Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor oppmerksom er hunden din?


jaktlykke

Recommended Posts

Jeg har en rase som er ekstremt oppmerksom på nye ting. Ingenting unngår Amigos argusøyne og da står han der og kjefter og smeller helt til jeg går fram til gjenstanden og prater med den og lar han snuse på den :rolleyes: Da er det liksom greit.

Det kan være at jakka mi f.eks en dag henger med vranga ut - det ser han med èn gang. Eller at det er kommet nye puter i sofaen.

I dag tok jeg fram en rød brødkurv som har stått innerst i skapet i flere år. Brått hører jeg masse murring fra kjøkkenet og der står Amigo med øyene spent fast i korga og kjefter.

Morsomst var det når jeg hadde en diger treningsball liggende i stua - herregud for et styr det ble med bikkja :rolleyes:

Amigo og ballen

Hvordan er det med deres hunder - legger de merke til og bryr de seg om nye ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar

Tinka får med seg alt av matrelaterte handlinger og lyder. Hvis vi setter inn noe i oppvaskmaskina kommer hun styrtende til for å slikke bort eventuelle matrester (men om vi tar noe ut av oppvaskmaskina gidder hun ikke å bry seg, for da er det jo reint). Hvis noen tar ut osteklokka kommer hun løpende bort og har lyst på, og hvis hun ikke gjør det fra før av så kommer hun i alle fall om vi spør om hun har lyst på ost (enda hun egentlig ligger i dyp søvn). Det gjelder vel egentlig det meste... Skal jeg skylde matskåla hennes, sjekke hvor mye fôr det er igjen i fôrkassa, mister jeg noe mat på gulvet, spør jeg pappa om hun har fått det hun skal ha for kvelden (vi har slutta å si "mat" og "fôr", hun skjønner jo det liksom), egentlig alt som kan kobles til situasjoner hvor hun kanskje muligens kan få mat gjør at hun spretter opp og kommer løpende bort for å se hva som skjer.

Så ja, jeg vil si hun er oppmerksom - men ikke på samme måte som Amigo (artig film forresten!). Da vi tidligere i høst skiftet vinduer og det stod møbler i bortimot hele stua brød hun seg ikke noe om det liksom, hun skulle bare bort til stolen sin og slappe av der litt, hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, slemt gjort å dytte ballen, men utrolig morsomt :D

Men jeg synes ikke "oppmerksom" er helt riktig ord. Jeg tror de aller fleste hunder er oppmerksomme og registrer det meste av nye gjenstander og lukter. Forskjellen ligger i hvor nysgjerrige de er og hvor selvsikre de er.

Hadde min hund stått å bjeffa, dempet osv på en ball ville jeg nok jobbet litt med hunden. I mine øyne er slik atferd uønsket. Det skal holde med litt snusing.

For min del har jeg en hund som tilsynelatende "gir blaffen" i gjenstander, dyr og mennesker, men uoppmerksom vil jeg ikke kalle henne. Ved nærmere studie ser man at hun har stålkontroll på de aller fleste situasjoner og ting. Ho bare utagerer ikke. Unghunden derimot er litt småstressa på nye gjenstander inntil gamla har vist at det ikke er noe farlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være noen "sportspoiler", men jeg synes faktisk ikke det var så festlig video egentlig. Han bruker jo veldig lang tid på å avreagere på en gjenstand som det ikke skulle vært behov for å bruke så lang tid på. Og avreaksjon står vel ikke helt til trusselbildet? Du skriver jo at du må hjelpe han med å avreagere til stadig, så da avreagerer han tydeligvis dårlig. Og det skal ikke være noe kjennetegn for en rase.

Og jeg synes faktisk det er litt synd at hundefolk synes at slikt er festlig. For det er jo en grunn til at hunder ikke avreagerer med en gang. Og det er ikke fordi at de er så oppmerksomme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å se Amigo med ballen er som å se min egen Chessea! Hun er som regel sjeldent redd nye ting, men hun ville sannsnyligvis ha prøvd å bite tak i den store ballen for deretter å prøve å bære den rundt i huset... Noen videre forklaring trengs nok ikke.. :D Rar er hun uansett.

