Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av rase


maritnorli

Recommended Posts

Hei!

Vi er et par som ønsker oss en hund, men vi syns det er veldig vanskelig å velge hvilken rase!

Det er egentlig ikke så viktig om det er rasehund eller blandingshund, men det er veldig viktig

at den passer godt til oss slik at begge trives.

Har du noen forslag til hvilken hund som kan passe?

Vi liker turer, både i byområder og skog/fjell, men vi jakter ikke.

Vi liker å slappe av i sofaen :)

Vi vil ikke ha en utstillingshund, men en hund for tur, selskap og hygge.

Den må ikke være for stor eller røyte mye for vi har en ganske liten leilighet

Vi er ikke erfarne hundeeiere

Utseendet er ikke så viktig, men vi syns beagle er veldig fin.

Det er kjempebra om dere kan hjelpe!

Tusen takk:)

Marit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beagle er jo en jakthund, og kan etter det jeg har hørt være vanskelig å ha løs pga. sterk lyst til å følge spor. Den er jo også korthåret, og korthårete hunder røyter, og de røyter hår som sitter godt fast i alt som er av tekstiler (det kan selvsagt reduseres en del om man er flink til å børste hunden utendørs, eventuelt bade den en del). Ellers passer den sikkert godt til deres kriterier.

Nå er jeg nybakt lundehundeier, og synes kanskje det også kan være en rase å tenke på. Kan nok røyte litt, men har en kjekk størrelse, og er en veldig fin turkamerat. Den lille pelsen som faller av, er dessuten enklere å fjerne fra tekstiler enn korthår a la whippet og beagle. Dessuten er det en sjelden og fascinerende rase som fortjener å bli tatt vare på. Hun elsker å ligge i sofaen, og er grei å ha løs (der det passer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i skal gå efter en hund der er under kategorien selskabshund eller nogle få af de drivende hunde, da i ikke er interesseret i en hund der evt. jager og der heller ikke er for stor, eller røyter for meget.

her er et par forslag.

Boston terrier ca.6-11 kg det er en aktiv- og god familiehund, der ikke kræver så meget pels stell.

dansk-svensk gårdhund ca 32-39 cm høje, aktiv og god familiehund, meget lærenem og kræver ikke meget pels stell.

Pharaoh hund ca. 53-61 cm høje, er en meget aktiv og intelligent hund, der er livlig og legesyg, men som også elsker at kose med sin familie, som ikke kræver megetprels stell.

Det er bare et par forslag, men tag og evt gå på de forskellige racehundes websites og læs mere om dem. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i skal gå efter en hund der er under kategorien selskabshund eller nogle få af de drivende hunde, da i ikke er interesseret i en hund der evt. jager og der heller ikke er for stor, eller røyter for meget.

her er et par forslag.

Boston terrier ca.6-11 kg det er en aktiv- og god familiehund, der ikke kræver så meget pels stell.

dansk-svensk gårdhund ca 32-39 cm høje, aktiv og god familiehund, meget lærenem og kræver ikke meget pels stell.

Pharaoh hund ca. 53-61 cm høje, er en meget aktiv og intelligent hund, der er livlig og legesyg, men som også elsker at kose med sin familie, som ikke kræver megetprels stell.

Det er bare et par forslag, men tag og evt gå på de forskellige racehundes websites og læs mere om dem. :thumbs:

Faraohund holdes muligens som selskapshund i dag, men gjett om de har jaktinstinktene og -egenskapene i behold!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den avler som min veninde kender, som har avlet pharaoh hunde de sidste 20 år, hans hunde har aldrig jagtet, er lidt nogle pyser.

Og avleren betegner dem mere selv som selskabshunde.

At de aldri har jaktet, handler vel mer om at den formen for jakt man bruker faraohunder til ikke er tillatt i Norden, enn at hundene ikke har instinkter, tenker jeg. At de er pyser, tror jeg ikke de som har sett dem på lure coursing-banen vil være helt enige i... (der jaktinstiktet deres lokkes hørbart fram...)

