Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder med jobbelinjer


siljestokka

Recommended Posts

Vet at noen her på sonen har en golden retriver i fra "working lines" . Hva går dette ut på?.

Hvilke raser er delt inn i "show" og "working" lines. Har tolleren dette.. Hvordan ser disse ut da :icon_redface:

Hvis du foreksempel kjøper en hund fra jobbelinjer, kan du brue den i utstilling da??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder fra working linjer er vel generellt hunder som kommer fra linjer som er avlet på bruksegenskaper, ikke utseende. Vet ikke om det er noen working "utgave" av toller, men det kan godt hende, sikkert noen toller mennesker her inne som vet det :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tolleren er ikke delt inn i show og jobbelinjer, heldigvis :icon_redface: Her kan en og samme hunden både få høye premieringer på utstilling og i forskjellige andre hundesporter. En av de høyest premierte tollerne på jakt i Norge er norsk utstillingschampion for eksempel (og er et arbeidsjern uten like.!) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De rasene jeg kommer på som er delt inn i bruks- /jaktlinjer og showlinjer er schæfer, golden,eng springer spaniel, cocker labrador, tervuren, groendal(?), border collie, aussie.

Som nevnt over ivaretar brukslinjene hovedsakelig egenskapene og derfor er det mangen "stygge", men dyktige brukshunder ute å går...

Dersom man skal drive aktivt med utstilling er det nok greiest å styre unna brukslinjene.

Selvfølgelig kan du stille en hund fra brulslinjer, men man bør vel ikke frvente så fantastiske resultater.

Feks som på jakt labben har jeg møtt individer med krøllete/bølgete pels (bl a Merethes søster) korte bein, laaang rygg, rosêører, gule øyner, oppstoppernese, mangel på underull.

Min erfaring til nå, er at helsen også ivaretaes bedre på brukslinjene, kan jo være en tilfeldighet da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å virke helt dum, hva bør man velge om man skal ha en BC elle aussie som skal brukes til AG og LP da? bruks-linjer eller show-linjer?

Tenker da at bruksegenskapene dems da er gjeting? En venninne av meg sa man brurde velge show-linjer om man kun ville bruke til AG og LP..

(ikke at jeg har planlagt noe BC eller aussie nå da, men bare lurte)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Showlinjer av BC finns knappt i Norge och Sverige. I princip alla hundar som hävdar sig på hög nivå i bruks, lydnad och agility är från vallande linjer. I de länder där det finns en uppdelning (Finland, England, USA, Kanada etc.) verkar det som att i princip alla som tävlar på hög nivå i agility har hundar från arbetande linjer.

När det gäller aussien är rasen i allra högsta grad uppdelad i Norge och Sverige (majoritet showlinjer). Jag skulle absolut välja en som var avlad på arbetsegenskaper om jag skulle ha en lydnads-, bruks- eller agilityhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ironiske er jo at verken malinois eller schäfer, som begge har veldig sterke og veldig atskilte arbeids/brukslinjer, IKKE brukes til sitt opprinnelige formål (eller det stamrasene ble brukt til) - nemlig gjeting :rolleyes:

De brukes derimot til noe helt annet, altså tjenestehund og såkalt brukshund - altså spor/rundering/søk - og er avlet i mange generasjoner for det. Schäferrasen i sin helhet skriver seg fra gjeterhunder som ble avlet vekk fra sitt opprinnelige formål av von Stephanitz, rasens grunnlegger, som ville ha en slik tjenestehund som også hadde et spesifikt utseende. Det var først etter mange år og generasjoner at det etterhvert skilte seg ut i to grener, arbeids- og utstillingslinjer.

