended Posts

Jeg har en rase som er ekstremt oppmerksom på nye ting. Ingenting unngår Amigos argusøyne og da står han der og kjefter og smeller helt til jeg går fram til gjenstanden og prater med den og lar han snuse på den :rolleyes: Da er det liksom greit.

Det kan være at jakka mi f.eks en dag henger med vranga ut - det ser han med èn gang. Eller at det er kommet nye puter i sofaen.

I dag tok jeg fram en rød brødkurv som har stått innerst i skapet i flere år. Brått hører jeg masse murring fra kjøkkenet og der står Amigo med øyene spent fast i korga og kjefter.

Morsomst var det når jeg hadde en diger treningsball liggende i stua - herregud for et styr det ble med bikkja :rolleyes:

Amigo og ballen

Hvordan er det med deres hunder - legger de merke til og bryr de seg om nye ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar

Tinka får med seg alt av matrelaterte handlinger og lyder. Hvis vi setter inn noe i oppvaskmaskina kommer hun styrtende til for å slikke bort eventuelle matrester (men om vi tar noe ut av oppvaskmaskina gidder hun ikke å bry seg, for da er det jo reint). Hvis noen tar ut osteklokka kommer hun løpende bort og har lyst på, og hvis hun ikke gjør det fra før av så kommer hun i alle fall om vi spør om hun har lyst på ost (enda hun egentlig ligger i dyp søvn). Det gjelder vel egentlig det meste... Skal jeg skylde matskåla hennes, sjekke hvor mye fôr det er igjen i fôrkassa, mister jeg noe mat på gulvet, spør jeg pappa om hun har fått det hun skal ha for kvelden (vi har slutta å si "mat" og "fôr", hun skjønner jo det liksom), egentlig alt som kan kobles til situasjoner hvor hun kanskje muligens kan få mat gjør at hun spretter opp og kommer løpende bort for å se hva som skjer.

Så ja, jeg vil si hun er oppmerksom - men ikke på samme måte som Amigo (artig film forresten!). Da vi tidligere i høst skiftet vinduer og det stod møbler i bortimot hele stua brød hun seg ikke noe om det liksom, hun skulle bare bort til stolen sin og slappe av der litt, hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, slemt gjort å dytte ballen, men utrolig morsomt :D

Men jeg synes ikke "oppmerksom" er helt riktig ord. Jeg tror de aller fleste hunder er oppmerksomme og registrer det meste av nye gjenstander og lukter. Forskjellen ligger i hvor nysgjerrige de er og hvor selvsikre de er.

Hadde min hund stått å bjeffa, dempet osv på en ball ville jeg nok jobbet litt med hunden. I mine øyne er slik atferd uønsket. Det skal holde med litt snusing.

For min del har jeg en hund som tilsynelatende "gir blaffen" i gjenstander, dyr og mennesker, men uoppmerksom vil jeg ikke kalle henne. Ved nærmere studie ser man at hun har stålkontroll på de aller fleste situasjoner og ting. Ho bare utagerer ikke. Unghunden derimot er litt småstressa på nye gjenstander inntil gamla har vist at det ikke er noe farlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være noen "sportspoiler", men jeg synes faktisk ikke det var så festlig video egentlig. Han bruker jo veldig lang tid på å avreagere på en gjenstand som det ikke skulle vært behov for å bruke så lang tid på. Og avreaksjon står vel ikke helt til trusselbildet? Du skriver jo at du må hjelpe han med å avreagere til stadig, så da avreagerer han tydeligvis dårlig. Og det skal ikke være noe kjennetegn for en rase.

Og jeg synes faktisk det er litt synd at hundefolk synes at slikt er festlig. For det er jo en grunn til at hunder ikke avreagerer med en gang. Og det er ikke fordi at de er så oppmerksomme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å se Amigo med ballen er som å se min egen Chessea! Hun er som regel sjeldent redd nye ting, men hun ville sannsnyligvis ha prøvd å bite tak i den store ballen for deretter å prøve å bære den rundt i huset... Noen videre forklaring trengs nok ikke.. :D Rar er hun uansett.