Det er helt snålt, men Chessea merker f.eks. hvis det ligger en stein i oppkjørselen hos naboen ;) "Sånn skal det jo ikke se ut der, derfor må jeg si ifra.."

Forøvrig er ikke min hund av den tøffest typen, så det hadde vært interessant å tatt en MH på henne for å teste hvordan hun avreagerer på f.eks. "spøkelsene". Vi møter sjelden på situasjoner i dagliglivet som gir henne grunn til å reagere veldig unormalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være noen "sportspoiler", men jeg synes faktisk ikke det var så festlig video egentlig. Han bruker jo veldig lang tid på å avreagere på en gjenstand som det ikke skulle vært behov for å bruke så lang tid på. Og avreaksjon står vel ikke helt til trusselbildet? Du skriver jo at du må hjelpe han med å avreagere til stadig, så da avreagerer han tydeligvis dårlig. Og det skal ikke være noe kjennetegn for en rase.

Og jeg synes faktisk det er litt synd at hundefolk synes at slikt er festlig. For det er jo en grunn til at hunder ikke avreagerer med en gang. Og det er ikke fordi at de er så oppmerksomme...

Det kan så være, men stabijen er nokså spesiell i så måte uten at det betyr at det er noe gæernt og sykelig med rasen. Amigo er langt fra enestående i denne måten å reagere på. Alle stabijene jeg har kjennskap til (har snakka med stabijeiere i Norge, Sverige og Nederland) har det på presis samme måten. De boffer og kjefter og kontrollerer når de møter ukjente ting. Det er ganske så rasetypisk og jeg blir ikke så veldig bekymra for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan så være, men stabijen er nokså spesiell i så måte uten at det betyr at det er noe gæernt og sykelig med rasen. Amigo er langt fra enestående i denne måten å reagere på. Alle stabijene jeg har kjennskap til (har snakka med stabijeiere i Norge, Sverige og Nederland) har det på presis samme måten. De boffer og kjefter og kontrollerer når de møter ukjente ting. Det er ganske så rasetypisk og jeg blir ikke så veldig bekymra for det.

Jeg har litt den samme oppfatningen av min rase faktisk. Jeg kjenner igjen mye av det Amigo gjør på filmen i det jeg ser i rasen "min". Jeg ser ikke nødvendigvis frykt eller en dårlig måte å avreagere på, derimot er det en ganske spesiell måte å reagere på i det hele tatt, og jeg vet ikke, men for meg virker det som at det kan være noe rasebetinget. Men som sagt mener jeg også, i alle fall når min hund reagerer på den måten, at hun ikke viser tegn til frykt. Jeg klarer ikke helt å formulere hva jeg tenker om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig er ikke min hund av den tøffest typen, så det hadde vært interessant å tatt en MH på henne for å teste hvordan hun avreagerer på f.eks. "spøkelsene".

Da vi tok MH på Amigo så hadde han full kontroll på begge spøkelsene. Han bjeffa på dem på omtrent samme vis som med ballen så lenge de beveget seg mot ham. Men i samme øyeblikk som de snudde ryggen til ham så gikk han rett bort til dem og sleika dem på hånda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi tok MH på Amigo så hadde han full kontroll på begge spøkelsene. Han bjeffa på dem på omtrent samme vis som med ballen så lenge de beveget seg mot ham. Men i samme øyeblikk som de snudde ryggen til ham så gikk han rett bort til dem og sleika dem på hånda.

Som sagt høres det veldig kjent ut for meg med den måten å reagere på. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, så ut som Amigo ville ha med seg store runde hunden Blå og leke, men så var den bittelitt skummel samtidig. Artig film!