Og hvor mange av aussiene brukes rent faktisk til GJETING da? De som gjerne hever hodet og kaller de "andre" for "showlinjer", har svært ofte hunder som brukes til andre hundesporter eller redningshund - men ikke gjeting, er min uoffisielle lille statistikk over x antall bekjente :glare:

Så det er vel egentlig bedre å si at såkalte arbeidslinjer avles med bruksegenskaper slik vi idag ønsker dem høyest, mens man i varierende grad ser bort fra eksteriøret. Hvilket forsåvidt er synd, fordi gode brukshunder trenger gode, velkonstruerte kropper. Det er ikke tilfeldig at man ønsker godt vinklede skuldre, for eksempel, og "riktige" mellomhender - det gir hunder som tåler mer aktivitet uten skader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt interessert i akurat dette med toller. Der er fordi jeg aldri har sett, hørt om eksakte eksempler eller vet om andre som har sett en toller i jaktbruk. Rasen skal jo kunne tiltrekke seg endre ved å lage noen lyder og plaske i vannet, for deretter å hente byttet når jegeren har skutt det. Er det noen som har hørt om, sett eller vet om noen tollere som bruker nettopp denne unike egenskapen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal bare svare litt for aussien jeg..

I Norge er det ikke mange som driver med gjeting med sine aussier, det er noen få, og her er også majoriteten såkalte show-linjer. I Sverige, Finland, Danmark og nedover Europa er det derimot ganske mange som gjeter med sine aussier. Ønsker du linker til hjemmesider om oppdrettere, eller enkeltpersoner som driver med gjeting (og da tenker jeg litt høyere nivå enn å drive kyrne inn i fjøsen, for det greier mange hunder), så kan du få det;)

Nå er aussien en relativt ny rase i Norge, og det er ikke mange hunder her. Det er heller ikke så mange som topper listene akkurat. Mye av det kan jo ha noe med hvem som kjøper aussien, evt hvem de blir solgt til. Nå er det jo en del aussier som er til omplassering fordi de rett og slett ble for mye hund for eierene...Akkurat det er vel en annen diskusjon.

Edit: Pratet med noen dommere på FA her en gang, og fikk en bekreftelse på mine tanker.. Av de gjeterhundene som kommer i gjennom en godkjent FA har de fleste en del WTCH, tjenestehunder, brukschampioner o.l. nært i stamtavla si. Jeg sier ikke at dette er hunder som hvermansen skal ha for å trene litt lydighet eller litt agility, men det er jo noe å tenke over. Spesielt det intrykket dommerene hadde av at mange shcäfere, belgere, aussier o.l. fra "showlinjer" går igjennom som en utstillingsgolden..

red 2: De fleste aussier som er oppdrettet i Norge har showlinjer i seg, i varierende grad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt interessert i akurat dette med toller. Der er fordi jeg aldri har sett, hørt om eksakte eksempler eller vet om andre som har sett en toller i jaktbruk. Rasen skal jo kunne tiltrekke seg endre ved å lage noen lyder og plaske i vannet, for deretter å hente byttet når jegeren har skutt det. Er det noen som har hørt om, sett eller vet om noen tollere som bruker nettopp denne unike egenskapen?

Uten å si noe helt sikkert så mener jeg at de har slike "tollingprøver" i sverige eller danmark hvor man kan melde på tolleren sin for å se om den har det i seg. Alikevel har jeg også forstått det slik at de fleste tollere innehar denne egenskapen enda siden rasen enda er såppass ny, og at atferden (lokke ender ved vannkanten ved å leke rundt) ligger såppass langt ut i huden på hunden at den bare dukker opp av seg selv når den kommer i de rette situasjonene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når det gjelder tolleren så er det mye forkjellig. sånn som hvis jeg går i en park med ender med han her så bryr han seg ikke om endene (noe som er riktig) og en del ender kan begynne å følge etter han. Der er grunnlaget for å trene opp en toller i da apportering under jakt. Men i norge er det ingen som er utdannet til å holde tolling kurs så da må man leie inn instruktør fra sverige eller danmark (noe flere jeg vet om har vært inn epå før), eller dra dit.

