Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor oppmerksom er hunden din?


jaktlykke

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en rase som er ekstremt oppmerksom på nye ting. Ingenting unngår Amigos argusøyne og da står han der og kjefter og smeller helt til jeg går fram til gjenstanden og prater med den og lar han snuse på den :rolleyes: Da er det liksom greit.

Det kan være at jakka mi f.eks en dag henger med vranga ut - det ser han med èn gang. Eller at det er kommet nye puter i sofaen.

I dag tok jeg fram en rød brødkurv som har stått innerst i skapet i flere år. Brått hører jeg masse murring fra kjøkkenet og der står Amigo med øyene spent fast i korga og kjefter.

Morsomst var det når jeg hadde en diger treningsball liggende i stua - herregud for et styr det ble med bikkja :rolleyes:

Amigo og ballen

Hvordan er det med deres hunder - legger de merke til og bryr de seg om nye ting?

  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Hahaha, genial film! ;)

Joy er oppmerksom, ho skal helst si ifra om alle slags lyder, men er ikke så ille på mennesker og ting. Men man merker på hele bikkja hvis ho har oppdaga et dyr.

Baghera derimot, går på lyktestolper! :D

Edit: Ingen av de bryr seg merkverdig om nye ting.

Skrevet

Morsom film. :D Kaizer er veldig oppmerksom på lyder, da blir han fjern og hvis det er ekstra skummelt kan han boffe litt. Men ellers legger han ikke merke til stort.

Skrevet

Tinka får med seg alt av matrelaterte handlinger og lyder. Hvis vi setter inn noe i oppvaskmaskina kommer hun styrtende til for å slikke bort eventuelle matrester (men om vi tar noe ut av oppvaskmaskina gidder hun ikke å bry seg, for da er det jo reint). Hvis noen tar ut osteklokka kommer hun løpende bort og har lyst på, og hvis hun ikke gjør det fra før av så kommer hun i alle fall om vi spør om hun har lyst på ost (enda hun egentlig ligger i dyp søvn). Det gjelder vel egentlig det meste... Skal jeg skylde matskåla hennes, sjekke hvor mye fôr det er igjen i fôrkassa, mister jeg noe mat på gulvet, spør jeg pappa om hun har fått det hun skal ha for kvelden (vi har slutta å si "mat" og "fôr", hun skjønner jo det liksom), egentlig alt som kan kobles til situasjoner hvor hun kanskje muligens kan få mat gjør at hun spretter opp og kommer løpende bort for å se hva som skjer.

Så ja, jeg vil si hun er oppmerksom - men ikke på samme måte som Amigo (artig film forresten!). Da vi tidligere i høst skiftet vinduer og det stod møbler i bortimot hele stua brød hun seg ikke noe om det liksom, hun skulle bare bort til stolen sin og slappe av der litt, hun.

Skrevet

Haha, slemt gjort å dytte ballen, men utrolig morsomt :D

Men jeg synes ikke "oppmerksom" er helt riktig ord. Jeg tror de aller fleste hunder er oppmerksomme og registrer det meste av nye gjenstander og lukter. Forskjellen ligger i hvor nysgjerrige de er og hvor selvsikre de er.

Hadde min hund stått å bjeffa, dempet osv på en ball ville jeg nok jobbet litt med hunden. I mine øyne er slik atferd uønsket. Det skal holde med litt snusing.

For min del har jeg en hund som tilsynelatende "gir blaffen" i gjenstander, dyr og mennesker, men uoppmerksom vil jeg ikke kalle henne. Ved nærmere studie ser man at hun har stålkontroll på de aller fleste situasjoner og ting. Ho bare utagerer ikke. Unghunden derimot er litt småstressa på nye gjenstander inntil gamla har vist at det ikke er noe farlig.

Skrevet

Ikke for å være noen "sportspoiler", men jeg synes faktisk ikke det var så festlig video egentlig. Han bruker jo veldig lang tid på å avreagere på en gjenstand som det ikke skulle vært behov for å bruke så lang tid på. Og avreaksjon står vel ikke helt til trusselbildet? Du skriver jo at du må hjelpe han med å avreagere til stadig, så da avreagerer han tydeligvis dårlig. Og det skal ikke være noe kjennetegn for en rase.