Det er helt snålt, men Chessea merker f.eks. hvis det ligger en stein i oppkjørselen hos naboen ;) "Sånn skal det jo ikke se ut der, derfor må jeg si ifra.."

Forøvrig er ikke min hund av den tøffest typen, så det hadde vært interessant å tatt en MH på henne for å teste hvordan hun avreagerer på f.eks. "spøkelsene". Vi møter sjelden på situasjoner i dagliglivet som gir henne grunn til å reagere veldig unormalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være noen "sportspoiler", men jeg synes faktisk ikke det var så festlig video egentlig. Han bruker jo veldig lang tid på å avreagere på en gjenstand som det ikke skulle vært behov for å bruke så lang tid på. Og avreaksjon står vel ikke helt til trusselbildet? Du skriver jo at du må hjelpe han med å avreagere til stadig, så da avreagerer han tydeligvis dårlig. Og det skal ikke være noe kjennetegn for en rase.

Og jeg synes faktisk det er litt synd at hundefolk synes at slikt er festlig. For det er jo en grunn til at hunder ikke avreagerer med en gang. Og det er ikke fordi at de er så oppmerksomme...

Det kan så være, men stabijen er nokså spesiell i så måte uten at det betyr at det er noe gæernt og sykelig med rasen. Amigo er langt fra enestående i denne måten å reagere på. Alle stabijene jeg har kjennskap til (har snakka med stabijeiere i Norge, Sverige og Nederland) har det på presis samme måten. De boffer og kjefter og kontrollerer når de møter ukjente ting. Det er ganske så rasetypisk og jeg blir ikke så veldig bekymra for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan så være, men stabijen er nokså spesiell i så måte uten at det betyr at det er noe gæernt og sykelig med rasen. Amigo er langt fra enestående i denne måten å reagere på. Alle stabijene jeg har kjennskap til (har snakka med stabijeiere i Norge, Sverige og Nederland) har det på presis samme måten. De boffer og kjefter og kontrollerer når de møter ukjente ting. Det er ganske så rasetypisk og jeg blir ikke så veldig bekymra for det.

Jeg har litt den samme oppfatningen av min rase faktisk. Jeg kjenner igjen mye av det Amigo gjør på filmen i det jeg ser i rasen "min". Jeg ser ikke nødvendigvis frykt eller en dårlig måte å avreagere på, derimot er det en ganske spesiell måte å reagere på i det hele tatt, og jeg vet ikke, men for meg virker det som at det kan være noe rasebetinget. Men som sagt mener jeg også, i alle fall når min hund reagerer på den måten, at hun ikke viser tegn til frykt. Jeg klarer ikke helt å formulere hva jeg tenker om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig er ikke min hund av den tøffest typen, så det hadde vært interessant å tatt en MH på henne for å teste hvordan hun avreagerer på f.eks. "spøkelsene".

Da vi tok MH på Amigo så hadde han full kontroll på begge spøkelsene. Han bjeffa på dem på omtrent samme vis som med ballen så lenge de beveget seg mot ham. Men i samme øyeblikk som de snudde ryggen til ham så gikk han rett bort til dem og sleika dem på hånda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi tok MH på Amigo så hadde han full kontroll på begge spøkelsene. Han bjeffa på dem på omtrent samme vis som med ballen så lenge de beveget seg mot ham. Men i samme øyeblikk som de snudde ryggen til ham så gikk han rett bort til dem og sleika dem på hånda.

Som sagt høres det veldig kjent ut for meg med den måten å reagere på. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, så ut som Amigo ville ha med seg store runde hunden Blå og leke, men så var den bittelitt skummel samtidig. Artig film!