Det finnes ingen ren working linje eller show linje på tolleren , men det blir bevisst avlet mer og mer på forskjellig bruksmål ettersom hva oppdretter driver med. F.eks en oppdretter avler tollere for å få frem gode brukshunder med mye motor og gode egenskaper for å brukes i rundering, jakt, tjenestehund o.l . Disse egner seg da bedre enn en oppdretter som ikke bruker hundene sine til annet enn å gå på utstilling og avler bevisst på utseendemessig vinnere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt interessert i akurat dette med toller. Der er fordi jeg aldri har sett, hørt om eksakte eksempler eller vet om andre som har sett en toller i jaktbruk. Rasen skal jo kunne tiltrekke seg endre ved å lage noen lyder og plaske i vannet, for deretter å hente byttet når jegeren har skutt det. Er det noen som har hørt om, sett eller vet om noen tollere som bruker nettopp denne unike egenskapen?

Jeg vet om flere med tollere som bruker hundene sine på denne måten, men siden det er litt lite miljø for det enda så er det ikke så mange aktive. Blant annet oppdretterene til Decoy har gått tollingkurs og holdt litt på med dette, med blant annet faren til Decoy, men de fokuserer mest på "vanlige" jaktprøver siden de må til sverige for å konkurrere i tolling stort sett. Det som gjør tolleren godt egnet til tolling er at de har veldig lekne og livlige bevegelser.

Tollingen foregår ved at fører sitter i skjul og kaster enten en ball, pinne eller lignende som hunden skal apportere, gjerne mange ganger etter hverandre, og skal vekke fuglenes oppmerksomhet. Når fuglene begynner å nærme seg av nysgjerrighet, skal hunden gjemme seg i skjulet sammen med fører og sitte der helt stille. Så lenge fuglene kommer inn mot land skal hunden sitte skjult, men stopper de eller begynner å svømme andre veien skal den ut å lokke/apportere igjen. Apporteringen skal gjennomføres lekent og med hurtige bevegelser, og lekenheten til tolleren er en viktig egenskap for tollingen. Hunden skal helst ikke uti vannet, men løpe langs kanten.

Tollarklubben står det endel om tolling og tollingjaktprøver, og på Trøndertollerne sin side ligger det bilder fra et tollingkurs som var her i Norge i 2005.

Det finnes ingen ren working linje eller show linje på tolleren , men det blir bevisst avlet mer og mer på forskjellig bruksmål ettersom hva oppdretter driver med. F.eks en oppdretter avler tollere for å få frem gode brukshunder med mye motor og gode egenskaper for å brukes i rundering, jakt, tjenestehund o.l . Disse egner seg da bedre enn en oppdretter som ikke bruker hundene sine til annet enn å gå på utstilling og avler bevisst på utseendemessig vinnere.

Men heldigvis så er det mange oppdrettere som fokuserer på begge deler :icon_redface: Jeg håper ikke tolleren blir delt opp på samme måte som f.eks labradoren der det er ganske store forskjeller på show og bruks/jaktlinjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant!

Nå synes ikke jeg det er særlig inponerende med vanlig apportering... det er en treningssak de aller fleste hunder/eiere kan få til (ja, de skal holde løst og masse sånn, men det er tross alt en treningssak der noen hunder har mer potensiale enn andre), men dette med å tiltrekke seg endre er noe annet! Skulle gjerne sett en video eller lydopptak av dette :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ummm... Litt sånn halvveis søvnig og i febertåke:

Tollerens opprinnelige bruksområde var å lokke ender nær stranda, så jegeren kunne skyte dem. Måten tolleren skulle få endene til strandkanten var ved å leke, f.eks. ved at jeger/eier/fører står litt på avstand og kaster en leke el.l. Jeg har merket at Josie kan ha litt sånne tendenser når vi er ved et vann og Josie vil at jeg skal kaste en leke eller en pinne; etter noen repetisjoner med det begynner endene å samle seg så smått nærmere vannkanten.

Når jegeren har skutt sitt "bytte" skal tolleren finne og apportere dette, uten å bite hull i fuglen. Derfor er det nødvendig at de kan bruke nesa, samt apportere i vann.