Og jeg synes faktisk det er litt synd at hundefolk synes at slikt er festlig. For det er jo en grunn til at hunder ikke avreagerer med en gang. Og det er ikke fordi at de er så oppmerksomme...

Skrevet

Å se Amigo med ballen er som å se min egen Chessea! Hun er som regel sjeldent redd nye ting, men hun ville sannsnyligvis ha prøvd å bite tak i den store ballen for deretter å prøve å bære den rundt i huset... Noen videre forklaring trengs nok ikke.. :D Rar er hun uansett.

Det er helt snålt, men Chessea merker f.eks. hvis det ligger en stein i oppkjørselen hos naboen ;) "Sånn skal det jo ikke se ut der, derfor må jeg si ifra.."

Forøvrig er ikke min hund av den tøffest typen, så det hadde vært interessant å tatt en MH på henne for å teste hvordan hun avreagerer på f.eks. "spøkelsene". Vi møter sjelden på situasjoner i dagliglivet som gir henne grunn til å reagere veldig unormalt.

Skrevet
Ikke for å være noen "sportspoiler", men jeg synes faktisk ikke det var så festlig video egentlig. Han bruker jo veldig lang tid på å avreagere på en gjenstand som det ikke skulle vært behov for å bruke så lang tid på. Og avreaksjon står vel ikke helt til trusselbildet? Du skriver jo at du må hjelpe han med å avreagere til stadig, så da avreagerer han tydeligvis dårlig. Og det skal ikke være noe kjennetegn for en rase.

Og jeg synes faktisk det er litt synd at hundefolk synes at slikt er festlig. For det er jo en grunn til at hunder ikke avreagerer med en gang. Og det er ikke fordi at de er så oppmerksomme...

Det kan så være, men stabijen er nokså spesiell i så måte uten at det betyr at det er noe gæernt og sykelig med rasen. Amigo er langt fra enestående i denne måten å reagere på. Alle stabijene jeg har kjennskap til (har snakka med stabijeiere i Norge, Sverige og Nederland) har det på presis samme måten. De boffer og kjefter og kontrollerer når de møter ukjente ting. Det er ganske så rasetypisk og jeg blir ikke så veldig bekymra for det.

Skrevet
Det kan så være, men stabijen er nokså spesiell i så måte uten at det betyr at det er noe gæernt og sykelig med rasen. Amigo er langt fra enestående i denne måten å reagere på. Alle stabijene jeg har kjennskap til (har snakka med stabijeiere i Norge, Sverige og Nederland) har det på presis samme måten. De boffer og kjefter og kontrollerer når de møter ukjente ting. Det er ganske så rasetypisk og jeg blir ikke så veldig bekymra for det.

Jeg har litt den samme oppfatningen av min rase faktisk. Jeg kjenner igjen mye av det Amigo gjør på filmen i det jeg ser i rasen "min". Jeg ser ikke nødvendigvis frykt eller en dårlig måte å avreagere på, derimot er det en ganske spesiell måte å reagere på i det hele tatt, og jeg vet ikke, men for meg virker det som at det kan være noe rasebetinget. Men som sagt mener jeg også, i alle fall når min hund reagerer på den måten, at hun ikke viser tegn til frykt. Jeg klarer ikke helt å formulere hva jeg tenker om det.

Skrevet
Forøvrig er ikke min hund av den tøffest typen, så det hadde vært interessant å tatt en MH på henne for å teste hvordan hun avreagerer på f.eks. "spøkelsene".

Da vi tok MH på Amigo så hadde han full kontroll på begge spøkelsene. Han bjeffa på dem på omtrent samme vis som med ballen så lenge de beveget seg mot ham. Men i samme øyeblikk som de snudde ryggen til ham så gikk han rett bort til dem og sleika dem på hånda.

Skrevet
Da vi tok MH på Amigo så hadde han full kontroll på begge spøkelsene. Han bjeffa på dem på omtrent samme vis som med ballen så lenge de beveget seg mot ham. Men i samme øyeblikk som de snudde ryggen til ham så gikk han rett bort til dem og sleika dem på hånda.

Som sagt høres det veldig kjent ut for meg med den måten å reagere på. :D

Skrevet

Jeg kjenner meg også igjen. Theo boffer og "kjefter" av ogtil på nye oppdagelser. Synes det var en morsom snutt med Amigo jeg:)

Skrevet

Hihi, så ut som Amigo ville ha med seg store runde hunden Blå og leke, men så var den bittelitt skummel samtidig. Artig film!