Hunden min er av typen som heller går bort og gjennomlukter nye ting. Eller gamle ting som har vært på nye steder. Når ungene har vært med noen i fjøset, blir de grundig gjennomlest når de kommer hjem. Og når mor kommer hjem fra butikken med ørten handleposer, er det hundens jobb å finne den posen med markies i. Da snuser hun overfladisk over alle posene før hun begraver snyteskaftet til bunns i den riktige. Så setter hun seg fint ned ved den og venter på at belønningen skal stige opp av posen.

Nye ting som ligger ute som muligens kan være leker, blir nærmet seg avventende sprettende, liksom for å sjekke om er det lov eller ikke. Han far ble for sen og rope stopp engang det var en boks 556 som var målet. Da sa det pssjt, og så var den visst ikke så morsom lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hunder som "får med seg alt"... er ofte de usikre hundene, dessverre. For meg viser filmen en hund som er usikker på noe rart, som ikke tør undersøke, og som flykter tvert unna når det skumle gjør noe uventet... jeg ser ikke noe "morsomt" i dette i det hele tatt, for å være litt skarp nå på formiddagen <_<

Hunder som er kontrollfriker, kan bli fenomenale sporhunder og fremragende vakthunder - de er alltid på alerten. Så er det om å gjøre å gi dem nok positive erfaringer på at det er greit å sjekke ut ting, eller at de "overlever" også skumle ting. For å si det slik: Jeg ville IKKE puffet på den ballen... ikke før jeg hadde fått hunden bort, og så kunne puffe ballen vekk fra den. Egentlig gjelder det kanskje litt yngre hunder; at jeg ikke vil forsterke mønstre som flukt etc., men heller prøve å snu det litt og styrke hunden. Har kjent en kontrollfrik selv, og den gikk fra å være meget mørk og mistenksom til å bli trygg på at den - og jeg - ville takle det meste, fordi vi jobbet endel med dette. Men denne hunden var nysgjerrig, og avreagerte lynraskt, og det var utrolig kjekt - det er gode egenskaper det...

Hunder som får med seg "alt om mat"... hehe, retrievere det da? Å ja! En i gata her er spesialist på å få med seg alle tyggegummiene som ungene spytter ut før de går inn skoleporten - og da snakker vi bokstavelig talt om å få dem MED seg, da fortrinnsvis inn i munnen og ned i magen... Det er en litt annen og positiv form for oppmerksomhet, hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lå i sngen sin, så ut som han sov, plutselig løfter han hode, lytter, spretter fort opp og iler mot veranda døra, og begynner å bjeffe som en gal, jeg går for å se, nede i innkjørselen står ei katt(ca 1 1/2 meter under og 2 meter bortenfor verandaen) Kan ikke forstå hvordan han hørte katta.

Da han var i unghund perioden kunne han reagere på ting som i utgangspunktet ikke hørte hjemme på det stedet det lå. Som en jakke som lå på gulvet, kunne passere den flere ganger uten å reagere, og så plutselig var den jakken kjempe skummel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hunder som "får med seg alt"... er ofte de usikre hundene, dessverre. For meg viser filmen en hund som er usikker på noe rart, som ikke tør undersøke, og som flykter tvert unna når det skumle gjør noe uventet... jeg ser ikke noe "morsomt" i dette i det hele tatt, for å være litt skarp nå på formiddagen <_<

Hmm - litt rart i grunn!

Dere kjenner hverken rasen eller hunden min og derfor er det litt snodig at man så bastant kan si at bikkja er usikker og sliter med avreagering på bakgrunn av denne filmsnutten... Jeg viste filmen til en nederlender som er vokst opp med rasen og som har to stykker i dag - han bare lo og sa at dette var helt klassisk stabijoppførsel. Begge hans oppførte seg presis på samme vis. De ER bare slik. Og det samme forteller andre stabijeiere. Graving, matstjeling og dette med at de får med seg alt er særegenheter som kjennetegner rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns folk er altfor kjapp til å rope ulv jeg, skjerpings folkens! Tviler på at Jaktlykke satte inn denne filmen for å skulle få slengt etter seg at hunden er usikker.