Hunden min er av typen som heller går bort og gjennomlukter nye ting. Eller gamle ting som har vært på nye steder. Når ungene har vært med noen i fjøset, blir de grundig gjennomlest når de kommer hjem. Og når mor kommer hjem fra butikken med ørten handleposer, er det hundens jobb å finne den posen med markies i. Da snuser hun overfladisk over alle posene før hun begraver snyteskaftet til bunns i den riktige. Så setter hun seg fint ned ved den og venter på at belønningen skal stige opp av posen.

Nye ting som ligger ute som muligens kan være leker, blir nærmet seg avventende sprettende, liksom for å sjekke om er det lov eller ikke. Han far ble for sen og rope stopp engang det var en boks 556 som var målet. Da sa det pssjt, og så var den visst ikke så morsom lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hunder som "får med seg alt"... er ofte de usikre hundene, dessverre. For meg viser filmen en hund som er usikker på noe rart, som ikke tør undersøke, og som flykter tvert unna når det skumle gjør noe uventet... jeg ser ikke noe "morsomt" i dette i det hele tatt, for å være litt skarp nå på formiddagen <_<

Hunder som er kontrollfriker, kan bli fenomenale sporhunder og fremragende vakthunder - de er alltid på alerten. Så er det om å gjøre å gi dem nok positive erfaringer på at det er greit å sjekke ut ting, eller at de "overlever" også skumle ting. For å si det slik: Jeg ville IKKE puffet på den ballen... ikke før jeg hadde fått hunden bort, og så kunne puffe ballen vekk fra den. Egentlig gjelder det kanskje litt yngre hunder; at jeg ikke vil forsterke mønstre som flukt etc., men heller prøve å snu det litt og styrke hunden. Har kjent en kontrollfrik selv, og den gikk fra å være meget mørk og mistenksom til å bli trygg på at den - og jeg - ville takle det meste, fordi vi jobbet endel med dette. Men denne hunden var nysgjerrig, og avreagerte lynraskt, og det var utrolig kjekt - det er gode egenskaper det...

Hunder som får med seg "alt om mat"... hehe, retrievere det da? Å ja! En i gata her er spesialist på å få med seg alle tyggegummiene som ungene spytter ut før de går inn skoleporten - og da snakker vi bokstavelig talt om å få dem MED seg, da fortrinnsvis inn i munnen og ned i magen... Det er en litt annen og positiv form for oppmerksomhet, hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lå i sngen sin, så ut som han sov, plutselig løfter han hode, lytter, spretter fort opp og iler mot veranda døra, og begynner å bjeffe som en gal, jeg går for å se, nede i innkjørselen står ei katt(ca 1 1/2 meter under og 2 meter bortenfor verandaen) Kan ikke forstå hvordan han hørte katta.

Da han var i unghund perioden kunne han reagere på ting som i utgangspunktet ikke hørte hjemme på det stedet det lå. Som en jakke som lå på gulvet, kunne passere den flere ganger uten å reagere, og så plutselig var den jakken kjempe skummel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hunder som "får med seg alt"... er ofte de usikre hundene, dessverre. For meg viser filmen en hund som er usikker på noe rart, som ikke tør undersøke, og som flykter tvert unna når det skumle gjør noe uventet... jeg ser ikke noe "morsomt" i dette i det hele tatt, for å være litt skarp nå på formiddagen <_<

Hmm - litt rart i grunn!

Dere kjenner hverken rasen eller hunden min og derfor er det litt snodig at man så bastant kan si at bikkja er usikker og sliter med avreagering på bakgrunn av denne filmsnutten... Jeg viste filmen til en nederlender som er vokst opp med rasen og som har to stykker i dag - han bare lo og sa at dette var helt klassisk stabijoppførsel. Begge hans oppførte seg presis på samme vis. De ER bare slik. Og det samme forteller andre stabijeiere. Graving, matstjeling og dette med at de får med seg alt er særegenheter som kjennetegner rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns folk er altfor kjapp til å rope ulv jeg, skjerpings folkens! Tviler på at Jaktlykke satte inn denne filmen for å skulle få slengt etter seg at hunden er usikker.