Hunden min er av typen som heller går bort og gjennomlukter nye ting. Eller gamle ting som har vært på nye steder. Når ungene har vært med noen i fjøset, blir de grundig gjennomlest når de kommer hjem. Og når mor kommer hjem fra butikken med ørten handleposer, er det hundens jobb å finne den posen med markies i. Da snuser hun overfladisk over alle posene før hun begraver snyteskaftet til bunns i den riktige. Så setter hun seg fint ned ved den og venter på at belønningen skal stige opp av posen.

Nye ting som ligger ute som muligens kan være leker, blir nærmet seg avventende sprettende, liksom for å sjekke om er det lov eller ikke. Han far ble for sen og rope stopp engang det var en boks 556 som var målet. Da sa det pssjt, og så var den visst ikke så morsom lengre.

Skrevet

Tja, hunder som "får med seg alt"... er ofte de usikre hundene, dessverre. For meg viser filmen en hund som er usikker på noe rart, som ikke tør undersøke, og som flykter tvert unna når det skumle gjør noe uventet... jeg ser ikke noe "morsomt" i dette i det hele tatt, for å være litt skarp nå på formiddagen <_<

Hunder som er kontrollfriker, kan bli fenomenale sporhunder og fremragende vakthunder - de er alltid på alerten. Så er det om å gjøre å gi dem nok positive erfaringer på at det er greit å sjekke ut ting, eller at de "overlever" også skumle ting. For å si det slik: Jeg ville IKKE puffet på den ballen... ikke før jeg hadde fått hunden bort, og så kunne puffe ballen vekk fra den. Egentlig gjelder det kanskje litt yngre hunder; at jeg ikke vil forsterke mønstre som flukt etc., men heller prøve å snu det litt og styrke hunden. Har kjent en kontrollfrik selv, og den gikk fra å være meget mørk og mistenksom til å bli trygg på at den - og jeg - ville takle det meste, fordi vi jobbet endel med dette. Men denne hunden var nysgjerrig, og avreagerte lynraskt, og det var utrolig kjekt - det er gode egenskaper det...

Hunder som får med seg "alt om mat"... hehe, retrievere det da? Å ja! En i gata her er spesialist på å få med seg alle tyggegummiene som ungene spytter ut før de går inn skoleporten - og da snakker vi bokstavelig talt om å få dem MED seg, da fortrinnsvis inn i munnen og ned i magen... Det er en litt annen og positiv form for oppmerksomhet, hehe!

Skrevet

Min lå i sngen sin, så ut som han sov, plutselig løfter han hode, lytter, spretter fort opp og iler mot veranda døra, og begynner å bjeffe som en gal, jeg går for å se, nede i innkjørselen står ei katt(ca 1 1/2 meter under og 2 meter bortenfor verandaen) Kan ikke forstå hvordan han hørte katta.

Da han var i unghund perioden kunne han reagere på ting som i utgangspunktet ikke hørte hjemme på det stedet det lå. Som en jakke som lå på gulvet, kunne passere den flere ganger uten å reagere, og så plutselig var den jakken kjempe skummel.

Skrevet
Tja, hunder som "får med seg alt"... er ofte de usikre hundene, dessverre. For meg viser filmen en hund som er usikker på noe rart, som ikke tør undersøke, og som flykter tvert unna når det skumle gjør noe uventet... jeg ser ikke noe "morsomt" i dette i det hele tatt, for å være litt skarp nå på formiddagen <_<

Hmm - litt rart i grunn!

Dere kjenner hverken rasen eller hunden min og derfor er det litt snodig at man så bastant kan si at bikkja er usikker og sliter med avreagering på bakgrunn av denne filmsnutten... Jeg viste filmen til en nederlender som er vokst opp med rasen og som har to stykker i dag - han bare lo og sa at dette var helt klassisk stabijoppførsel. Begge hans oppførte seg presis på samme vis. De ER bare slik. Og det samme forteller andre stabijeiere. Graving, matstjeling og dette med at de får med seg alt er særegenheter som kjennetegner rasen.