At en hund stikker av når det skumle objektet gjør en uventet vendig er vel ikke noe merkelig!?

Twiggy har en utenomjordisk hørsel. Hun hører ALT og det skal kjeftes på. Om natten så kan jeg plutselig hoppe en halvmeter i sengen for da har Twiggy hørt en lyd utenfor som skal varsles. Det som er mest irriterende er at hun skal alltid ha siste ordet, så hun kan ligge og så "boff........................boff.............

.....................boff............" leeeenge :D *skyte lille søtingen pga man er så irritert*

Det positive med det er at hun er så oppmerksom at jeg kan omtrent hviske "Twiggy" når vi er ute, og hun kommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg ser det jeg ser - og har sett atskillige mentaltester av ulike slag, i tillegg til figurantutdannelse, så nei, jeg synes verken jeg eller Nirm bør "skjerpe oss".

Skulle noen skjerpe seg, så bør det vel heller være de som synes filmen er "festlig".... eller de som ikke innser hvor slitsomt det er å være en så lydfryktsom hund at den må bjeffe hele natten på grunn av lyder, og attpåtil fleiper om at man har "lyst til å skyte den" fordi man blir så "irritert".

Kanskje det sier noe om rasen? At en viss mistenksomhet og fluktreaksjon hører med til bildet? Det er bare å se på genetica.se hvordan hele raser kan preges av en bestemt type atferd. Sjekk for eksempel langhåret collie... kontra den korthårede, hvordan et par tiårs avl på utseende har gjort en stor forskjell, også på hvordan langhårscollien var før (en langhårscollie vant bruks-SM på midten av 70-tallet). Avl og hva man synes er "greit" kan prege ting utrolig mye, dersom det får "skli ut" og ikke helt skiller "sunn overlevelsesinstinkt" med "fryktsomhet" eller hva man måtte kalle det. Avreaksjon er imidlertid UANSETT rase viktig, og noe av det jeg ville sett mest på hos en testet hund.

Jeg har hatt hunder som går rett bort til hva det måtte være, så vel som hunder som viser en viss mistenksomhet - men ikke denne flukten. En rase jeg kjenner til, har i sin bakgrunn at de måtte være årvåkne for å unngå skader i en tøff "jobb", og de er kjappe til å stikke unna - MEN like kjappe, dersom de er gode mentalt, til å vende tilbake for å sjekke. Det første er "sikring", det andre viser at frykten ikke stikker særlig dypt. Har også "tidenes vakthund", en kontrollfrik som var ganske "mørk", men det tok omtrent to netter før den innså at morgenavisen som smalt i døra var en "fast lyd" og ikke noe farlig, fordi den evnet å "komme seg raskt" og sortere mellom mulige farer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...men vet dere hva som skjer etterpå da?

Jo - han går bort til ballen, snuser på den og så er den glemt. Ferdig med det. Er det så fryktelig galt det da at han reagerer slik han gjør og skvetter når han ser en uformelig gjenstand? Så lenge han går tilbake til den og lukter og gjør seg ferdig så er det greit for meg. Ballen ble liggende i stua i ukesvis og han brydde seg ikke om den etter det første møtet.

Hvis dere mener at bikkja er nevrotisk så får dere bare mene det.

Hele poenget med tråden min var å spørre om det var andre hunder som hadde like mye "argusøyne" som Amigo. For det dreier seg om forandringer/nye ting som kommer i hus som han ser med èn gang. Han ser dem - boffer på dem - og så glemmer han dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett filmen. og er det bare eg som ser at Amigo logrer og inviterer til leik? Han tar jo den "klassiske" med å slenge ned frembeina som hunder gjer når dei inviterer...

Nå kjenner jeg i tillegg Amigo, og om han skal være en nevrotisk og nervøs hund, ja da trur eg nesten vi må ha det alle sammen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar




  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...