At en hund stikker av når det skumle objektet gjør en uventet vendig er vel ikke noe merkelig!?

Twiggy har en utenomjordisk hørsel. Hun hører ALT og det skal kjeftes på. Om natten så kan jeg plutselig hoppe en halvmeter i sengen for da har Twiggy hørt en lyd utenfor som skal varsles. Det som er mest irriterende er at hun skal alltid ha siste ordet, så hun kan ligge og så "boff........................boff.............

.....................boff............" leeeenge :D *skyte lille søtingen pga man er så irritert*

Det positive med det er at hun er så oppmerksom at jeg kan omtrent hviske "Twiggy" når vi er ute, og hun kommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg ser det jeg ser - og har sett atskillige mentaltester av ulike slag, i tillegg til figurantutdannelse, så nei, jeg synes verken jeg eller Nirm bør "skjerpe oss".

Skulle noen skjerpe seg, så bør det vel heller være de som synes filmen er "festlig".... eller de som ikke innser hvor slitsomt det er å være en så lydfryktsom hund at den må bjeffe hele natten på grunn av lyder, og attpåtil fleiper om at man har "lyst til å skyte den" fordi man blir så "irritert".

Kanskje det sier noe om rasen? At en viss mistenksomhet og fluktreaksjon hører med til bildet? Det er bare å se på genetica.se hvordan hele raser kan preges av en bestemt type atferd. Sjekk for eksempel langhåret collie... kontra den korthårede, hvordan et par tiårs avl på utseende har gjort en stor forskjell, også på hvordan langhårscollien var før (en langhårscollie vant bruks-SM på midten av 70-tallet). Avl og hva man synes er "greit" kan prege ting utrolig mye, dersom det får "skli ut" og ikke helt skiller "sunn overlevelsesinstinkt" med "fryktsomhet" eller hva man måtte kalle det. Avreaksjon er imidlertid UANSETT rase viktig, og noe av det jeg ville sett mest på hos en testet hund.

Jeg har hatt hunder som går rett bort til hva det måtte være, så vel som hunder som viser en viss mistenksomhet - men ikke denne flukten. En rase jeg kjenner til, har i sin bakgrunn at de måtte være årvåkne for å unngå skader i en tøff "jobb", og de er kjappe til å stikke unna - MEN like kjappe, dersom de er gode mentalt, til å vende tilbake for å sjekke. Det første er "sikring", det andre viser at frykten ikke stikker særlig dypt. Har også "tidenes vakthund", en kontrollfrik som var ganske "mørk", men det tok omtrent to netter før den innså at morgenavisen som smalt i døra var en "fast lyd" og ikke noe farlig, fordi den evnet å "komme seg raskt" og sortere mellom mulige farer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...men vet dere hva som skjer etterpå da?

Jo - han går bort til ballen, snuser på den og så er den glemt. Ferdig med det. Er det så fryktelig galt det da at han reagerer slik han gjør og skvetter når han ser en uformelig gjenstand? Så lenge han går tilbake til den og lukter og gjør seg ferdig så er det greit for meg. Ballen ble liggende i stua i ukesvis og han brydde seg ikke om den etter det første møtet.

Hvis dere mener at bikkja er nevrotisk så får dere bare mene det.

Hele poenget med tråden min var å spørre om det var andre hunder som hadde like mye "argusøyne" som Amigo. For det dreier seg om forandringer/nye ting som kommer i hus som han ser med èn gang. Han ser dem - boffer på dem - og så glemmer han dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett filmen. og er det bare eg som ser at Amigo logrer og inviterer til leik? Han tar jo den "klassiske" med å slenge ned frembeina som hunder gjer når dei inviterer...

Nå kjenner jeg i tillegg Amigo, og om han skal være en nevrotisk og nervøs hund, ja da trur eg nesten vi må ha det alle sammen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...