Skrevet

Syns folk er altfor kjapp til å rope ulv jeg, skjerpings folkens! Tviler på at Jaktlykke satte inn denne filmen for å skulle få slengt etter seg at hunden er usikker.

At en hund stikker av når det skumle objektet gjør en uventet vendig er vel ikke noe merkelig!?

Twiggy har en utenomjordisk hørsel. Hun hører ALT og det skal kjeftes på. Om natten så kan jeg plutselig hoppe en halvmeter i sengen for da har Twiggy hørt en lyd utenfor som skal varsles. Det som er mest irriterende er at hun skal alltid ha siste ordet, så hun kan ligge og så "boff........................boff.............

.....................boff............" leeeenge :D *skyte lille søtingen pga man er så irritert*

Det positive med det er at hun er så oppmerksom at jeg kan omtrent hviske "Twiggy" når vi er ute, og hun kommer :)

Skrevet

Tja, jeg ser det jeg ser - og har sett atskillige mentaltester av ulike slag, i tillegg til figurantutdannelse, så nei, jeg synes verken jeg eller Nirm bør "skjerpe oss".

Skulle noen skjerpe seg, så bør det vel heller være de som synes filmen er "festlig".... eller de som ikke innser hvor slitsomt det er å være en så lydfryktsom hund at den må bjeffe hele natten på grunn av lyder, og attpåtil fleiper om at man har "lyst til å skyte den" fordi man blir så "irritert".

Kanskje det sier noe om rasen? At en viss mistenksomhet og fluktreaksjon hører med til bildet? Det er bare å se på genetica.se hvordan hele raser kan preges av en bestemt type atferd. Sjekk for eksempel langhåret collie... kontra den korthårede, hvordan et par tiårs avl på utseende har gjort en stor forskjell, også på hvordan langhårscollien var før (en langhårscollie vant bruks-SM på midten av 70-tallet). Avl og hva man synes er "greit" kan prege ting utrolig mye, dersom det får "skli ut" og ikke helt skiller "sunn overlevelsesinstinkt" med "fryktsomhet" eller hva man måtte kalle det. Avreaksjon er imidlertid UANSETT rase viktig, og noe av det jeg ville sett mest på hos en testet hund.

Jeg har hatt hunder som går rett bort til hva det måtte være, så vel som hunder som viser en viss mistenksomhet - men ikke denne flukten. En rase jeg kjenner til, har i sin bakgrunn at de måtte være årvåkne for å unngå skader i en tøff "jobb", og de er kjappe til å stikke unna - MEN like kjappe, dersom de er gode mentalt, til å vende tilbake for å sjekke. Det første er "sikring", det andre viser at frykten ikke stikker særlig dypt. Har også "tidenes vakthund", en kontrollfrik som var ganske "mørk", men det tok omtrent to netter før den innså at morgenavisen som smalt i døra var en "fast lyd" og ikke noe farlig, fordi den evnet å "komme seg raskt" og sortere mellom mulige farer.

Skrevet

...men vet dere hva som skjer etterpå da?

Jo - han går bort til ballen, snuser på den og så er den glemt. Ferdig med det. Er det så fryktelig galt det da at han reagerer slik han gjør og skvetter når han ser en uformelig gjenstand? Så lenge han går tilbake til den og lukter og gjør seg ferdig så er det greit for meg. Ballen ble liggende i stua i ukesvis og han brydde seg ikke om den etter det første møtet.

Hvis dere mener at bikkja er nevrotisk så får dere bare mene det.

Hele poenget med tråden min var å spørre om det var andre hunder som hadde like mye "argusøyne" som Amigo. For det dreier seg om forandringer/nye ting som kommer i hus som han ser med èn gang. Han ser dem - boffer på dem - og så glemmer han dem.

Skrevet

Har sett filmen. og er det bare eg som ser at Amigo logrer og inviterer til leik? Han tar jo den "klassiske" med å slenge ned frembeina som hunder gjer når dei inviterer...

Nå kjenner jeg i tillegg Amigo, og om han skal være en nevrotisk og nervøs hund, ja da trur eg nesten vi må ha det alle sammen...

Skrevet

Vel, jeg tror ikke mine hunder hadde sett om jeg hadde byttet alt jeg hadde hatt i stuen... De bryr seg egetlig ikke, de hadde bare gått bort til nærmeste sofa og lagt seg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...