Sikkert masse jeg har glemt, men det er det jeg klarer å komme på nå :) Vet ikke om det ble noe klarere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, prøv å gjøre noe som HELST i vannkanten nær ender eller andre vannfugler i Oslo-området, så kommer de! Dette fungerer både alene og med en hvilken som helst fugl... :)

Inne ved et vann i Nordmarka kom det til og med svømmende et svanepar etter å ha observert folk fra den andre siden av vannet - de skulle tigge mat gitt, fra "sommerresidensen" sin. Det spørs om det ikke er tigge- og ernæringsvettet til fuglene som trår i funksjon....? Jeg hevet armen og kastet en godbit til hunden nær en andedam, og dermed kom førti ender fossvømmende mot oss; bevegelsen min var tydeligvis noe som lignet noe kjent og kjært.

Så det spørs vel ikke om det er de virkelig ville fuglene som kan tenkes å bli nysgjerrige på en lekende rødtopp. Husker en gang vi gikk på vidda med gamlehundene. De var svært store, og hadde sterke og kontrasterende farger - og vi tiltrakk oss villrein! Som sirklet rundt oss på trygg avstand, og tittet fælt på disse underlige dyrene de neppe hadde sett maken til. En ny jaktform? Villreinjakt med lokkehund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, prøv å gjøre noe som HELST i vannkanten nær ender eller andre vannfugler i Oslo-området, så kommer de! Dette fungerer både alene og med en hvilken som helst fugl... :)

Inne ved et vann i Nordmarka kom det til og med svømmende et svanepar etter å ha observert folk fra den andre siden av vannet - de skulle tigge mat gitt, fra "sommerresidensen" sin. Det spørs om det ikke er tigge- og ernæringsvettet til fuglene som trår i funksjon....? Jeg hevet armen og kastet en godbit til hunden nær en andedam, og dermed kom førti ender fossvømmende mot oss; bevegelsen min var tydeligvis noe som lignet noe kjent og kjært.

Så det spørs vel ikke om det er de virkelig ville fuglene som kan tenkes å bli nysgjerrige på en lekende rødtopp. Husker en gang vi gikk på vidda med gamlehundene. De var svært store, og hadde sterke og kontrasterende farger - og vi tiltrakk oss villrein! Som sirklet rundt oss på trygg avstand, og tittet fælt på disse underlige dyrene de neppe hadde sett maken til. En ny jaktform? Villreinjakt med lokkehund?

Hehehheee... jeg hadde akkurat samme opplevelse i sommer oppe ved Storøyungen på Romeriksåsen. Jeg var der for å kaste ball til hunden ut i vannet sånn at hun fikk trimmet seg litt. Jeg hadde holdt på ei stund da det kom en andemor med 11 unger på slep svømmende rett mot oss. Hun passerte med ungene bare meter fra min svømmende hund, og de la seg fint tilrette for å hvile bare 7-8 meter fra der jeg lekte med dyret ;). Og min hund er da ikke akkurat noen toller *flir*.

Ellers opplevde også jeg en gang på Norefjell å bli omringet av en diger reinsflott som nok lurte på hvilke rare kreaturer vi var - jeg og mine to hunder... ;). De stod vel bare rundt 20 m fra oss og glodde... hehehehe... skal se også briarden egner seg som reinsdyrlokkehund :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar hvilken som helst hund kan leke i vannkanten med en pinne, og tiltrekke seg nysgjerrige ender (for hvis man ser poenget med min lille historie, så er poenget ikke å ta feil av tamenders atferd overfor en toller, kontra dette med ville dyrs nysgjerrighet - som villreineksemplet gir) så da blir jo tollerens største arbeidsområde egentlig søks- og apporteringsbiten da?

Det interessante er jo det såkalt "opprinnelige" bruksområdet. Se på kontinentale fuglehundraser, som gjerne hadde et bredere bruksområde enn de engelske - og hvordan de tilpasses i Norge til høyfjellsbruk, mens man i Sverige har egne prøver for vorsteher og münsterländerne iallfall. Så hva er "opprinnelig" - og er nye bruksmåter for eksempel jaktlig noe "bedre" enn det å bruke hunder til agility eller sporing? For det har jo, på noen raser, endel betydning for hva raseklubbene vil anbefale av kull, for eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...