Uansett tror jeg kanskje ikke trådstarter vil finne faraohunder så appellerende, all den tid beagelen unektelig ser litt annerledes ut (men jeg velger å svare likevel, så tråden "bumpes" og de kanskje får andre tips).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar! Jeg tok testen til canis før jeg laget denne tråden, og jeg syns det kom en del rare svar.

For eksempel fikk jeg opp at beagle ville passe godt, og dette er en hund som jeg har lest mye om og har hatt lyst på, men vet ikke om den passer på grunn av at den har så sterkt jaktinstinkt. Vil den ikke mistrives om den ikke får jakte da?

Her er resultatet av testen minus de som ikke var aktuelle...

Beagle

Chesapeake bay retriever

Dansk-svensk gårdshund

Lapsk vallhund

Norsk buhund

Norsk lundehund

Pinscher

Shiba

Staffordshire bull terrier

Det er jo flere her som dere har nevnt... så nå får jeg bare lese mer å se hva det blir til! Det er jo artig å ha en norsk rase da, og lundehunden ser veldig fin ut:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si at jeg ikke liker testen på canis, den gir kanskje en pekepinn, men jeg hadde aldri valgt rase etter den.

Men DSG kan jo kanskje passe den? Stor hund i liten kropp, tåler mer enn det ser ut som. Kan være med på lange turer, men samtidig få en fridag uten at den flyr på veggen. Den kan nok være krevende for noen i valpeperioden, men sånn hører vel til? Jeg har til gode å møte en agressiv eller en med adferdsproblemer når det kommer til DSG. De går også med de fleste hunder, noen er veldig kjælne, vil sitte på fanget osv osv, mens andre liker heller å være litt for seg selv. Dette er rottefangere, så litt instinkt er det jo. Men fungerer fint som en hund i liten leilighet midt i byen. Tilpasser seg bra gjør den også. Noen kan være litt pinglete når det kommer til vær, og vil kanskje heller være inne en reinværsdag. Men er forskjell fra individ til individ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo flere her som dere har nevnt... så nå får jeg bare lese mer å se hva det blir til! Det er jo artig å ha en norsk rase da, og lundehunden ser veldig fin ut:)

Lundehunden ER kjempefin (heeeeelt objektiv, selvsagt...) - og jeg har knapt opplevd maken til positiv mottakelse (på nett, riktignok) fra andre rasemiljøer enn den jeg har fått blant lundehundeiere. Nå har jeg jo først og fremst min egen lundehund som referanse, og hun har et usedvanlig tydelig språk, og flere spesielle atferder som gjør henne til en spennende, "primitiv" hund å ha - samtidig som hun er lettstelt og lettvint. De er også fine flokkhunder, så om dere vurderer mer enn en hund i framtida, bør ikke en lundehund være noe hinder for dette.

Når det gjelder det å nevne negative sider ved en rase, kan det være et tveegget sverd. Jeg velger likevel å kommentere dem. De finnes hos alle raser, og det er viktig å forberede potensielle eiere på dem, synes jeg, om man er oppriktig opptatt av at rasen skal komme i rette hender. Jeg har bare noen ukers erfaring med rasen, men velger å trekke fram de mindre positive sidene jeg opplever ved rasen.

Lundehunder kan ha sine helseproblemer, det skal være sagt. Min Shiba er (foreløpig) frisk, men mage-/tarmproblemer forekommer det en del av, men i stadig flere tilfeller lar disse seg behandle.

Renslighet kan også være en utfordring for lundehundeiere, etter det jeg har skjønt - men det er de nok ikke alene om blant smårasene (selv om det kanskje ikke snakkes så mye om i andre raser...). Min Shiba er ikke alltid like flink å si fra om at hun må tisse, men nå når jeg har hatt henne i noen uker, har jeg funnet ut når jeg må være litt obs (etter hovedmåltidet), og da har det gått bra.

Om dere fremdeles er interessert i rasen, vil jeg anbefale dere å sjekke ut Norsk lundehundklubbs hjemmesider, og kanskje melde deg inn i lundeforumet på samme side. Der har de et eget underforum for de som lurer på om lundehund er den riktige rasen for dem, og mitt inntrykk er at deltakerne der er både ærlige og informative.

http://www.lundehund.cc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...